Kolon er etskrifttegn, hovedsakelig brukt for å innlede et direktesitat eller utsagn og for å innlede en oppramsing eller presisering. Kolon skrives som:.
For å si det med Ibsen: «Evig eies kun det tabte.»
Klærne var i mange farger: rød, grønn, gul og blå.
Ordet «kolon» kommer fra latincolon (flertallcola) og gresk κῶλον, med betydning «lem, medlem».
Kolon brukes i forbindelse med direkte tale og for å innlede et sitat eller et tankeutsagn.
Han sa: «Jeg har vært hjemme i hele dag.»
Kari tenkte umiddelbart: «Dette greier jeg aldri!»
Ved slike sitat skal det alltid være stor bokstav etter kolonet, selv om det opprinnelige sitatet ikke har stor bokstav. Liten bokstav brukes imidlertid dersom en siterer enkeltord eller -uttrykk.
Bøker du bør ha lest: Sult, Pan, Mysterier, Victoria.
Når det som følger etter kolonet ikke er enhelsetning (fullstendig setning) skal den innledes med liten bokstav. Navn skrives med stor bokstav på vanlig måte. Det skal brukes komma og ikke kolon når en oppramsing starter med f.eks, dvs eller nemlig:
Mange land har monarki, f.eks Norge, Sverige og Danmark.
I punktoppstillinger brukes kolon på samme måte som i sammenhengende tekst. En bruker vanligvis en blank linje før første punkt.
Klokkeslett skrives vanligvis på norsk med punktum eller uten skilletegn. Den internasjonale standardenISO 8601, som Norge har anerkjent, angir imidlertid skrivemåten for et tidspunkt som hh:mm:ss.
Det internasjonale fonetiske alfabetet definerer et spesielt kolon-tegnː laget av to trekanter for å representere en lang vokal eller konsonant ilydskrift. Mange ordbøker bruker imidlertid vanlig kolon.
