Kohen (ellerkohein;hebraisk:כֹּהֵן,kohén, «prest», flertallכֹּהֲנִים,kohaním, «prester») er det hebraiske ordet for «prest», benyttet i referanse til detaronske presteskap.Levittiske prester, ellerkohaním, er tradisjonelt forstått og vedHalakhá (den religiøse forpliktelse) påkrevd å være direkte etterkommer på farssiden fra den bibelskeAron, bror tilMoses. Kohen, Kohn eller Cohen (eller i andre former) var blant de mest vanlige etternavnene på europeiske jøder; blant engelske jøder utgjorde det rundt 3 prosent.[1]
I løpet av tiden datempelet i Jerusalem eksisterte utførte kohanim pliktene med ofringer daglig og på helligdagene (jamim tovim, «gode dager»).[2] Enkohen gadol var en yppersteprest og var den eneste som hadde tillatelse til å gå inn i «det helligste av det hellige» i tempelet en gang i året, det vil si påjom kippúr («forsoningsdagen»).[3]
I dag har kohanim mindre særskilt status innenrabbanittisk ogkaraittisk jødedom, og er bundet av restriksjoner i henhold tilortodoks jødedom, men de uttaler velsignelser når det holdes festivaler og de spiller en rolle i forbindelse med seremonier for små barn. Mannlige medlemmer av disse slektene har en særskilt status og er underlagt visse restriksjoner. De har retten til først å bli kalt opp til å lese fraTora-rullene. De vil også ved visse anledninger delta i resitasjonene av den kohanistiske velsignelse[4] isynagogen.
Jødiske menn som er kohanim tilhører flere forskjellige Y-kromosom (Y-DNA)-haplogrupper.[5]