Knut Wigert | |||
---|---|---|---|
![]() Knut Wigert som John Gabriel Borkman i Nationaltheatrets oppsetning fra 1979 Foto: Frits Solvang | |||
Født | Knut Kirsebom 3. okt.1916[1] ![]() Skien | ||
Død | 14. juni2006[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller,teaterskuespiller,filmskuespiller,motstandskjemper ![]() | ||
Utdannet ved | Royal Military College, Sandhurst | ||
Ektefelle | Sofie Helene Wigert (1951–1989) Vera Dietrichson Burkoff (1991–2006) Eva Nordlie (1942–1946) | ||
Søsken | Sonja Wigert | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Haakon VIIs 70-årsmedalje Kommandør av St. Olavs Orden Ibsenmedaljen (1994) Oslo bys kulturpris (1992) St. Olavs Orden | ||
IMDb | IMDb | ||
Knut Kirsebom Wigert (født3. oktober1916 iSkien, død14. juni2006 iOslo) var en norsk skuespiller, motstandsmann, riksmålsforkjemper og skipsreder. Han ble ansett som en av landets fremste tolkere avIbsens ogShakespeares dramaer.
Hans foreldre var major Sigvald Hansen (1881–1954) og Carmen Fransciska Christina Kirsebom (1887–1951). Han var bror av skuespiller og motstandskvinneSonja Wigert (1913–1980) og av ingeniør Erik Wigert (1923 - 2018).
Han var gift tre ganger, først i 1942, da han giftet seg i London med sekretær ved Londonregjeringen, Eva Agathe Nordlie (1915–2000)[2] som var datter av den kjente murer og HøyreformannArthur Nordlie. Efter krigen giftet han seg i 1951 med skipsreder og riksmålsaktivistSofie Helene Wigert (1913–89), som var datter av skipsrederRudolf Olsen og datterdatter av skipsreder Rolf Andvord (1848–1906). Knut hjalp henne med skipsrederiet og aktivismen ellers. Efter hennes død giftet han seg i 1993 med Vera Dietrichson Burkoff (1929–2007), datter av skipsreder Vitali Burkoff (1897–1969) fra Arkhangelsk og Randi Vestvold (1905–89). Hans tredje hustru skrev to biografier om ham.
Wigert fikk med sin søsters hjelp[3] innpass påCentralteatret i1937 i en statistrolle som «Bassanio» iKjøpmannen i Venedig. Han fikk fast engasjement vedNationaltheatret i1938, hvor han debuterte iFinn HalvorsensAbrahams offer og fikk svært gode kritikker. Han spilte «Leander» iLudvig HolbergsHenrik og Pernille og «Tom» iGlassmenasjeriet. Videre spilte han i MolièresTartuffe ogAlexander KiellandsTre par. Sin første Ibsen-rolle hadde han som «dr. Fjeldbo» iDe unges forbund, så fulgteJean-Paul SartresSkitne hender,Candide,Romeo, «Mortimer» iMaria Stuart, keiser Julian iKejser og Galilæer (kritikerprisen). Han spilte iFinn HavrevoldsUretten, og videre iKatt på hett blikktak,Spansk trekant,Somerset MaughamsCirkelen, «Rosmer» iRosmersholm,Dødsdansen avAugust Strindberg, «Leicester» iMaria Stuart,Hamlet, «assessor Brack» iHedda Gabler, «Helmer» iEt dukkehjem,Peer Gynt, «Daniel Hejre» iDe unges forbund,Seks personer søker en forfatter avLuigi Pirandello (i Ingmar Bergmans regi), «kong Filip» iDon Carlos,John Gabriel Borkman, «Big Daddy» iKatt på hett blikktak,Agilulf den vise iHans E. Kincks drama med samme tittel, og «sir Milne» iUnderskriften, for å nevne noen av hans mer fremtredende roller. Han gikk av med pensjon på Nationalheatret i 1986.
Knut Wigert var også engasjert vedNRKFjernsynsteatret, hvor han spilteKong Lear,John Gabriel Borkman, billedhugger Rubek iNår vi døde vågner, assessor Brack iHedda Gabler,Bygmester Solness ogFrithjof Nansen. Han spilte også Rosmer iRosmersholm i London for BBC sammen medPeggy Ashcroft. Ved filmen hadde han roller i norske produksjoner somTante Pose,Tørres Snørtevold (1940),Englandsfarere (1946),Ransom (1975) ogHöstsonaten (1978).
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940, spilte Knut Wigert iMoren sammen med Johanne Dybwad. Like etter dro han til Trondhjem hvor han var en kort periode med Trøndelag teater, før han rømte til Sverige i 1941. Derfra dro han gjennom Russland, Palestina, Suez-kanalen, rundt Afrika og kom til London tre måneder senere. Der kom han med iKompani Linge som var representert med 16 mann under britisk kommando under angrepet på tyske styrker i Måløy 3. juledag 1941. I en fjernsynsfilm fra1987 fortalte han omMåløyraidet, fra forberedelsene iSkottland til selve raidet og følgene det fikk forAdolf Hitlers disposisjoner. Han ble senere utdannet til kommandosoldat ved Sandhurst Military Accademy. Han gikk inn på repertoar på Nationaltheatret da han kom hjem i 1945.
Knut Wigert var i likhet med sin kone nummer to,Sofie Helene Wigert, ivrig forkjemper for riksmålet, og satt som formann forRiksmålsforbundet fra1974 til1983. Han var medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur. Han stilte seg i spissen for en landsomfattende nei-kampanje mot innføring avsamnorsk –Foreldreaksjonen mot samnorsk – noe som resulterte i at Stortinget modererte denne politikken.
Knut Wigert var initiativtageren til opprettelsen avIbsenmuseet (Oslo). I 1989 gikk han opp i Arbiensgate hvor det den gang var kontorer og leiet et par rom der. Men senere fikk han leiet hele leiligheten til kr. 15 000 i måneden. Sammen med kona Vera Dietrichson skaffet han midler til restaurering av leiligheten, ved å lage en intimscene der de spilteByggmester Solness,Hedda Gabler og 5. akt avPeer Gynttil stor publikumsoppslutning. Leiligheten ble delvis tilbakeført slik den var på Ibsens tid, og i 1994 ble den formelt overlevert til Norsk Folkemuseum som ivaretok den daglige driften. Wigert døde iIbsenåret 2006, da det det bevilget 23 millioner kroner til fullstendig renovering av leiligheten, som i tillegg fikk en utstilling. Samtlige av Ibsens møbler er også på plass.
I 1988 ble Knut Kirsebom Wigert utnevnt til kommandør avDen Kongelige Norske St. Olavs Orden, for fortjenester for norsk scenekunst.