Knurr | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Eutrigla gurnardus Linnaeus,1758 | |||
Populærnavn | |||
knurr[1] (gråknurr, prest, ryt, rinald, snork, svintryt) | |||
Hører til | |||
knurrfamilien, Platycephaloidei, ulkefisker | |||
Økologi | |||
Habitat: | hav | ||
Utbredelse: | øst iNord-Atlanteren |
Knurr (Eutrigla gurnardus) er en fiskeart iknurrfamilien. Den blir også kalt vanlig knurr eller gråknurr.
Knurren kan bli inntil 60 cm lang og 1,2 kg. Hodet er høyt og kroppen smalner bakover mothalefinnen.Brystfinnene er kortere ennbukfinnene. Den har benknuter langssidelinjen og ved basis avryggfinnene. Fargen kan variere fra grå til brun, men buken er alltid lys. Knurren ligner pårødknurr men kan skilles fra den på benknutene og de korte brystfinnene.
Knurren er enbunnfisk som liker seg på sandbunn, men finnes også på mudder- og steinbunn. De fremste to-tre finnestrålene i bukfinnene er frie og bevegelige, og smakssensorene ytterst på finnestrålene benyttes under næringssøk på bunnen. Om natten kan knurren svømmepelagisk nær overflaten på jakt etter mat. Man finner den vanligvis fra 10 til 150 meters dyp.
Undergytingen i april-august gyter hver hunn inntil 300 000 egg som klekkes etter omtrent fem døgn.Yngelen lever pelagisk til de er 3 cm lange og blir deretter bunnlevende.
Knurren lever avkrepsdyr,flerbørstemarker og småfisk.
Navnet knurr kommer av at den lager en markant knurrende lyd ved hjelp av sammentrekninger isvømmeblæren om den føler seg truet.
Knurren finnes itempererte havområder. I østlige deler avAtlanterhavet, fraMadeira og nordover tilNorge ogIsland. I vestlige deler avØstersjøen og iMiddelhavet ogSvartehavet.
I Norge er knurren vanlig langs kysten nord tilTrondheim, men finnes også videre nordover tilFinnmark.[1]
Kjøttet er velsmakende, hvitt og fast. I Norge foregår ikke nevneverdig kommersielt fiske etter knurr – den blir i hovedsak fisket sombifangst itrål eller påline. Ellers i Europa, fortrinnsvis på kontinentet, bedrives kommersielt fiske av arten i mindre grad.