| Knud Leem | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. feb.1697 | ||
| Død | 27. feb.1774 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist,prest,misjonær | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Niels Leem | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Knud Nielsen Leem[1] (døpt påLepsøy iHaram prestegjeld13. februar1697, død27. februar1774) var en norskprest,misjonær ogspråkforsker.
Knud Leem var sønn av Niels Leem som varsogneprest iHarams prestegjeld og kone AnneBugge. Han ble gift med SofiaRuberg i 1733.
Leem tok examen artium i Norge som privatist og ble student iKøbenhavn i1713, hvor han tok sin cand. teol. grad i1715.Etter oppfordring fra «samenes apostel»Thomas von Westen ble han i1725 kalt til arbeid sommisjonsprest iPorsanger ogLaksefjord sogn iFinnmark. I1728 ble hansogneprest iAlta og i1734 iAvaldsnes i Rogaland.
Fra1752 fungerte han somtitulær professor og leder ved det gjenopprettedeSeminarium lapponicum Fridericianum vedTrondheim katedralskole.Seminaret hadde tidligere eksistert med von Westen som lektor 1717-1727, men ble nå gjenopprettet samme år for å utdanne prester, misjonærer og lærere til arbeid blant den samiske befolkningen i Nord-Norge. Det ble igjen nedlagt etter Leems død. I likhet med Thomas von Westen var Leem av den formening at misjonærer og prester burde benytte samisk språk i møte med samene. Misjonskollegiet og andre myndigheters holdning til dette spørsmålet vekslet flere ganger gjennom 1700-tallet.
Knud Leem introduserer sitt vitenskapelige studium avsamisk, med engrammatikk fra 1748, og enordbok fra 1756, som i 1768 ble utvidet til en stor samisk – dansk – latinsk ordbok. Leem var også i en periode leder forSeminarium Lapponicum, og samarbeidet medAnders Porsanger. Knud Leems grammatikk (1748) vitner om god innsikt i samisk, og boka står i sin retning og ordning ikke tilbake for andre lingvisters grammatiske verker i samtida. Leem har ei stammeklasseinndeling som er ganske lik den vi opererer med i dag. Han kommenterer ogsåstadievekslingen, men mer som en tendens enn som en språkelig regel. Leem bygde på språket iPorsanger, det vil si en østligdialekt avnordsamisk. Ordbøkene hans inneholder ordmateriale som fortsatt er interessant for språkvitenskapen. HvorKonrad Nielsens ordbok legger hovedvekten på dialektene iPolmak,Karasjok ogKautokeino, utfyller Leems ordlister det totale bildet av de nordsamiske dialektene.
Knud Leems samling av norske dialektord ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i 1923 under tittelenProfessor Knud Leems norske maalsamlingar fraa 1740-aari.
Med en oppvåknende interesse forraritetskabinetter kom Leem stadig borti antikvariske gjenstander. I 1746 skrev biskop Kærup til Leem og anmodet ham om ”en vedAugvaldsnes Kirkes Restauration fundet Antiqvitet af Vox, 6 Pd. vægtig, med gamle Karakterer paa, for at han selv kunde undersøge, om den var verd at nedsende, hvis ikke vilde han indsætte den i sit lidet Musæum blandt de andre Augvaldsneses Rariteter.”[2]
Leems viktigste utgivelse er imidlertid hans topografiske verkBeskrivelse over Finmarkens Lapper deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, (1767), som var forsynt med hovedsakelig naturvitenskapelige anmerkninger av biskop Gunnerus og en større religionshistorisk studie vedErich Johan Jessen-Schardeböll, basert på et manuskript avHans Skanke. Her beskriver Leem både liv og levesett blant samtidens samer, deres klesdrakt og draktskikker, mat og tilberedningsmetoder, jakt, fiske og jaktredskaper, sjamanisme og folketro, m.m.. Et rikt, men i mange tilfeller fortegnet illustrasjonsmateriale, er med på å gjøre skriftet til den beste dokumentasjon vi har omkring eldre, samisk kultur, samtidig som boka regnes med blant de fremste topografiske verkene som ble publisert i Norden på 1700-tallet.