| Knud Bull | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Maleri av Jacob Calmeyer | |||
| Født | 10. sep.1811[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 23. des.1889[2][3][4][5] (78 år) Sydney | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Søsken | Ole Bull[6] Georg Andreas Bull[6] Edvard Storm Bull | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Aktive år | 1831–1889 | ||
| Kjente verk | The wreck of 'George the Third' | ||
Knud Geelmuyden Bull (1811–1889) var en norsk maler og eventyrer som utvandret til Australia.
Han var bror av fiolinisten og komponistenOle Bull og arkitektenGeorg Andreas Bull. Deres bestefar var Ole Bornemann Bull, apoteker og eier avSvaneapoteket i Bergen. Familien eide landstedetValestrand påOsterøy med 15 husmannsplasser, en tidligerefogdegård, tidligere eid avMunkeliv kloster påNordnes.
Knud Bull var det man kaller «familiens sorte får». Som barn viste han evner for tegning og maling, og allerede som 15-åring var han elev hos datidens mest kjente norske maler,I. C. Dahl. Han fikk aldri noen formell utdannelse som maler, men dro i 1833 tilDresden for å opprette et elevforhold til I. C. Dahl, som hadde et professorat der. Oppholdet i Dresden varte imidlertid ikke lenge, og Knud vendte hjem til Bergen, hvor han prøvde å skape seg en karriere som maler, men uten å lykkes helt og fullt.
På slutten av 1830-tallet var han også på farten rundt i Europa. Han traff sin bror Ole i London i 1837 (hvor Ole også hjalp Knud med penger), og han var i 1843 i Stockholm for å prøve å skaffe seg noen maleroppdrag. Finansielt må Knud Bull imidlertid ha hatt problemer.
Han forsøkte seg somfalskmyntner, men mislyktes. Han skal ha tegnet og forsøkt å få trykt norskedalersedler, idet han utga seg for å være representant forNorges Bank. En trykkplate med hundredalersedler var bestilt hos en engelsk gravør, og 2400 ark spesialpapir var innkjøpt. Men gravøren fattet mistanke og anmeldte ham til politiet. 19. desember 1845 ble han frunnet skyldig i falskmyntneri og dømt i Central Criminal Court i London til 14 års straffarbeid i Australia. Den norske regjering antok at Bull og hans medsammensvorne hadde tatt sikte på å trykke opp 200.000 hundredalersedler, altså 1/5 av Norges driftsbudsjett.
Straffen lød slaveri og forvisning. Knud ble ført i lenker om ombord på fangeskipetJohn Calvin, en bark på 510 tonn, bygget i 1839. 190 fanger i lenker under dekk fulgte med på turen til Australia.
Knud ankom førstNorfolk Island, men havnet etter hvert iHobart, hovedstaden påTasmania. Der var han heldig og slapp på grunn av en byråkratisk bommert fri før tiden, trass i et mislykket fluktforsøk.
I 1852 møtte han Mary Ann Bryen, en straffedømt engelsk kvinne. De giftet seg og fikk fem sønner: Edward Knud, Ole, Johan Storm, Alfred Johan og Joseph Jens. Johan døde som toåring; de fire andre sønnene begynte alle å male. Knud Bull forsøkte å tjene til livets opphold som maler av portretter og landskapsmalerier. Han virket i tillegg som tegnelærer ved flere av skolene i Hobart.
Det var få etablerte kunstnere i Australia på denne tiden, og Knud Bull ble en av grunnleggerne av en australsk kunsttradisjon etter europeisk modell. Han vendte aldri tilbake til Norge.
Knud Bull var praktisk talt ukjent i Norge inntilRagnar Kvam jr. og hans ektefelle, journalistenSidsel Wold, kom over noe arkivmateriale i Tasmanias hovedstad Hobart. Dette førte til at bokenStraffen ble utgitt. Den kom ut i 1999.
Få av hans malerier finnes i Norge.Oslo Bymuseum er i besittelse av et maleri: «Udsigt fra Tuengen».