Bonifatius VIII utnevnte ham i 1295 til biskop avComminges, og fire år senere (1299) til erkebiskop avBordeaux. I sin tid som erkebiskop ble han sannsynligvis personlig venn med den franske kongenFilip IV den smukke. Han ble imidlertid ikkekardinal.
Da Bertrand ble utnevnt til pave i 1305 befant han seg i Bordeaux. Han ble sterkt oppfordret av kurien til å komme til Roma, men valgte å bli i Frankrike og la seg krone til pave iLyon, i en storslått seremoni der også kong Filip den smukke var til stede. Det skal ha vært Filips påvirkning som førte til at pave Klemens V flyttet pavestolen til Frankrike, først tilBordeaux ogPoitiers, så tilAvignon i1309.
Noe av det første Klemens V utrettet som pave var å utnevne hele ni franskekardinaler. I begynnelsen av1306 presenterte han en nytolkning av de paveligebulleneClericis Laicos slik at de delene som kunne ha relevans for den franske monarken, ikke lenger fikk noen betydning. Dessuten gikk han langt i å trekke tilbake de to bulleneUnas Sanctam, som var blitt utstedt av paveBonifatius VIII og som var særlig skadelige for kong Filips offensive regentskap.
Ved en i Poitiers den 12. august 1308 utferdiget bulle kaltRegnans in caelis lot Klemens sammekalle til et concilium (allment kirkemøte) iVienne. Klemens' samling av møtetsdekreter, forøket med egnedekretalier, er kjent under navnet «de klementinske dekretalier» og var av ham ment å utgjøre dekretalenes syvende bok, men dette ble stadfestet først av hans ettertreder.
Det ser ut til at Klemens V i hele sin tid som pave bestrebet seg på å tekkes den franske kongen, og dermed lot seg bruke som et redskap for den franske kongemakten. Dette var et klart brudd med tidligere pavers politiske linje.[2] Han anses av noen historikere å ha vært en av de dårligere paver. Bak kritikken vat blant annet dennepotisme som han utøvet ved utnevnelsene til forskjellige poster. Som ett eksempel fikk i hans pontifikat fem av hans slektninger rang somkardinaler. Kritikken gjelder også den ettergivenhet han utviste mot det franske kongehuset. IDen guddommelige komedie kallerDante Klemens V for«et får uten lov» (Inferno, 19. sang).
Klemens Vs forhold tilHenrik VII av Tyskland var i utgangspunktet godt. Men etter påtrykk fra den franske kongen, Filip, begynte pave Klemens V etter hvert å distansere seg fra Henrik.
Klemens var den paven som sendteJohannes av Montecorvino til Beijing/Khanbaliq for å virke iKina, og sørget for at han ble konsekrert til erkebiskop.
