Kjevemunner er en samlebetegnelse for devirveldyrene som harkjever, dvs. alle virveldyr med unntak avslimåler ogniøyer.Selv omgruppen er mindre kjent enn virveldyr (enoverordnet enhet) eller f.eks.bruskfisker,fugler,pattedyr osv. (som erunderordnete enheter), er denzoologisk veldig interessant.Dette er fordi mange av egenskapene som man vanligvis oppfatter som «typiske virveldyrtrekk», egentlig oppstod istamarten til kjevemunnene.I mer eller mindre endret form fins alle disse egenskapene også i dagens delgrupper.
Kjevemunnenes stamart levde for 440 millioner år siden ibrakkvann ellerferskvann. Samtlige nålevende kjevemunner har blod med en saltholdighet som er betydelig lavere enn havvannets, et vitnesbyrd om en fortid i langt mindre salte omgivelser. Den var ikke lenger filtrerer (somlansettfiskene) eller åtseleter (somrundmunnene), men en aktiv rovfisk. Kroppsbygningen kan delvis forklares ut ifra dette leveviset:
I tillegg til toryggfinner oghalefinnen, som også fantes hos rundmunnene, oppstod et parbrystfinner, et parbukfinner og engattfinne. Finnene hadde fåttfinnestråler avbrusk, og bryst- og bukfinnene var opphengt i hhv. etskulder- og etbekkenbelte.Arten ble mye mer bevegelig gjennom disse evolusjonære nyhetene.
Videre fikkmusklene en større yteevne ved hjelp avmyoglobin, etprotein som forbedrer muskelcellenes forsørgelse medoksygen.
Likevekts- og bevegelsessanseorganet (labyrinten) i det indreøre ble forbedret ved at det får en tredje buegang. Dette var en stor fordel for en art som vil orientere seg i et tredimensjonalt rom, som de frie vannmassene er.
Noen av hodets skjelettelementer gjennomgikk en funksjonsendring og blir tilover- ogunderkjeve. Kjeven var naturligvis et nyttig redskap for et rovdyr. Opprinnelig var kjevene trolig modifiserte fremre gjellebuer som var blitt spesialisert til å ta inn vann gjennom munnen og pumpe det over gjellene.
Allerede virveldyrenes stamart hadde et indre bruskskjelett som beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen (hhv.hjerneskalle,innvollskranium ogaksialskjelett). Innvollskraniet består av såkaltegjellebuer mellom gjellespaltene. I tillegg til dette indre skjelettet fantes beinplater i huden (dermalskjelett).Hos kjevemunner er disse skjelettelementene videreutviklet:
- Ikke bare dermalskjelettet, men også det indre skjelettet er forbeinet: Utenpå en bruskkjerne hadde de fleste knokler en beinkappe.
- Skjelettdelene har blitt utvidet og trådt i sammenheng med hverandre, slik at man nå kan snakke om enhodeskalle (kranium) med etskalletak heller enn isolerte skjelettelementer.
- Hjerneskallen har blitt større og omgir nå hele hjernen.
- Innvollskraniet har bidratt til kjeven. Ellers har – fordi også gjellenes antall ble redusert – antallet gjellebuer blitt redusert til fem, én bak hver gjelleåpning.
- Aksialskjelettet får nå den samme grunnbygningen som man f.eks. finner hos oss: Det består av fire par virvelbuer per kroppssegment (altså to nye sammenlignet medniøyene). Virvelbuene er uavhengige til å begynne med, men smelter sammen til énvirvel per segment i flere av delgruppene.
- Dermalskjelettet beskytter hele hodet og har gitt opphav til skjell og tenner.
Nyren var opprinnelig et segmentert organ som strekket seg gjennom størsteparten av kroppen. Det fremste avsnittet (fornyren) degenererer imidlertid allerede i kjevemunnenes stamart.Mellomnyren får på sin side en forbindelse medtestiklene, slik aturinlederen samtidig fungerer somsædleder.Baknyren brukes fortsatt kun tilekskresjon.
Det er også mulig at kjevemunnenes siste felles stamart allerede var utstyrt medlunger.Lungen er bevart hos bådekvastfinnefisker,lungefisker,landlevende virveldyr og destrålefinnede fiskene (hos sistnevnte oftest i form av ensvømmeblære).Hosbruskfisker finner man verken lunger eller svømmeblærer.Derfor kan det være mer sannsynlig at lungene oppstod i den siste felles stamarten til strålefinnede fisker og landlevende virveldyr.Uansett er man enig i at grunnen til at lungen oppstod, var at arten levde i grunt, oksygenfattig vann.I et slikt miljø er det en stor fordel å kunne supplere gjellenes oksygenopptak med lunger.
Den første forgreningen i kjevemunnenesstamtre skjedde mellombruskfiskenes stamart ogOsteognathostomata (som er «resten»).Bruskfiskene omfatter i dag 900 arter, mens resten består av minst 51 000 arter.Disse er nokså jevnt fordelt over to store grener:Den ene (Sarcopterygii) består avkvastfinnefisker,lungefisker oglandlevende virveldyr; den andre er destrålefinnede fiskene (Actinopterygii).
Blantfossile grupper hørerpanser- ogtaggpanserhaier til kjevemunnene.En utdødd, men fascinerende gruppe virveldyr varconodontene, som også hadde et avanserte kjeveapparat. Conodontenes slektskap til kjevedyrene er uklart, og deres kjeveapparat kan ha utviklet seg uavhengig av kjevene til de egentlige kjevedyr.
