Movatterモバイル変換

[0]ホーム
URL:

Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Kjell Magne Bondeviks andre regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjell Magne Bondeviks andre regjering

Norges regjering
Formet19. oktober 2001
Oppløst17. oktober 2005
Organisering
MonarkHarald V
Ant. ministere25
Ant. partier3
Partier Høyre
 Kristelig Folkeparti
 Venstre
StatusMindretallsregjering
Historie
ValgStortingsvalget 2001
Stortingsperiode2001–2005
ForgjengerJens Stoltenbergs første regjering
EtterkommerJens Stoltenbergs andre regjering
Norges politiske system

Kjell Magne Bondeviks andre regjering, også benevnt Samarbeidsregjeringen,[1] ble utnevnt avKongen i statsråd den 19. oktober 2001. Den var en mindretallsregjering utgått avHøyre (H),Kristelig Folkeparti (KrF) ogVenstre (V).

Regjeringens tilkomst

[rediger |rediger kilde]

Stortingsvalget i 2001 ga Kristelig Folkeparti en oppslutning på 12,4 prosent, Høyre 21,2 prosent og Venstre 3,9 prosent. Venstre havnet med det undersperregrensen på fire prosent og partiet fikk dermed kun to representanter på Stortinget. Samme valg haddeArbeiderpartiet gjort sitt dårligste valg siden 1924. Ifølge Kjell Magne Bondevik inviterte Jens Stoltenberg KrF til et regjeringssamarbeid med Ap etter valget, men Bondevik avviste invitasjonen.[2]

De tre partiene fikk 62 mandater, og var avhengig av støtte fraFremskrittspartiets 26 mandater for å få det nødvendige flertall på 83 mandater.

De første sonderingene mellom partiene pågikk frem til 24. september 2001, da de brøt sammen. Både KrF og Venstre meldte da at de mente avstanden mellom partiene var for stor, og at Høyre burde danne regjering alene.[3] Høyre vant 38 mandater i valget, fire færre enn sentrumspartiene hadde vunnet i 1997 (da Bondevik dannet sin første regjering). Etter at Frp-lederCarl I. Hagen ga tilbakemelding om at partiet hans ikke ville støtte en ren Høyre-regjering[4] valgte de tre partiene å gå i nye sonderinger, og deretter forhandlinger fra 2. oktober.

16. oktober avklarte Hagen at Frp ville støtte en trepartiregjering med ett års prøvetid, og etter dette søkte Stoltenberg avskjed. Bondeviks andre regjering ble utnevnt 19. oktober 2001.

Høyre fikk 10 statsråder – deriblantutenriksministeren, Kristelig Folkeparti seks statsråder – deriblantstatsministeren, mens Venstre fikk tre statsråder. Venstre fikk dermed flere statsråder enn representanter på Stortinget (tre statsråder og to stortingsrepresentanter).

Den 18. juni 2004 ble det foretatt utskiftninger av seks statsråder i seks departementer. I to av disse ble partitilhørigheten endret fra H til KrF; i to andre fra KrF til H. Styrkeforholdet mellom de tre partiene forble derfor uendret.

28. november 2001, under debatten omstatsbudsjettetfor 2002, stilte statsminister Bondevikkabinettsspørsmål for å få forslaget til statsbudsjett vedtatt. Statsbudsjettet ble vedtatt, og regjeringen ble dermed sittende.[5][6][7]

Avgang

[rediger |rediger kilde]

Etterstortingsvalget 2005 mistet regjeringen sitt parlamentariske grunnlag. De tre regjeringspartiene fikk 44 mandater. Dersom vi legger til Fremskrittspartiets 38 mandater, hadde den støtte av 82 mandater på Stortinget. De tre opposisjonspartieneArbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet fikk samlet 87 mandater og kunne danne en ny flertallsregjering.

Kjell Magne Bondeviks andre regjering ble innvilget avskjed den 14. oktober 2005.[8][9] Den fortsatte somforretningsministerium frem til 17. oktober 2005, daJens Stoltenbergs andre regjering overtok.[10]

NavnPartiFraTil
Statsminister  Kjell Magne Bondevik  KrF  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Utenriksminister  Jan Petersen  H  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Statsråd iNavnPartiFraTil
Kommunal- og regionaldepartementet  Erna Solberg  H  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Arbeids- og sosialdepartementet  Dagfinn Høybråten (arbeids- og sosialminister)  KrF  18. juni 2004  17. oktober 2005  
  Ingjerd Schou (sosialminister)  H  19. oktober 2001  18. juni 2004  
Landbruks- og matdepartementet  Lars Sponheim  V  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Finansdepartementet  Per-Kristian Foss  H  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Justis- og politidepartementet  Odd Einar Dørum  V  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Kultur- og kirkedepartementet  Valgerd Svarstad Haugland  KrF  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Utenriksdepartementet (utviklingssaker)  Hilde Frafjord Johnson  KrF  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Barne- og familiedepartementet  Laila Dåvøy  KrF  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Utdannings- og forskningsdepartementet  Kristin Clemet  H  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Fiskeri- og kystdepartementet  Svein Ludvigsen  H  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Helse- og omsorgsdepartementet  Ansgar Gabrielsen (helse- og omsorgsminister)  H  18. juni 2004  17. oktober 2005  
  Dagfinn Høybråten (helseminister)  KrF  19. oktober 2001  18. juni 2004  
Samferdselsdepartementet  Torild Skogsholm  V  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Forsvarsdepartementet  Kristin Krohn Devold  H  19. oktober 2001  17. oktober 2005  
Nærings- og handelsdepartementet  Børge Brende  H  18. juni 2004  17. oktober 2005  
  Ansgar Gabrielsen  H  19. oktober 2001  18. juni 2004  
Moderniseringsdepartementet  Morten Andreas Meyer  H  18. juni 2004  17. oktober 2005  
  Victor Norman (arbeids- og admin.minister)  H  19. oktober 2001  8. mars 2004  
Olje- og energidepartementet  Thorhild Widvey  H  18. juni 2004  17. oktober 2005  
  Einar Steensnæs  KrF  19. oktober 2001  18. juni 2004  
Miljøverndepartementet  Knut Arild Hareide  KrF  18. juni 2004  17. oktober 2005  
  Børge Brende  H  19. oktober 2001  18. juni 2004  


Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Navnet blir Samarbeidsregjeringen».NRK. 2. oktober 2001. Besøkt 8. oktober 2013. 
  2. ^«- Følte hat mot KrF».www.aftenposten.no. Besøkt 23. november 2020. 
  3. ^«– Høyre bør danne regjering».www.aftenbladet.no. Besøkt 23. november 2020. 
  4. ^NRK (26. september 2001).«Høyre ofrer statsministerposten».NRK. Besøkt 23. november 2020. 
  5. ^«Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» avPer E. Hem og Tanja Wahl, utgitt av Stortingets utredningsseksjon, i serien Perspektiv 01/18, side 16 (der feilaktig benevntnasjonalbudsjettet): «Kabinettsspørsmål fra regjeringen v. statsministeren den 28.11.2001 under debatt om nasjonalbudsjettet for 2002. Regjeringen signaliserte at den ville gå av dersom budsjettet ikke oppnådde flertall, og med bakgrunn i dette stemteFrP for.»)
  6. ^NRK.no 28. november 2001:Bondevik varslet kabinettsspørsmål, «Statsminister Kjell Magne Bondevik varslet ifinansdebatten i formiddag kabinettsspørsmål på forslaget til statsbudsjett for neste år.»
  7. ^Stortinget – Møte onsdag den 28. november 2001 kl. 10.Kjell Magne Bondevik uttalte: «Vi må konstatere ut fra innstillingen fra finanskomiteen og første dag av debatten at det ikke har avtegnet seg et flertall for rammene for statsbudsjettet 2002. Men et budsjett må landet ha og et rammevedtak må fattes for å komme videre i budsjettprosessen. Jeg vil derfor gjøre det klart at dersom ikke regjeringspartienes forslag i dag blir vedtatt, vil jeg ta konsekvensen av det, fordi Regjeringen da ikke har det grunnlag vi mener vi trenger for den økonomiske politikk.» (Sakene 1–4 ble behandlet i samme debatt:sak 1,2, det som ble debattert var altså ikke bare forbruksavgift på elektrisk kraft.)
  8. ^Offisielt fra statsråd 14. oktober 2005: «Søknad om avskjed for Regjeringen Bondevik II.»
  9. ^Pressemelding: Bondeviks andre regjering søker avskjed
  10. ^Offisielt fra statsråd 17. oktober kl. 13.00

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjell_Magne_Bondeviks_andre_regjering&oldid=23784036»
Kategorier:
Skjulte kategorier:
[8]ページ先頭
©2009-2025 Movatter.jp