Kirkuk (arabisk: كركوكKirkūk; kurdisk:Kerkûk ركووك; tyrkisk, turkmensk: Kerkük; gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ,arap-ha -Arrapakha) er en by i det nordligeIrak, ved bredden av elvaKhasa, rundt 250 kilometer nord forBagdad. Befolkningen består hovedsakelig avkurdere,turkmenere,arabere og et mindretall avassyrere og ble anslått til 755 700 i2003.
Kirkuk er bygd på ruinene av en 5000 år gammel bosetning. Byen står på det samme stedet som oldtidensassyriske hovedstadArrapha[2] som nådde sin største betydning 1000-tallet og 900-tallet f.Kr. På grunn av den strategisk viktige geografiske lokaliseringen har Kirkuk ofte vært slagmark mellom store riker.assyrere,babylonere,medere,seldsjukker ogosmanere har alle kontrollert byen til ulike tider.[3] Etter Det osmanske imperiets sammenbrudd under første verdenskrig kom byen under britisk og seinere under arabisk kontroll. Ved lokalvalget i 2005 fikk både byen og regionen kurdisk flertall blant de folkevalgte.
Det forhistoriske navnet på Kirkuk varArraphka som ble avledet fragammelhurrittisk og antagelig rett og slett betydde «by».[5] IPartia-perioden er etKorkura nevnt av den greske geografenKlaudios Ptolemaios. Det er antatt at han refererte til enten Kirkuk eller til Baba Gurgur som ligger rundt 5 km fra byen.[6] Under gresk herredømme var den kjent somKarkha D-Bet Slokh som betyr «Festningen til selevkidenes hus» påarameisk,[7]lingua franca eller fellesspråket i områdetden fruktbare halvmåne på denne tiden.[8]
Regionen rundt Kirkuk var i partia-perioden og underSasanide-dynastiet kjent somGarmakan, noe som påkurdisk betyr «Det varme land». På moderne kurdisk finnes ordet «Garm» for varme.[3] Navnet er fortsatt benyttet av kurdere i formenGarmian som har samme betydning.
Fra 800-tallet e.Kr., damuslimske arabere erobret området, og fram tilmiddelalderen, brukte arabiske skribenter navnetKirkheni (i betydningen festning eller citadell) for å referere til byen.[9] En del arabere benytter navneneBajermi ellerJermakan som begge ersemittiske variasjoner av iranske «Garmakan».[3]
I1927 ble det funnet et stykkekileskrift ved foten av Kirkukfestningen som hevdet at byenErekha avBabylonia var på det samme stedet som Kirkuk. Andre kilder betraktet at Erekha ganske enkelt var en del av et størremetropolis av Arrapha.
Opprinnelig ble byen grunnlagt av fjellfolkethurrittere. Den var kjent som Karda, Qurtie eller Guti av folk som bodde i de lavereliggende områdene i det sørligeMesopotamia. Under oldtidsnavnet Arraphkha ble Kirkuk hovedstad i kongedømmetGutium, noe som er nevnt i kileskriftnedtegnelser fra rundt 2400 f.Kr.[10]
Det lille hurrittiske kongedømmet Arraphka hvor dagens Kirkuk var hovedstad,[3] var lokalisert i den sørøstlige delen av området, og var dominert av det iranske riketMitanni.[11]Assyrias opprør mot Mittani førte antagelig til at Arraphka også falt på 1300-tallet f.Kr. og bidro til Mittanis sammenbrudd. Byen nådde sin største blomstring på 1000-tallet og 900-tallet f.Kr. under assyrisk styre. Imidlertid ble Assyria på 500-tallet f.Kr. erobret av en sammenslutning avmedere, hurrittiske stammefolk og babylonere.[12] Etter atAkamenide-dynastiet hadde lagt regionen under sin kontroll ble Kirkuk hovedstad i et lokalt rike kalt Garmakan.
Arabiske muslimer invaderteSasanideriket på600-tallet e.Kr. Hovedbølgen av turkmenere kom til Kirkuk under Ummayidene og senere under Abbasi-kalifatet som militære rekrutter. Flere turkmenere kom til Kirkuk da Seljukene inntok Irak i 1055. Fram til slutten av1300-tallet e.Kr. ble Kirkuk stort sett administrert fra og handlet med byenDaquq, og disse to byene var også begge i kontakt medArbil (nå hovedstad i irakiskKurdistan) ogSharazor. Imiddelalderen var byen en del av – og siden 1500-tallet hovedstad i – det gamle provinssystemetvilayet til Sharazor som fortsatt er viktig for Kurdistans økonomi. Som del av det tyrkiske emiratetKara Koyunlu (1375–1468) fikk byen navnet Kirkuk.
I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk under det irakiske kommunistpartiet (ICP) sin 1. mai-demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere.[13] Denne hendelsen fikk senere betegnelsenKirkukmassakren i 1959.[14][15] Saddam har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere.
Den store bølgen avarabisk innvandring skjedde underBa'athstyret som relokaliserte tusener av arabiske familier fra sørlige Irak til byen Kirkuk, og forviste tusener av turkmenske og kurdiske familier i en prosess som er kjent som arabisering (taarib). Under Baathregimetsanfal-kampanje mot kurderne i 1986-89, var Garmianområdet åsted for noen av de verste overgrepene; mange landsbyer med kurdiske innbyggere ble totalt utslettet.
Ifølge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen iIrak under regimet tilSaddam Hussein.[16]
Kirkuk er et viktig senter for kultur for både turkmenere og kurdere; mange turkmenske og kurdiske forfattere og kunstnere har vært fra Kirkuk. Intellektuelle fra Kirkuk deltok i 1946 i dannelsen avKurdistans demokratiske parti, seinere har kurdere fra Kirkukområdet gjerne støttet PUK (Kurdistans patriotiske union).
Flere turkmenske bydeler og landsbyer ble angrepet av kurdiske styrker under krigen i 2003. Kurdiske sikkerhetstyrker har siden arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert.[17][18]
11. juni 2014 trakk den irakiske regjering sine styrker ut av Kirkuk, som var truet av den islamistiske geriljaorganisasjonenISIL. Kurdiske pesjmerga-styrker tok kontrollen over byen og området rundt.[19]
I Kirkuk og området rundt finnes noen av verdens størsteoljeforekomster, beregnet til om lag ni milliarder fat. Kommersiell utvinning ble satt i gang avIraq Petroleum Company (IPC) i1927. Det ligger flere store oljeraffinerier i Kirkuk. Oljeledninger fører oljen til Middelhavet gjennomTyrkia og tilBasra vedPersiagulfen.
Brønnene rundt Kirkuk står idag for størstedelen av den irakiske oljeproduksjonen, rundt en million fat pr dag.
Kirkuk har en blandet befolkning som hovedsakelig omfatter turkmenere, kurdere og arabere og et mindre tall av assyrere. Selve byen fikk i seljukenes tid en betydelig turkmensk befolkning, mens landsbygda i regionen var befolket av kurdere foruten en del assyrere.[20][21] Både turkmensk, kurdisk og arabisk har hatt status som offisielle språk i Kirkuk i mange tiår og alle tre er pr i dag blant Kirkuks offisielle språk og viser mangfoldet i regionen.[22][23]
På 1900-tallet anstrengte myndighetene iBagdad seg for å styrke innslaget av arabere. Etter at oljeutvinning ble satt igang har de arabiske regjeringene i Bagdad systematisk fordrevet kurdere og turkmenere.[24] Arabiske arbeidere fra andre deler av landet har i stort antall blitt betalt av regjeringa for å flytte til Kirkuk og har blitt sysselsatt i oljeindustrien. UnderSaddam Husseins regime på1980-tallet skjøt denne arabiseringen fart. Kurdere og turkmenere ble dessuten presset til å registrere seg som «arabere». Kurdisk og turkmensk ble forbudt i alle offentlige sammenhenger.[24]
Den mest pålitelige kilden om Kirkuk er folketellinga fra1957. 41 % av befolkningen i provinsen Kirkuk oppga å ha tyrkisk/turkmensk som morsmål; 25 % oppga kurdisk mens 30 % var arabisktalende[25][26].
1997 var tallene 72 % arabisk, 21 % kurdisk og bare 7 % turkmensk.[27] Turkmenerne var den største etniske gruppen i selve byen Kirkuk, mens kurderne var størst i flere av områdene rundt byen. Araberne var da nest størst i områdene rundt og tredje størst i selve byen Kirkuk.[28]
Etter invasjonen og regimeskiftet i 2003 har mange kurdiske flyktninger vendt tilbake til Kirkuk, men få arabere har forlatt byen som derfor er sterkt overbefolket.[29] Bare i 2003-04 flyttet omtrent 72 000 kurdere til Kirkuk, basert på kurdiske partiers estimater.[24] Kurderne omfatter godt over halvparten av befolkningen i Kirkuk i dag, mens andelen turkmenere har blitt kraftig redusert og ligger på rundt 20 %.[30]
Få arabere har forlatt byen[31] til tross for at de er lovet økonomisk støtte for å vende tilbake til sine opprinnelige hjemsteder. Imidlertid protesterer mange arabere og turkmenere mot det de hevder er kurdiske overgrep.[32][33]
Provinsen Kirkuk er markert i blått, den kurdiske regionen i brunt.
Kurdiske styrker inntok Kirkuk, mot amerikanske protester,[34] den10. april2003 etter at den irakiske regjeringshæren hadde flyktet. Mange titusener av kurdere som hadde bodd i flyktningleirer lenger nord har siden vendt tilbake til byen,med løfter om økonomisk støtte fra den kurdiske regjeringa[29] Mange av disse har bodd i teltleirer og på idrettsanlegg, andre har fått plass i nyoppførte drabantbyer i det nordlige Kirkuk. Kurderne kontrollerte deretter de nordlige delene av provinsen Kirkuk (Tammim), mens amerikanske og arabiske styrker i ulike kombinasjoner kontrollerte de sørlige områdene.
Kirkuk har vært en urolig by, med aktive celler avAnsar al-Islam,Al Qaeda i Irak, og andre væpnede grupper.Moqtada al-Sadr sendte i 2006 flere hundre væpnede menn fra sin sjiamuslimske Mahdi-hær til byen, noe som bidro til å øke spenningen ytterligere. Det har forekommet en lang rekke terrorangrep i Kirkuk etter 2003, hovedsakelig utført av sunni-arabiske ekstremister. I perioden 2003 - 2006 hadde Kirkuk fylke (Tammim) i gjennomsnitt mer enn 4 væpnede aksjoner pr dag.[35] Kurdiske myndigheter opprettet i 2002, med amerikansk støtte, en anti-terror-styrke(CTU) i første rekke for å kontrollere den kurdiske islamistgruppaAnsar al-Islam, ledet avmulla Krekar.[36] CTU ledes av Lahur Talabani, nevøen til Iraks tidligere presidentJalal Talabani.[36] og har etter 2003 utvidet sin virksomhet også til Kirkuk.
Kirkuks status er et viktig stridsspørsmål i det nyeIrak. Kurderne hevder byen er en naturlig del av detkurdiske selvstyreområdet, men mange turkmenere og arabere har motsatt seg kurdisk styre. For turkmenere har Kirkuk alltid vært enturkmensk by, mens kurderne anser den som sin evige hovedstad. Byens status var gjennom en egen artikkel i grunnloven av 2005 (§ 140), planlagt avgjort gjennom en folkeavstemning15. november2007. Folkeavstemningen har blitt utsatt flere ganger mot kraftige kurdiske protester.¨Forholdet mellom kurderne og de andre folkegruppene i byen har imidlertid bedret seg. Turkmenernes skepsis til kurdisk styre har blitt svekket i takt med det bedrede forholdet mellom den kurdiske regjering iErbil og den tyrkiske regjering iAnkara.
Etter at opprørerne iISIL i juni 2014 erobretMosul og andre områder i Nordirak, trakk den irakiske regjeringhæren sine styrker fra Kirkuk og områdene rundt. Kurdisk peshmerga-styrker inntok stillingen og hadde dermed full kontroll over Kirkuk. Kurdistans presidentMassoud Barzani erklærte at kurderne aldri ville oppgi Kirkuk igjen.[37]
I august 2014 foregikk det harde kamper iJawlala, sør for Kirkuk, mellom peshmergas og ISIL.
Ved lokalvalget i januar 2005 fikk den kurdiske alliansen (Brorskapslista), bestående av flere ulike organisasjoner og partier, 59 % av stemmene. Turkmenere greide ikke å danne en liknende allianse, men det største turkmenske partiet, ITF, fikk 18 %.
Det turkmenske partiet ITF ble lenge oppmuntret av Tyrkia til å gjøre motstand mot kurdisk herredømme i Kirkuk, men mange andre turkmenere har sett kurdisk styre som en garanti mot arabiske overgrep.[38] Det finnes flere mindre turkmenske organisasjoner og partier[39] som har inngått allianser med arabiske eller kurdiske partier,[40] noe som gjør turkmenernes reelle antall vanskelig å bedømme. Turkmenere og arabere hevder resultatet skyldes valgfusk fra de kurdiske myndighetenes side. Videre boikottet de arabiskesunni-muslimene i hele Irak valgene fram til 2009. Kirkuk deltok ikke i lokalvalget i januar 2009, grunnet uenighet om hvem som skulle inkluderes i manntallet.
Ved det irakiske parlamentsvalget i mars 2010 gikk seks av de tolv mandatene fra Kirkuk fylke tilKurdistans Allianse og seks til den (sekulære) Iraqiyya-lista. Tre av disse mandatene gikk til turkmenere. Den kurdiske opposisjonslistaGorran oppnådde ingen mandater, heller ikke statsministerMalikis sjiadominerteState of Law-liste.
Ved parlamentsvalget i 2014 fikkPUK 6 mandater,KDP 2, Turkmensk Front 2 og arabiske partier 2 mandater.
^Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2I side 43
^Phillips, David L. (2006), Losing Iraq: Inside the Postwar Reconstruction Fiasco, Basic Books,ISBN 0-465-05681-4 side 152
Andersson, Liam & Stansfield, Gareth (2009):Crisis in Kirkuk. The Ethnopolitics of Conflict and Compromise. Philadelphia, University of Philadelphia Press.ISBN 9780812241761
