Khalkis (gresk:ΧαλκίδαKhalkída,gammelgresk:ΧαλκίςKhalkís) er den største byen på dengreske øyaEvvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt. Navnet er bevart fra antikken og er avledet fra gresk χαλκός (kobber,bronse). Isenmiddelalderen var stedet kjent som Negroponte (italiensk: «svart bro», gresk: Νεγροπόντε), et navn som også ble benyttet for hele øya Evvia. I moderne tid har byen fått tilbake sitt opprinnelige navn. Byen har i dag et areal på 30,8 km², og har 53 584 innbyggere (2001). Khalkis er ogsåkatolsk titulærbispedømme. Byen er utsatt forjordskjelv og har nesten ingen minnesmerker fraantikken, bortsett fra et arkeologisk museum.
De tidligste nedtegnelser som omtaler Khalkis (Khalkída) er HomersIliaden (2.537) hvor den er nevnt i samme linje som sin rivalEretria. Det er også dokumentert at skip som satte ut for Trojakrigen ble samlet ved Avlis, sørbredden av sundet ved byen. Kammergraver ved Trypa og Vromousa datert til den mykenske perioden ble utgravd i 1910. Khalkis var en av de førstepolisene i den greske verden. Byen lå gunstig anlagt ved kysten med den havn som stod for omfattende handelsvirksomhet. På det smaleste er sundet bare 38 meter, og det har siden 411 f.Kr. eksistert en bro over til Boiotia.
Khalkis hadde iantikken en blomstrende handel, fortrinnsvis med bergverksprodukter, og på 700- og 600-tallet f.Kr. grunnla kolonister fra Khalkis hele tretti bysamfunn i områdetKhalkidiki i nordlige Hellas, og flere betydningsfulle byer påSicilia. Khalkis' mineraler, metallarbeid,purpurfargete tekstiler og keramikk fant ikke bare et marked blant disse bosetningene, men ble også distribuert over heleMiddelhavet i egne skip, og skip fra Korint og Samos.
Kolonier ved den makedonske kyst (fra vest mot øst):
Ved hjelp av sin allierteKorint ogSamos var Khalkis i strid med det rivaliserende forbundet av naboenEretria i den såkaltelelantinske krig, og på grunn av krigen skaffet byen seg det beste jordbruksdistriktet på Euboea og ble den fremste byen på øya. Tidlig på 500-tallet f.Kr. ble dens framgang brutt av en katastrofal krig medAthen som forviste byens herskende adel og installerte etklēroukhia (bosetning som beholdt athensk borgerskap) i byen. Khalkis ble til sist et medlem avdet athenske sjøforbundet. Den store filosofenAristoteles levde også en tid i byen.
Underromersk styre fikk Khalkis tilbake sin betydning med blomstring i handelen. Siden500-tallet fungerte den igjen som et befestet sted for beskyttelse av sentrale Hellas mot invasjoner nordfra. Fra1209 ble den kontrollert avVerona som hovedstaden i detitalienskeherredømmet Negroponte. Byen ble gradvis overtatt av Venezia i de neste to århundrene, hvilket varte fram til1390, og1470 ble den erobret av osmanerne (tyrkerne) etter en lang beleiring.Det osmanske rike gjorde den til en marinebase for øyene iEgeerhavet. I1688 sto byen under osmansk kontroll et sterkt angrep fraVenezia.[1]
Den moderne byen fikk et løft i sin handelseksport ved etableringen avjernbaneforbindelsen mellomAthen ogPireus i1904. Tidlig på 1900-tallet besto byen av to deler; den gamle bydelen medforsvarsmurer ved broen over Euripus og hvor et antall tyrkiske familier fortsatt bodde fram til slutten av 1800-tallet, og et betydeligjødisk samfunn som levde fram tilden andre verdenskrig; og den andre delen utenfor bymurene som hovedsakelig besto avgrekere. Den gamle bydelen, som ble kalt forKastro (festning), var omgitt i full sirkel av forsvarsmurer inntil de ble rasert grunnet usentimental byplanlegging ved begynnelsen av 1900-tallet.[2][3]
Den mest interessante bygningen i Khalkis er kirken tilsankt Paraskevi (skytshelgenen av øya) som var kirken for til detdominikanske klosteret i Negroponte, et av de første to klostrene som ble autorisert for provinsen Hellas i1249. Fra rundt 1250 ble dette et av de eldste eksemplene på tidlig dominikansk arkitektur som er bevart, og er et av de få tidlige dominikanske kirker som har beholdt sin opprinnelige form fram til i dag.[4][5] Den sentrale buen overiconostasis og taket og murene ved sørkapellet er de beste eksempelene på italiensk gotisk steinutskjæring i Hellas.[6] Bilder av dominikanske helgener står ved fundamentet for den sentrale buegangen.[7] Nordkapellet har graven til grunnleggeren av senatorfamilien Lippamano fra Venezia. En del av søylekapitelene erbysantinske.
I 1899 ble Khalkis hovedstaden i perfektet Euboea.
Byen er i dag knyttet til det greske fastlandet ved to broer, den skyvbare broen i vest ved det smaleste punktet i sundet og en bro i fritt spenn.
Euripusstredet som skiller byen og øya fra fastlandet fikk bro bygd av tømmer allerede i411 f.Kr. På tiden til keiserJustinian I den store var den faste broen erstattet av en flyttbar struktur. En gang etter1453 hadde tyrkerne erstattet denne med en fast, mindre fleksible bro. I 1856 ble en bro av tre bygd, men den ble erstattet av ensvingbro av jern i1896, og i1962 ble den eksisterende skyvbare broen bygd. Denskråkabelbroen som i dag knytter øya med fastlandet ble åpnet i1993.
Et unikt fenomen skjer i sundet. Vannet fra havet kan bli sett rase parallelt med kysten, noe som gir et særskilt syn for folk som reiser over broen.
^ Delinikolaos, Nikolaus & Vemi, Vasiliki (2006): «Αγία Παρασκευή Χαλκίδας. Ένα βενετικό πρόγραμμα ανοικοδόμησης του 13ο αιώνα» i: Maltezou, Chryssa & Papakosta, Christina E. (red.):Venezia-Eubea, Da Egripos a Negroponte, 229-266, på sidene 248-249.
^ MacKay, Pierre (2006): «St. Mary of the Dominicans: The Monastery of the Fratres Praedicatores in Negropont» i: Maltezou, Chryssa & Papakosta, Christina E. (red):Venezia-Eubea, s. 125-156.
^ Ramsay, Traquair (1923-1924): «Frankish Architecture in Greece» i:Journal of the Royal Institute of British Architects Third Series,31, s. 42—48, fig. 13 («Italian Gothic», s. 47).
^ Panagopoulos, Beata (1979):Cistercian and Mendicant Monasteries in Mediaeval, Greece. Chicago, plate 105, s. 133
