| Ketisk | |||
|---|---|---|---|
| Остыганна ӄа',ostyganna ka | |||
 Utbredelsen avjenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter) | |||
| Brukt i | Russland[1] | ||
| Region | Krasnojarsk kraj iden sibirske føderasjonskrets | ||
| Antall brukere | 210 (2010) | ||
| Etnisitet | Ketere | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Dené-jenisejisk Jenisejisk Nordjenisejisk Ketisk | ||
| Skriftsystem | Kyrillisk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | ket | ||
| Glottolog | kett1243 | ||
Ketisk (IFA: /ˈkɛt/,russisk: Кетский язык,ketskiy yazyk, «ketisk språk»), eller mer spesifiktkimbat ketisk, tidligere kaltostjakisk (IFA: /ˈɒstiæk/, russisk: Остыганна ӄа',ostyganna ka) ogJenisej ostjakisk, er det siste gjenlevendejenisejiske språket. Det klassifiseres som nordjenisejisk, og snakkes avketere iKrasnojarsk kraj iden sibirske føderasjonskrets iRussland.
Språket er utrydningstruet, og antallet talende gikk ned fra 1 225 i 1926 til 537 i 1989. Ifølge katalogenEthnologue ble språket talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under en folketelling i 2005 var antall talende 485.[2] I 2010 ble det talt av bare 210 mennesker av en etnisk befolkning på 1 220.[3]
SpråkforskerenEdward Vajda la i mars2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt medna-dené-språkene iNord-Amerika, og med disse danner familiendené-jenisejiske språk.[4] Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.
