Kertsjstredet, ellerKertsjsundet, (russisk: Керченский пролив –Kertsjenskij proliv,ukrainsk: Керченська протока –Kertsjenska protoka,krimtatarisk:Keriç boğazı) er etsund eller strede mellomSvartehavet ogAzovhavet, og som skiller Kertsjhalvøya påKrim i vest fraTamanhalvøya i øst.
Den viktigste havna er byenKertsj, som har gitt navn til stredet. Iantikken ble det kaltKimmeriske Bosporos, som ga navn tilDet bosporanske rike. Det andreBosporos, som skillerEuropa fraAsia, ble omtalt som entenTrakiske Bosporos ellerKhalkedoniske Bosporos.
PåKrasnodar kraj-siden av stredet liggerTamanbukten, og i sør en demning på 2,8 km som ble bygd av russerne i 2003. I nord ligger Tsjusjka, en lang og smal halvøy. Russland begynte byggingen av en stor havn for frakt i nærheten av Taman, som er den viktigste russiske bosetningen ved stredet.
Stredet er rundt 45 km langt, 4,5 til 15 km bredt og opp til 18 meter dypt. I antikken synes det som om en gruppe av øyer ble sammenføyd vedtilsilting fra elvenKuban (i antikken kalt for Hypanis).[1] Romerne kjente stredet somBosporus Cimmerius,[2] fra dets greske navn, Κιμμέριος Βόσπορος,Kimmérios Bosporos.[3] Navnet æretkimmeriere, steppenomader som oppholdt seg i nabolaget.[4]
Kertsjbroen over Kertsjstredet er en bro som knytterRussland sammen medKrim. Arbeidet ble startet i desember 2015, etter den russiskeanneksjonen av det ukrainske Krim, og den ble åpnet for biltrafikk15. mai2018, syv måneder før planlagt ferdigstillelse 18. desember 2018.[5][6] Den ble åpnet for jernbanetrafikk i 2019. Firmaer og privatpersoner som hadde bidratt til å brygge broen ble satt på sanksjonsliste avDen europeiske union, grunnet Russlands anneksjon av Krim.[7]
^Anthon, Charles (1872):«Cimmerii» i:A Classical Dictionary: Containing an Account of the Principal Proper Names Mentioned in Ancient Authors, 4. utg., s. 349-350.
_02.jpg)
