 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
| Kerenskijoffensiven | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt:Østfronten iførste verdenskrig | |||||||
 Kampområdet, medSentralmaktenes motangrep | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
Ententemaktene: Russland Romania | Sentralmaktene: Tyskland Østerrike-Ungarn | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Aleksandr KerenskijAleksej Brusilov | Max HoffmannFelix von Bothmer | ||||||
| Styrker | |||||||
| Tre armegrupper | En tysk og to østerriksk-ungarske armegrupper | ||||||
| Tap | |||||||
| 60 000 | Ukjent | ||||||
Kerenskijoffensiven, også kaltjulioffensiven ellerGaliciaoffensiven, var en offensiv satt i gang av denrussiske provisoriske regjering motSentralmaktene påøstfronten underførste verdenskrig. Dette var den siste russiske offensiven under krigen. Den ble igangsatt1. juni1917 etter ordre fraAleksandr Kerenskij som var krigsminister i den provisoriske regjeringen, og har fått sitt navn etter ham.
Tidspunktet for beslutningen om å videreføre krigen gjennom en slik offensiv var uheldig, da det etterfebruarrevolusjonen var befolkningen krigstrett og ønsket fred. Dette fredsønsket var også sterkt innen hæren, slik at kampevnen stadig ble dårligere. Denne var svært svekket etter tsarens fall, og ble ytterligere svekket etter motstand frasovjetet i Petrograd ogbolsjevikiske agitatorer innen de militære rekker. Kerenskij håpet imidlertid at en russisk seier ved fronten ville gi de provisoriske myndighetene ny støtte og gjenreise soldatenes kampmoral.
Offensiven ble ledet avAleksej Brusilov, og ble innledet med et angrep på tyske og østerriksk-ungarske styrker iGalicia rettet motLviv. De russiske styrkene hadde innledningsvis framgang, som følge av et omfattende, forutgående bombardement. Østerrikerne måtte trekke seg tilbake, og de russiske styrkene rykket inn i tomrommet etter dem uten å møte motstand. De tyske styrkene vek imidlertid ikke tilbake og ga de russiske styrkene en innbitt motstand noe som førte til store russiske tap.
Etter hvert som de russiske tapene steg, sank stridsmoralen tilsvarende, og det ble stadig mer vanlig med ordrenekt, og soldatkomiteer diskuterte om de skulle følge ordrer.
Den russiske framrykkingen brøt sammen 16. juli og to dager senere gikk de tyske og østerriksk-ungarske styrkene til motangrep. De møtte lite motstand og rykket framover gjennom Galicia og Ukraina helt fram til Sjuruch-elven. De russiske linjene brøt sammen 20. juli og 23. juli hadde russerne trukket seg tilbake 240km.
Denne militære katastrofen svekket den provisoriske regjeringen ytterligere og øket faren for et bolsjevikiskstatskupp. I stedet for å styrke den russiske kampmoralen, viste den i stedet at den russiske kampmoralen var fullstendig fraværende, og ingen russiske generaler kunne regne med at hans ordrer ble iverksatt.
Offensiven markerte på mange måter avslutningen av kampene på østfronten, bortsett fra det tyskeangrepet og erobringen av Riga 1.-3. september, da de russiske styrkene som skulle forsvare byen nektet å kjempe og flyktet fra de framrykkende tyske styrkene, samtOperasjon Albion da de tyske styrkene okkuperte de estiske øyeneSaaremaa (Ösel),Hiiumaa (Dagö) ogMuhu (Moon) i september/oktober.
