| Kenneth Waltz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juni1924 Ann Arbor | ||
| Død | 12. mai2013[1] (88 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer,statsviter,filosof,politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Columbia University (doktorgradsveileder: William T. R. Fox, akademisk grad:ph.d.)[2] Oberlin College | ||
| Doktorgrads- veileder | William T. R. Fox[3] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[4] Heinz I. Eulau Award (1991)[5] | ||
| Spesialitet | Internasjonal sikkerhet,atomsikkerhet,anarki | ||
| Arbeidssted | University of California, Berkeley Columbia University Brandeis-universitetet Swarthmore College | ||
| Fagfelt | Internasjonal politikk,statsvitenskap | ||
| Doktorgrads- studenter | Barry Posen[3] | ||
| Kjent for | Nyrealisme | ||
| Påvirket | Stephen Walt,John Mearsheimer,Robert Jervis,Joseph Nye,Robert Keohane | ||
| Influert av | Immanuel Kant,Niccolò Machiavelli,Thomas Hobbes,Reinhold Niebuhr | ||
Kenneth Neal Waltz (født8. juni1924 iAnn Arbor iMichigan, død13. mai2013 iNew York City iNew York) var enamerikanskstatsviter. Han regnes som en av de mest sentrale teoretikerne på feltetinternasjonal politikk innen statsvitenskapen. Waltz regnes blant grunnleggerne avnyrealismen. Makt er et sentralt analytisk begrep for alle realister, men nyrealister som Waltz legger større vekt på strukturelle forhold, sommaktbalanse, enn på selvestatene.[6][7][8]
Waltz' sentrale bidrag til statsvitenskapen er innen den realistiske tradisjonen. Kjernen i den klassiske realismen er, her representert vedHans Morgenthaus formulering fraPolitics Among Nations (1948), hvordan interessebegrepet er definert i makttermer. Hvilket spiller tilbake på hvordan realisme er en betegnelse på en synsmåte der politikk er spørsmål om egeninteresse og maktbestrebelse. Realismen hevder derfor at staters primære mål er å befeste sin maktposisjon og sikkerhet gjennom militære maktmidler eller politisk overtalelse.
IMan, the State, and War: A Theoretical Analysis fra 1959 presenterer Waltz tre ulike innfallsvinkler til å studere adferd innen internasjonal politikk. Den første tilnærmingen omhandler den individuelle og menneskelige natur, den andre omhandlernasjonalstaten, mens den tredje vurderer det internasjonale systemet. ITheory of International Politics fra 1979 diskuterer Waltz i detalj kjerneprinsippene i nyrealismen i internasjonal politisk teori. Her utvikler han en strukturell tilnærming som skiller han signifikant fra tidligere klassiske realister, somE.H. Carr og Hans Morgenthau. Mens eksempelvis Morgenthau tok utgangspunkt i den menneskelige natur, avledet Waltz sin oppfatning om politikkens grunnlag av det internasjonale systemetsanarkiske struktur.Theory of International Politics utløste fremveksten av den nyrealistiske retningen innen internasjonal politisk teori, representert ved blant andreJohn Mearsheimer,Randall Schweller,Jack Snyder ogThomas Christensen.
Waltz hevder at verden konstitueres av en tilstand av internasjonalt anarki. Han avleder sin oppfatning om politikkens grunnlag av det internasjonale systemets anarkistiske struktur, derav den mye brukte termen strukturell realisme. Waltz skiller mellom anarkiet i det internasjonale systemet og den relative orden i staters innenrikspolitikk. Innenfor nasjonalstatlige rammer kan alle aktører appellere til, samt bli tvunget til å etterleve, gitte rammebetingelser av en sentral autoritet («staten» , «regjeringen» eller lovverket), men i det internasjonale systemet eksisterer det ikke noen sentral autoritet som har monopol på legitim voldsbruk.
Derav utleder Waltz at statene må fokusere på selvhjelp. Dermed får egeninteresser nødvendigvis prioritet fremfor eksempelvismoral. Waltz betinger at stater vil forfølge egeninteressene, uavhengig av andre stater inntil andre aktører (stater eller internasjonale regimer) forbyr eller begrenser deres evne til å forfølge dem.
IThe Spread of Nuclear Weapons: A Debate, utgitt medScott Sagan som medforfatter i 1995, argumenterer Waltz i retning av hvordan en spredning avatomvåpen til flere stater kan ha en positiv effekt på stabiliteten i internasjonal politikk. Dette argumentet har basis irasjonalistisk avskrekkingsteori, hvor tanken er at når en stat besitter atomvåpen, blir det å få noen til å avstå fra å gjøre noe ved å true med negative mottiltak, viktigere enn tradisjonelle forsvarsfaktorer. Scott Sagan argumenterer på sin side imot spredning av atomvåpen.
ITheory of International Politics predikerte Waltz at den kalde krigen ville fortsette godt inn i det 21. århundre. Denne antagelsen, uansett hvor gal den var, representerer ikke nødvendigvis en inkonsistens i Waltz sentrale teori, fordi denne søker å forklare stabile trekk ved det internasjonale systemet fremfor endringer. Dette redegjør han eksplisitt for når han skriver at dette ikke er en teori om utenrikspolitikk. Dermed har den ikke som sentralt mål å predikere eller forklare spesifikke statlige handlinger, som for eksempel den reelle implosjonen avSovjetunionen.
Oppløsningen av Sovjetunionen er utenfor teoriens forklarende rekkevidde. Teorien beskriver kun generelle adferdsprinsipper, som igjen styrer relasjonene mellom statene i et anarkisk system, ikke spesifikke handlinger utført av disse. Waltz påpeker i sitt omstridte verk fra 1979 at det man normalt forventer fra en god teori, er forklaringer, ikke prediksjoner. For eksempel, selv om teorien hans ikke kunne forutse oppløsningen av Sovjetunionen, forklarer allikevel teorien på en relativt adekvat måte, betydningen av bi- eller multilaterale systemer for maktfordelingen i det internasjonale statssystemet. Herunder hevder Waltz at et bipolart system er mer stabilt enn ett multipolart system.
Som de fleste andre nyrealister aksepterer Waltz atglobalisering reiser nye utfordringer ovenfor statene, men han avviser at statenes rolle i det internasjonale systemet er i ferd med å bli svekket. Dette begrunner han med at ingen ikke-statlig aktør kan konkurrere med statenes vide sett av kapabiliteter. Waltz har derimot antydet at globaliseringsprosessene som akselererte i 1990-årene kun er et kortvarig fenomen, og uansett mener han at statene har utvidet sine funksjoner i respons til en akselererende global endringstakt.
Han tok bachelorgraden i økonomi vedOberlin College og mastergraden og doktorgraden i statsvitenskap vedColumbia University. Han bearbeidet doktorgradsavhandlingen til verketMan, the State, and War, som han utgav i 1959, og vant stor anerkjennelse. Waltz satte teorier i internasjonal politikk inn i en større historisk-filosofisk sammenheng, og sorterte teoriene etter deres utgangspunkt i individet, staten eller det internasjonale politiske systemet – denne metoden kallesnivåanalyse.[9][10]
Waltz var professor vedSwarthmore College ogBrandeis University før han i 1971 ble professor vedUniversity of California, Berkeley. Han ble professor emeritus ved Berkeley i 1997, men bleprofessor II vedColumbia University.
Waltz var president i American Political Science Association 1987–1988.
Blant de mange utmerkelsene Waltz mottok for sitt virke kan nevnes Heinz Eulau-prisen (1990) for beste vitenskapelige artikkel, James Madison-prisen (1999) for utmerkede akademiske bidrag til statsvitenskapen samt en ærespris for fremragende akademiske bidrag til internasjonale sikkerhetsstudier (2010). Han mottok James Madison-prisen for «Nuclear Myths and Political Realities», som ble trykt iAmerican Political Science Review.
VedNaval War College i USA blir Kenneth N. Waltz Dissertation Award tildelt den beste avhandlingen innen internasjonale sikkerhetsstudier og våpenkontroll. Fagjuryen som tildeler prisen, mottar bidrag fra studenter over hele USA.
Waltz varæresdoktor vedMakedonias universitet iHellas,Københavns Universitet,Nankaiuniversitetet,Aberystwyth University ogOberlin College.