 | Opprydning: Denne artikkelen trenger enopprydning for å oppfylle Wikipediaskvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved åforbedre den. Mangler som er blitt anført: Ingen systematisk gjennomgang av historien. |
Kavaleriet er denvåpenarten iden norske hæren som har ivaretatt oppgavene til tradisjoneltkavaleri og seneremekaniserte styrker oppsatt påpansrede kampkjøretøyer. Kavaleriet i dag omfatter også avdelinger som driveroppklaring og annen feltetterretning og beskyttelse mot slike tiltak fra fiendtlige styrker.[1]Panserbataljonen ogTelemark bataljon er norske avdelinger som hører til kavaleriet.
Enmenig i det norske kavaleriet kallesdragon, som historisk sett er betegnelsen påinfanterister som brukte hester til å forflytte seg, men som kjempet til fots. Enkaptein kallesrittmester. Spesielt for kavaleriet er at samlebetegnelsen for nivået over tropp, ereskadron. Dette svarer til infanterietskompani og artillerietsbatteri. En full eskadron består av 13 stridsvogner/stormpanservogner, fordelt på 3 tropper, med eskadronsjefens vogn som den trettende.
I Norge benytter kavalerietsvartberet, dette er selve symbolet på at personen er rulleført med kavaleriet som våpengren. Den sorte beret kan rulleførte personer i kavaleriet benytte, selv om personen slutter i en kavaleriavdeling og starter andre steder, såfremt de ikke har egne bereter. Soldater som har hatt førstegangstjeneste i kavaleriet har gul og grønn «flash»/bakplate på bereten.
Tradisjonelt er det et forlengst etablert faktum, stadfestet av historikerne, at det fantes ingen effektive kavalerivåpen imiddelalderen, og heller ikke itidlig moderne tid var det mye beretninger i ettertiden om kavaleristyrker fraNorge. Det finnes en rekke grunner, kanskje de topografiske forholdene og værforhold som dyp snø var sentrale, i en forutgående konklusjon som støttes av andre faktorer. Men det fantes i virkeligheten kavaleri imiddelalderen ogtidlig moderne tid.
FraBorgerkrigstiden1130–1240 er det mange indisier både iHeimskringla og Sverresagaen, samt Håkon Håkonssons saga, at rytterne i en hær var av stor viktighet, spesielt i rekognosering og vakthold, så vel som væpnet rekognosering på søken etter mindre, fiendtlige enheter. Det norske middelaldersamfunnet la stor vekt på hestehold, siden hesten som trekkdyr og ridedyr inntok en viktig posisjon. Under de mange hærtog i Norge var det alltid til hest en hær reiste mellom fjell og gjennom skog, for dermed å oppnå hurtig forflytning, spesielt mellomTrøndelag i nord ogViken i sør. UnderVärmlandsfelttoget i1225 hadde kongHåkon Håkonsson 5 600 mann med seg, og enda flere hester.
I den tidlige moderne tid iDanmark-Norge, skulle et nytt norsk militærvesen bli utviklet i løpet av1600-tallet, basert på utskrivning og verving av menn som infanterister og kavalerister. Allerede i1663 var et rytterregiment opprettholdt som deretter skulle underholdes med krongods og odelgods, ikke ulik ordningen med infanteriet fra tidligere. I1671 var det 797 ryttere i den norske hæren på 9 602 mann og underGyldenløvefeiden skulle disse rytterne vise seg viktige i rekognosering, kommunikasjon og understøttelse av infanteri i slag. Deretter var rytteravdelingene blitt et viktig innslag i det norske forsvaret motSverige og ryttere hadde blitt tatt ut for utenlandstjeneste som utleide styrker i1680 til1720, det var norske kavalerister blant de danske som støttetMarlborough underden spanske arvefølgekrigen.
Etter omorganiseringen i 1811 besto det norske kavaleriet av tre regiment:Akershusiske ridende jegerkorps med kompanier i Østfold og Nes/Eidsvoll;Søndenfjeldske Dragonregiment med kompanier i Romerike, Hedmark og Toten; ogTrondhjems Dragonkorps med kompanier i Innherred og Strinda.[2][3]
Da Kongen og regjeringen dro til Storbritannia i 1940 ble også en del personell fra hæren kommandert til å følge Kongen. I august 1940 tok såHærens overkommando med generalFleischer som sjef over kommandoen over de norske styrkene i Skottland. I Brigaden ble en motorisert oppklaringseskadron opprettet. Etter fredsslutningen i 1945 ble eskadronen sendt til Norge og i oktober 1945 ble den oppløst.[4]
Etter krigen etablerte Kavaleriet skole- og øvingsavdeling (KSØ) påTrandum leir under navnetPanserskolen, siden avdelingen under sitt opphold iSkottland under krigen var blitt mekanisert.Dragonregimentet ogPanserskolen var oppsatt påTrandum leir underHærens lette tropper. Fra1948 ble restaurerte tyskestridsvogner tatt i bruk, men de ble etter hvert skiftet ut med lette amerikanske stridsvogner.
Ved hærordningen i1953–54 gikk dragonregimentet ut av Hæren og ble igjen organisert underKavaleriet.Kavaleriets Skole- og Øvingsavdeling (KSØ) ble etablert påTrandum leir. Regimentet hadde da motoriserte oppklaringseskadroner med panserbiler og stridsvognseskadroner med lette stridsvogner.
I1964 fikk Kavaleriet middelstunge amerikanskeM48 Patton stridsvogner, og i1968 fikk de tyskeLeopard.
Troppearten kavaleriet er i Norge fordelt på 2 operative enheter;Panserbataljonen og den profesjonelleTelemark bataljon.
Kavaleriet utvikler seg til i fremtiden å ha kapasitet på både tunge og lette opsjoner. Den tunge opsjon består av de pansrede kampkjøretøyene, som den svenskproduserte stormpanservognenCV9030N, og den tyskproduserteLeopard 2 stridsvognen.
Leopard 2 har status som Hærens hovedkampsystem. Ved utgangen av 2014 rådet Hæren over 36 slike stridsvogner, i tillegg til to skolevogner. Norges Leopard 2 har en V12 dieselmotor på 47,6 liter. Den utvikler 1500 hestekrefter, og gir en topphastighet på 72 km/t. Stridsvognens hovedbevæpning er en glattboret 120 mm kanon med en rekkevidde på 4000 meter, mens sekundærbevæpningen er et koaksialt maskingevær samt ringmontert maskingevær. Besetningen består av vognkommandør, skytter, lader og vognfører. De norske Leopard 2 er produsert fra 1983 til 1985, og ble kjøpt brukt fra Nederland i 2002. De er nå planlagt oppgradert.[5]
Hærens stridsvogner og stormpanservogner har støtte av andre pansrede kjøretøy iM113- ogSISU XA-serien, samt spesialpanservogner (ingeniør-, brolegger- og bergningsvogn) bygget påLeopard 1 chassis.
I den lette versjon erstattes ovennevnte kjøretøy med pansrede eller upansrede feltvogner av typeMercedes-Benz Geländewagen 240-, 270-, 290P-, 290 Multi- eller 300 GD-klassen som transportmiddel. Videre eksperimenteres det med å kunne benytte lette styrker innsatt frahelikopter.