Den katolske kirke,[a] også kaltDen romersk-katolske kirke, er verdens størstekristnekirke.[5] Kirken ledes avpaven og definerer sitt oppdrag til det å spreevangeliene tilJesus Kristus[6], administrere sakramentene[7] og drive barmhjertighetsarbeid.[8] Den katolske kirke mener at kirken ble grunnlagt avJesus Kristus, at densbiskoper er etterfølgerne etter Jesu apostler og at paven er etterfølgeren tilSt. Peter.[9] Katolsk lære hevder at kirken er ufeilbarlig når den gir sine doktriner om tro eller moral.[10][11] Katolsk tilbedelse er sentrert rundtnattverd, hvor kirken mener at brød og vin gjennomtranssubstansiasjon blir omgjort til Kristi blod og legeme.Jomfru Maria har en spesiell posisjon i den katolske kirke. Katolsk tro inkluderer hennesubesmittede unnfangelse og den kroppsligeopptagelsen til himmelen på slutten av hennes liv.[12]
Den kristne kirke ble tidlig organisert under fempatriarker, med sete iJerusalem,Antiokia,Alexandria,Konstantinopel ogRoma. Patriarken i Roma,paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fraapostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på400-tallet bleKonstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken.
I1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske ogden ortodokse kirke. Mot slutten av det15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv, senere kjent somreformasjonen. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.
Den katolske kirke ble etablert i Norge i det10. århundre. De første kristne i Norge var antagelig fraDe britiske øyer, men ogsåtyske misjonærer og kirkefedre var tidlig sentrale i Norden, blant demAnsgar av Bremen – «Nordens apostel». Opprinnelig, (fra831 til1103), var Norge en «misjonsmark» som organisatorisk lå under (den katolske)erkebiskopen avReims iFrankrike. Frem til1152 lå så landet underLund iSkåne (på den tiden tilhørende Danmark). I 1152/53 bleerkebispesetet iNidaros (Trondheim) opprettet.
Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble det opprettet tre katolske bispedømmer (1070) med sete i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble antallet bispedømmer utvidet til fem.
MedOlav den hellige ble katolisisme eneste tillatte religion i Norge. Ved tingmøtet i 1024 fikk Norge en riksomfattende kirke, rettsordning og forbud mot all annen religionsutøvelse. I årene etter Olav den helliges død i1030 ble denne nye troen den dominerende også i praksis, og i1153 bleNidaros gjort til erkebispesete. Dette innebar at Norge ble en egen kirkelig provins.
I nesten 400 år var så den katolske kirke den eneste tillatte i Norge. Medreformasjonen i1537 ble katolisismen forbudt. I dansketiden var det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Dissenterloven kom i 1845. Grunnlovsforbudet mot jøder (i den beryktede §2) ble opphevet i 1851, munkeordener ble tillatt i 1897, mens jesuittene måtte vente til 1956, da Norge ratifiserteDen europeiske menneskerettskonvensjon. I 1964 ble Grunnlovens §2 endret på nytt, denne gang ved at retten til fri religionsutøvelse ble eksplisitt uttrykt: «Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse».
Det er i dag ca. 98 000 registrerte katolikker i Norge, det vil si omtrent 2 % av befolkningen. Flertallet av disse, minst halvparten, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere, kaldeere og ukrainere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. På samme måte som for nesten 1000 år siden har Norge i dag tre katolske bispedømmer:Oslo,Trondheim ogTromsø. Tilsammen har disse 35 menigheter, samt et kapelldistrikt som med tiden kan bli egen menighet. På grunn av den store arbeidsinnvandringen de siste årene betjener den katolske kirke i Norge om lag 200 000 katolikker. Den mottar statstilskudd for de 98 000 katolikkene som har norsk personnummer.
Den katolske kirke erhierarkisk oppbygget, medpaven som overhode i lærespørsmål. Til hjelp i administrasjonen av kirken har hankardinalene.Bispedømmene er kirkens grunnleggende enhet, med enbiskop som leder. Biskopens hovedansvar er forkynnelse og overvåking av den kirkelige disiplin, samt administrasjon av den delen av kirken som omfattes av bispedømmet. Sammen med paven har biskopene del i kirkenslæreembete (magisterium). Til slutt kommer menigheten, der sognepresten har det høyeste embete. EtterAnnet Vatikankonsil (1962–1965) har også legfolket fått en større rolle i kirkens styre, men kirken har fortsatt en monarkiskstyreform.
Den katolske kirke har både en liturgisk, en hierarkisk og en regional struktur:
Den katolske kirkens liturgiske struktur består av 23 særkirker med ulike riter og liturgier, hvorav imidlertid den romersk-katolske uten sammenligning er den største.
Katolsk tro er oppsummert iden nikenske trosbekjennelse og er nøyere detaljert ikatekismen til den katolske kirke.[13][14] Basert på løftene til Jesus Kristus iEvangeliene, mener kirken at den ledes gjennom Den hellige ånd og at kirkens dogmatiske ufeilbarlighet derfor er beskyttet fra vranglære. Den katolske kirke lærer at Den hellige ånd åpenbarerGuds sannhet gjennomDe hellige skrifter,Den hellig tradisjon ogMagisteriet.[15]
De hellige skriftene er de 73 bøkene i denkatolske bibelen. Den består av de 46 bøkene funnet i den eldgamle greske versjonen avDet gamle testamentet - kjent somSeptuaginta[16]- og de 27 skriftene iDet nye testamentet som først ble funnet iCodex Vaticanus og listet opp i påskebrevet tilAthanasius.[17] Den hellige tradisjon består av den læren som stammer fra apostlenes tid.[18] De hellige skriftene og Den hellige tradisjon blir sammen sett på som «depositumet av tro» (depositum fidei). Disse blir igjen tolket av Magisteriet (framagister, latin for "lærer"), den lærende autoriteten i kirken, bestående av biskopene sammen med paven, som er biskopen av Roma.[19]
Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt tiljomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går iforbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Underreformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat.venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat.adorare).
Økumenikk (fragreskoikoumenikos, «som berører den bebodde verden») er en betegnelse for den kristne enhetstanken, og er relatert til religionsdialog. Den katolske kirke mener å være identisk med den kirke som ble grunnlagt av Kristus. Den økumenikk som densvenske teologen ogNobels fredsprisvinner,Nathan Söderblom, sto for, innebar at hver kirkesamfunn er likestilte, er derfor uforenelig med den katolske lære. Fram til1950-tallet ble denne økumenikk avvist.
PaveJohannes XXIII ogAndre Vatikankonsil innførte en ny praksis som heller skulle fremme gode forhold til medkristne framfor å stå fast på ulikheter i læren.Bønn med ikke-katolikker ble tillatt i motsetningen til tidligere kirkelover.
Den29. juni2007 ble det utgitt et dokument avVatikanetsTroskongregasjonen som berørte det økumeniske samarbeidet med deprotestantiske ogortodokse kirkene. Dokumentet, benevnt somResponsa ad quaestiones, bar kardinalWilliam Joseph Levadas signatur, henviste til hva som ble besluttet ved Andre Vatikankonsil og deretter slo atter fast av Vatikanet gjentatte ganger, senest i dokumentetDominus Iesus (2000). Dokumentet slår fast at, i henhold til den katolske kirke, kan kirker utenfor den katolske kirke, ikke bli ansett for være kirker i egentlig mening. Unntaket er de ortodokse kirker, noe som opprettholder det katolske synet påsakramentet og presteembetet.
Det ble også slått fast at i henhold til den katolske kirke har de protestantiske kirkesamfunnene ikke de riktige sakramentet. Når det gjelder økumeniske diskusjoner skrives det i dokumentet at «dialog er bare konstruktivt om deltagerne viser troskap til den katolske identiteten».
Den katolske kirke ønsker fortsatt ikke å ha fellesnattverdfeiring med protestantiske kirkesamfunn på grunn av ulike syn på hva denne innebærer; den katolske kirke betonertranssubstansiasjonen, mens de lutherske kirkene ser på nattverdens mer som en symbolsk handling. Den katolske kirken ønsker ikke bruk avprevensjon, da den mener at muligheten for nytt liv ikke skal hindres på kunstig måte, og godtar bare seksuell avholdenhet som virkemiddel for ikke å få barn. «Barn er viktig» sa paven under et mediaopptak fra messen jula 2008. Paven mener kondomer ikke hjelper motaids-epidemien, men tvert imot kan gjøre situasjonen verre i afrikanske land hvor sykdommen er utbredt,[20] og mener problemet primært er et fattigdomsproblem som de vestlige landene ikke er villige til å ta opp og erkjenne. Kirkens kondomforbud er kontroversielt, og enkelte innen kirken hevder at dette gir store belastninger for verdens fattige ved manglende familieplanlegging, setter unge kvinners liv i fare og øker faren forhiv-smitte.[21]
Den katolske kirke er konsekvent imot bruk av abort, og mener at menneskelivet begynner når ensædcelle befrukter eneggcelle og at livet har begynt allerede før det befruktede egget fester seg tillivmorveggen, Det er ingen forskjell mellom et fullt utviklet menneske og et befruktet egg.[22] Medlemmer som utfører abort blirbannlyst.
Den katolske kirken, som de protestantiske kirkene, har også strid med spørsmålet omhomofili. Kirken regner homofili som et brudd på den naturlige orden, og paveBenedikt XVI sammenlikner kampen mot homofili med arbeidet for å redderegnskogene, ettersom også homoseksuelle forhold er en ødeleggelse av skaperverket. Den katolske kirken er motstander av homofile oglesbiske ekteskap og ser på homofile handlinger som ensynd.[23]
^BBC:Factfile: Roman Catholics around the world april 2005. «The Roman Catholic Church - the largest branch of Christianity - says there are a total of 1.086 billion baptised members around the globe. This figure is expected to exceed 1.1 billion in 2005, with rapid growth in Africa and Asia. However, there are no reliable figures for the number of practising Catholics worldwide.»
^«The teaching office» Katekismen til den katolske kirke, Vatican.va «889 In order to preserve the Church in the purity of the faith handed on by the apostles, Christ who is the Truth willed to confer on her a share in his own infallibility.» 30. august 2011
