Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Karl Renner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Renner
FødtCarl Renner
14. des.1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dolní Dunajovice[5]
Død31. des.1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Wien[6][7]
BeskjeftigelsePolitiker,bibliotekar,diplomat,advokat,jurist Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgrad[8]
Utdannet vedUniversitetet i Wien
EktefelleLuise Renner
BarnLeopoldine Deutsch-Renner[9]
PartiSozialdemokratische Partei Österreichs
NasjonalitetCisleithania
Østerrike
Nazi-Tyskland
GravlagtWiener Zentralfriedhof
UtmerkelserÆresdoktor ved Universitetet i Wien[10]

Minnesmerke over Karl Renner i Siegendorf

Karl Renner (født14. desember1870 iUnter-Tannowitz iMähren iØsterrike-Ungarn, død31. desember1950 iWien) var enøsterriksksosialistisk politiker. Han tilhørte den særegne venstresosialistiske retningen som kallesaustromarxismen. Renner var rettslærd, og skrev flere betydelige verk innen rettslæren, fra etmarxistisk synspunkt. Blant disse verkene erDen sosiale funksjonen til rettsinstitusjonene, utgitt i 1904.

Liv og virke

[rediger |rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger |rediger kilde]

Renner var det 18. barn av en sudettysk vinbondefamilie i det mähriske Unter-Tannowitz,[trenger referanse] som da var overveiende tysk-etnisk. Hans begavelse ble lagt merke til og han fikk anledning til å gå på gymnas iNikolsburg (Mikulov), der en av hans lærere varWilhelm Jerusalem.[trenger referanse]

Fra 1890 til 1896 studerte han juss vedUniversitetet i Wien. I 1895 var han en av grunnleggerne av organisasjonenNaturfreunde, og skapte dets kjennemerke.

Tidlig karriere

[rediger |rediger kilde]

Etter avsluttedejurastudier ble Karl Renner i 1896 ansatt i det østerrikske riksråds (parlaments) bibliotek. I 1907 ble han innvalgt i riksrådet.

I verketProblemene i marxismen fra 1916 kom Renner med en tidlig analyse av den statsregulerte formen forkapitalisme som tydelig kom til syne i krigsøkonomien underførste verdenskrig

Politiker, kansler

[rediger |rediger kilde]

Etterdet østerriksk-ungarske monarkis sammenbrudd i 1918 ble Renner den første kansleren i det såkalteDeutschösterreich i 1918. Han undertegnet den 10. september 1919Saint-Germain-traktaten, som for Østerrikes vedkommende fastla fredsbetingelsene etterFørste verdenskrig, og som blant annet forhindret at Tysk-Østerrike sluttet seg sammen medTyskland. Han bidro også til utformingen avØsterrikes forfatning av 1920.

Siden hadde han også flere ministerposter iØsterrike. Han forble medlem av parlamentet og var dets formann fra1931 til1933.

Under detnazistiske styret 1938–1945 levde Renner tilbaketrukket i sin villa, mens en del andre politikere gikk ieksil eller endte ikonsentrasjonsleirer.

I 1945 dannet han en samlingsregjering med deltagelse av sosialdemokrater (SPÖ), konservative (ÖVP) og kommunister (KPÖ). Til tross for en viss skepsis fraUSAs,Storbritannias ogFrankrikes side oppnådde han også disse seiers- og okkupasjonsmakters anerkjennelse og tillit.[trenger referanse] I desember 1945 ble han valgte til den første president i det gjenopprettede Østerrike. Han forble president til sin død fem år senere.

Etter Renners død ble hans verkEndringene i det moderne samfunnet utgitt i 1953. Verket handler om sosialistisk strategi i et senkapitalistisk samfunn.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abGemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abMunzinger Personen, Munzinger IBA00000000082, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abGran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID0054922[Hentet fra Wikidata]
  4. ^abBrockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-idrenner-karl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950, Österreichisches Biographisches Lexikon-IDR/Renner_Karl_1870_1950, besøkt 8. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragrafРеннер Карл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^Gemeinsame Normdatei, GND-ID105784490X, sist oppdatert 7. februar 2022, besøkt 30. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Elisabeth Dietrich-Schulz, Karl Megner:Karl Renner. Notizen zu seinem Tätigkeitsbereich in der Parlamentsbibliothek (Bibliothek des Reichsrates) 1895–1907. Typoskript Parlamentsbibliothek,Wien 1993.
  • Walter Goldinger: «Renner Karl». IÖsterreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988,ISBN 3-7001-1483-4, s. 80 f. (Direkte lenker:s. 80,s. 81)
  • Siegfried Nasko, Johannes Reichl:Karl Renner. ZwischenAnschluß undEuropa. Verlag Holzhausen, Wien2000,ISBN 3-85493-026-7.
  • Siegfried Nasko:Karl Renner. Zu Unrecht umstritten? Eine Wahrheitssuche. Residenz Verlag, Salzburg/Wien 2016,ISBN 978-3-7017-3400-9.
  • Anton Pelinka:Karl Renner zur Einführung. Edition SOAK im Junius-Verlag,Hamburg1989,ISBN 3-88506-846-X.
  • Hugo Portisch:Österreich II. Die Wiedergeburt unseres Staates. 2 Bände, Verlag Österreichische Staatsdruckerei, Wien 1985,ISBN 3-218-00422-5.
  • Walter Rauscher:Karl Renner, ein österreichischer Mythos. Verlag Ueberreuter, Wien 1995,ISBN 3-8000-3558-8.
  • Karl Renner – Naturfreund und Europäer. Gesammelte Vorträge des Internationalen Symposiums „Dr. Karl Renner – Naturfreund und Europäer“ v. 16. Juni 2007. (Hrsg. v.d. Naturfreunde Internationale; Red. Manfred Pils). Wien 2008, 47 S. (Beiträge von Siegfried Nasko, Oliver Kersten, Manfred Pils, Bruno K. Lampasiak).
  • Peter Riesbeck:Sozialdemokratie und Minderheitenrecht. Der Beitrag der österreichischen Sozialdemokraten Otto Bauer und Karl Renner zum internationalen Minderheitenrecht. Verlag für Entwicklungspolitik, Saarbrücken 1996,ISBN 3-88156-686-4.
  • Erwin Scharf:Ich hab’s gewagt mit Sinnen… Entscheidungen im antifaschistischen Widerstand, Erlebnisse in der politischen Konfrontation. Verlag Globus, Wien 1988,ISBN 3-85364-199-7.
  • (de) Erika Weinzierl: «Renner, Karl.» INeue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003,ISBN3-428-11202-4, s. 430–432 (digitalisering).
  • Richard Saage:Der erste Präsident. Karl Renner – eine politische Biografie. Paul Zsolnay Verlag,Wien 2016,ISBN 978-3-552-05773-9.
Forgjenger 
-
Østerrikes kansler
19181920
Etterfølger
Forgjenger Østerrikes president
19451950
Etterfølger
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_Renner&oldid=23666644»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp