Å gjøre narr av mektige personer, særlig sitt eget land statsledere, var ofte kriminelt førtrykke- ogytringsfrihet ble lovfestet. På denne britiske karikaturen fra 1805 sluker den franske keiserNapoléon og den britiske statsministerWilliam Pitt den yngre hver sin bit av jordkloden undernapoleonskrigene.
Enkarikatur er enkomisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen, og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosialsatire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, ensamfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen. Særlig brukes «karikatur» omportrettegninger deransiktstrekk er overdrevet på enhumoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevnetekster, påteater ogfilm, ikke minst som humoristiskeimitasjoner av mennesketyper eller kjente personer.
Det er snakk om en overdreven framstilling, et vrengebilde, et fordreid og fortegnet bilde, eventuelt en grotesk og latterlig person, slikSøren Kierkegaard hevdet at han ble gjort narr av iKøbenhavns gater etter at Peter Klæstrup[1] tegnet karikaturer av ham iCorsaren[2] (vel å merke etter at Kierkegaard selv hadde uttrykt misnøye med at han aldri ble omtalt i bladet).[3]
Mange karikaturtegnere har vært knyttet tilaviser der de har bidratt med portrettegninger, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slikeavistegninger er ofte komiske portretter av kjente personer med visuellesymboler ogvitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder, der de tilbyr raske karikaturportretter av forbipasserende mot betaling.
Ordet karikatur kommer fra detfranskecaricature og deitalienskecaricatura ogcaricare som betyr å «overlesse« eller «overdrive». Dette stammer igjen fralatincar(r)ico, dvs. «laste på en vogn», som er avledet avcarrus = «kjerre».[4]
Charles Philipons utkast til sin berømte pære-karikatur av kongLudvig Filip avFrankrike, tegning fra 1831.
DaNapoleon Bonaparte kom til makten i1799, beordret han alle satiriske utgivelser iParis stanset, og lot politisjefen Joseph Fouché vite at det ikke skulle tolereres om vitsetegnere harsellerte over Napoleons utseende. Den engelske karikaturtegnerenJames Gillray tegnet en karikatur av Napoleons kroningsprosesjon. Napoleon forlangte rasende at enhver som forsøkte å smugle tegningen inn i Frankrike, skulle i fengsel. Han sendte også en formelldiplomatisk klage mot Gillray gjennom sinambassadør iLondon, og sverget på at om han lyktes med å invadere England, skulle han personlig spore opp kunstneren. Da Napoleon i1802 forhandlet med England omAmiens-traktaten, ville han ha med enpassus om at vitsetegnere som avbildet ham, var å anse somdrapsmenn ogfalsknere, og skulle utleveres og stilles for retten i Frankrike. Forvirret avslo de engelske forhandlerne kravet hans.[5]
Da Charles Philipon (1800-62) lanserteLa Caricature, fremstilte han kongLudvig Filip, som han anklaget forkorrupsjon og udugelighet, i form av enpære. Kongen ble rasende, fikk bladet stanset, og alle usolgte eksemplarer i Paris ble kjøpt opp. I november 1831 stod Philipon for retten, for å ha trykt «fornærmelser mot kongens person» iLa Caricature. I en stappfullrettssal takket han anklagerne for å ha sørget for å få en så farlig mann som ham selv arrestert. Han påpekte likevel at de hadde forsømt seg når de hadde glemt å arrestere alt som var pæreformet. Også pærene burde arresteres, der de hang på trærne rundt om i Frankrike, ettersom også de var lovbrytere. Retten syntes ikke dette var morsomt, og Philipon satt et halvt år ifengsel. Da han ble løslatt, gjentok han pære-spøken iLe Charivari året etter. Dermed var det duket for et nytt fengselsopphold. Sammenlagt satt Philipon to år i fengsel for å ha tegnet kongen som en frukt.[6]
«Clint Eastwood», portrettkarikatur av Daniel Stieglitz.
«Kristi korsgang» avHieronymus Bosch 1515-1516. Bosch er kjent for sine groteskefantasier,burleske folkelivsskildringer og karikaturer.
Illustrasjon avLucas Cranach til kirkereformatorenMartin Luthers hatskeWider das Papsstum vom Teufel gestiftet («Mot pavedømmet som er innstiftet av djevelen») (1545) viser paven og de katolske kardinalene som avføring fadjevelen
Katolsk propgandakarikatur frareformasjonstida av protestanten Martin Luther som «djevelenssekkepipe».
Karikaturer tegnet av Annibale Carracci (1560–1609) ca. 1595
«Grønnsakshandleren» av italienerenGiuseppe Arcimboldos (1527–1593). Hans lekne portretter er uttrykk for en tidligsurrealisme og folkelig karikaturkunst.
_Fool_the_Axis_-_Use_Prophylaxis_prevents_veneral_disease%21_1942_WW2_propaganda_John_Wyeth_%2526_Brother_Inc._Philadelphia_Pa._USA_Mussolini%2c_Hideki_Tojo%2c_Hitler_caricatures_wolfsonian-FIU_WOLF000177_No_known_copyrigh.jpg)
.jpg)
![Brevmerke fra andre verdenskrig med karikatur av Vidkun Quisling i renneløkke tegnet av Arne Taraldsen.[7] Verdien «30 stk sølv» henviser til pengene pengene Judas fikk for å forråde Jesus. Merkene ble trykket som antinazistisk propaganda i Storbritannia 1941 og sluppet fra fly av Royal Air Force i nattlige raid over Norge.](/mt/?noimg=&dark=on&url=https%3a%2f%2fno.wikipedia.org%2fwiki%2fFil%3aQuisling_stamp.jpg)
