Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre.Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.Fossil ormliknende skapning fraMaotianshan iYunnan-provinsen,Kina.trilobitt fraBurgess Shale iCanada, med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle.
Kambrium er den eldsteperioden ijordens oldtid (Paleozoikum). Den begynte for 542 ± 0.3 millioner år siden og varte til for 488.3 ± 1.7 millioner år siden, da den ble avløst avordovicium.[1] Tiden mellomjordens dannelse og kambrium kalles ofte genereltprekambrium. Den prekambriske perioden umiddelbart før kambrium heterediacara.
Kambrium ble definert avAdam Sedgwick ogRoderick Murchison ved studier avStorbritannias mest typiske kambriske fjellformer iWales (derav navnet:Cambria er det latinske navnet på Wales) i1835. Kambrium deles ofte inn i en rekke delperioder etter viktige hendelser, men disse delperiodene er unøyaktig og overlappende mellom de ulike verdensregionene.
Den dominerende bergarten fra kambrium er sedimentærsandstein ogskifer, blant annetalunskifer i Norden. I noen av bergartene finner vi betydelige rester av organisk materiale bevart som såkaltorsten (svensk) –hydrokarbon-holdige dyre- og planterester bevart inne i noder avkalksten innpakket ialunskifer. Disse fossile restene av biologisk materiale avgir lukt når skiferen kløyves og kalknodene blottstilles. Man finner dem særlig iKinnekulle ogÖland iSverige, derav navnet.
Orsteinen vitner om stor biologisk produksjon ihavet i kambrium – hva man ofte kallerden kambriske eksplosjonen. Denne perioden rommet en rask og sterk utvikling av de hovedgruppene av dyr vi kjenner i dag, selv om artene dengang ikke er gjenkjennelige i dagens bologiske liv. På landjorden var det derimot øde og nesten livløst, kontinentene i sør omfattet hovedsakeligørken. Det var ingen innlandsis, selv ikke på polene.
Før kambrium var havbunnen i verdenshavene dekket av et lag levende organisk materiale kalt mikrobematter. Først etter at mer avanserte dyr oppstod, som kunne beite på eller bore se gjennom dette laget, oppstod den moderne havbunnen.
Epokene som kambrium deles i, ertidlig kambrium (542–513 millioner år siden),mellomkambrium (513–501 millioner år siden) ogsenkambrium ellerfurongium (501–488 millioner år siden). Bergartene fra de tre epokene kalles henholdsvis nedre, midtre og øvre kambrium. På de ulike landplatene er de tre epokene igjen inndelt i inntil 10 ulike underliggende «aldere» eller «perioder».
Selv om kambrium lar seg atskille relativt klart fra bergartene og destratigrafiske lagene i prekambrium og ordovicium, var det ikke før i1994 at perioden kambrium ble universelt anerkjent og ratifisert av det globale geologiske fagmiljøet. Et spesielt sporfossil,Treptichnus pedum, brukes ofte til å datere grensen mellomediacara og begynnelsen på kambrium. Litt før denne tiden, omkring 570 millioner år siden, oppstårtrilobitter (tidligeleddyr), samt tidligesvamper og kanskjekorall-byggere. Nyere radiometrisk måling har datert starten på kambrium til om lag 542 millioner år siden, markert med enmasseutryddelse. Avslutningen av kambrium med overgang tilordovicium markeres av nok en masseutryddelse for om lag 500 millioner år siden.
I kambrium lå landområdene forholdsvis spredt med grunne hav mellom, etter at et globalt superkontinent (Pannotia) nettopp hadde blitt brukket opp i fire deler – det enormeGondwana, og de tre mindre kontinentene – det nordamerikanskeLaurentia,Siberia, og det eurasiskeBaltica. På denne tiden skilte den nordamerikanske platen lag med den eurasiske kontinentale platen. Norge var i all vesentlighet dekket av vann, men nær den sørligste av de «små» oppbrukkede ny-platene –Baltica, som lå like langt sør som dagens Antarktis. Det var litenfjelldannende ellervulkansk aktivitet i denne perioden.
Klimaet i kambrium var forholdsvis varmt.Landområdene var golde og ørkendekkede, med nesten ikke noe liv. Det raskt framvoksende dyrelivet fantes utelukkende i havet, særlig de grunne havene mellom kontinentene som brakk opp i kambrium. Det totale fraværet av innlandsis bidro også til det høye havnivået. Tegn på en viss variasjon i havnivået gjennom perioden kan indikere en mulig periodevis isdannelse ved sydpolen, men dette er ikke endelig fastslått.
Alger var antakelig de eneste planteformer som eksisterte i kambrium. I senere tid har det blitt vanligere å anta at det også fantes noen typer avfungi («sopp»), og at disse kunne dannelav sammen med alger. Det kan ha vært et dekke av alge-sopp-«skum» på land enkelte steder, men dette har trolig vært det eneste planteliv på land i hele perioden.
Det er ikke sikkert fastslått dyreliv på land, men sporfossileneProtichnites ogClimactichnites har ledet noen forskere til å anta at primitive dyreformer kan ha tatt steget opp på land allerede i kambrium.
Typefossiler som bidrar til å datere kambrium er arter som bare (eller stort sett bare) levde i denne perioden – trilobittenRedichiida levde bare i kambrium, mensAgnostidae oppsto tidlig ogAsaphidae oppsto sent i kambrium og begge levde gjennom hovedparten avordovicium.
Kambrium etterlater noen av de rikeste fossilfunnene vi har, eller såkalteLagerstätte (funnsteder med uvanlig rike og velbevarte fossiler). De mest sentrale fossilfunnstedene fra kambrium er:
Disse fossilstedene er så vel bevart at også de utdødde organismenes «myke» kroppsdeler er fossilert, og ikke bare skjell og skall. Det betyr at man, paradoksalt nok, vet mer om dyrelivet i kambrium enn om dyrelivet i de senere tidsepokene som fulgte etterpå.
Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red),Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985),Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988).ISBN 82-90388-99-3.
Steinar Skjeseth,Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002.ISBN 82-516-1584-4.
