Kalkstein, tidvis også kjent under navnetkrittstein, er ensedimentær bergart bestående av mineralenekalsitt ogaragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer avkalsiumkarbonat (CaCO3). Mange kalksteinsforekomster består av skallfragmenter fra marine organismer somkoraller ogporedyr.
Den første geolog som skilte kalkstein fradolomitt varBelsazar Hacquet i1778.[2]
Da marine organismer som koraller og poredyr døde, ble de liggende på havbunnen, alle bløtdeler gikk i oppløsning (nedbrutt). De harde kalkrike skallene ble etter hvert begravd i havbunnen. Nye lag medsand ogleire (sedimenter) ble avsatt og tykkelsen på de overliggende massene økte. Trykket og temperaturen i de kalkrike lagene økte. Lagene ble sementert sammen. Lagene av leire og sand ble tilskifer ogsandstein. De kalkrike lagene ble til kalkstein.
Landheving ogerosjon kan så løfte kalksteinsavsetninger opp i dagen igjen. Geologisk er kalkstein et området som tidligere har ligget under vann, et grunt hav. Langs kystlinjer med kalksteinsforekomster kan vi finne kalksteinsklipper. Kalksteinen eroderer lett, så en kan finne spektakulære formasjoner som loddrette klipper og øyer ned i havet. Slike idylliske kalksteinsklipper kan vi finne iThailand ogVietnam, men også mange andre steder i verden. De mest kjente i Europa, finner vi langsDen engelske kanal (The White Cliffs of Dover; «Dovers hvite klipper»). Nærmere Norge finner vi de danskeklintene. Mye av kalksteinen er forøvrig farget av andre sedimenter, slik at den like gjerne kan finnes i varianter av gråfarge.Cap Blanc Nez («Hvitkapp») ogCap Gris Nez («Gråkapp») ligger iNormandie med noen mils avstand mellom og illustrerer forskjellen.
I Kina er det tradisjon for å benytte kalksteiner som har ligget i lang tid under vann og dermed blitt utsatt for vannerosjon og fått merkelige former som dekorasjonselementer i hageanlegg. Ettersom de fleste av steinene tradisjonelt kommer fra en øy iTaihusjøen i nærheten avShanghai, kalles disse steinene forTaihusteiner (太湖石).
Kalkstein som er blitt utsatt for høyttrykk ogvarme over lang tid, er omdannet (metamorfose) tilmarmor, enmetamorf bergart.
Kalkstein brukes til en rekke formål, blant annetsement, og har vært tatt ut isteinbrudd mange steder i landet. Større anlegg finnes iBrevik ogKjøpsvik. Anlegget påSlemmestad i Buskerud hentet sitt råstoff fraLangøya vedHolmestrand, da den lokale kalksteinen var for dårlig. Da sementproduksjonen ble nedlagt i Slemmestad ble Langøya med steinbruddet solgt, og stedet brukes i dag som mottaksanlegg for kjemikalier og farlig avfall. Andre nedlagte kalksteinsbrudd er fredet, som eksempelvis iØsthagan landskapsvernområde ved Grua i Oppland.
- Taylor, P.D. & Wilson, M.A. (2003):«Palaeoecology and evolution of marine hard substrate communities» (PDF) i:Earth-Science Reviews62, s. 1–103.
- Folk R.L. (1974):Petrology of Sedimentary Rocks, Hemphill Publishing, Austin, Texas
- Dunham, R.J. (1962): «Classification of carbonate rocks according to depositional textures» i: Ham W.E., red.:Classification of carbonate rocks: Am. Assoc. Petroleum Geologists Mem. 1, s. 108–121
