Kakaduer er mellomstore til store (30-65 cm) papegøyefugler med massivtnebb og middels lang til langstjert. Artene kjennetegnes av en karakteristisk bevegelig (kan reises) og mer eller mindre utviklet kam eller krone av fjær (ofte med sterke kontrastfarger) på hode. Fjærkammen/-kronen er en viktig del av fuglenskroppsspråk. Kakaduene er sosiale fugler som trives iflokk.
Kakaduene skiller seg fra andre papegøyefugler på flere måter, blant annet gjennom å hagalleblære,arteria carotis posisjon, mangel på blå og grønn farge i fjærdrakten, hodeskallens form, de bevegelige toppfjærene på hodet med mer.
Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.[1] Dette støttes nå av stadig flere.[2]
Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) ogparakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre grupper, som ifylogenien nedenfor og i henhold tilde Kloet & de Kloet (2005) ogHomberger (2003).[1][3] I denne inndelingen har papegøyefuglene påNew Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kaltNew Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også avChristidis & Boles (2008)[4] ogdel Hoyo og Collar (2014).[2]
Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.[5] Det har gjenstått å avklare om bådeStrigops ogNestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010[6]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012[7])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.[2][8]
Kakaduartene fordeles nå i sju slekter, etter at tre av artene i slektenCalyptorhynchus ble flyttet tilZanda.[2] Antallet arter er fortsatt usikkert, herunder også den vitenskapelige tilhørigheten til slektene. Noen velger også å dele slektene inn i underfamilier eller stammer, som oftest begrunnet med likheter i utfarging og lignende.[9]
^abde Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.
^abcddel Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014.HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.ISBN 978-84-96553-94-1
^Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.
^Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.
^Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.
^Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010.Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.
^Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes).Zootaxa 3205: 26-40.
_I_IMG_9141.jpg)
-_Wellington_-NZ-8-2c.jpg)
