«Kain dreper Abel» malt avRubens 1608-1609. Ifølge en fortelling iFørste Mosebok iTanakh ogDet gamle testamentet bleAdam og Evas førstefødte sønn Kain rasende da jødenes guddomJahve bare «så med velvilje» på offergavene fra den yngre broren Abel.
Kain (hebraisk:קַיִן –Qáyin, i pausaקָיִן –Qā́yin;gresk:Κάϊν –Káïn) ogAbel (hebraisk:הֶבֶל –Hǽḇæl, i pausaהָבֶל –Hā́ḇæl;gresk:Ἅβελ –Hábel) er ijødisk mytologi de to sønnene tilAdam og Eva, de første menneskene som israelittenes guddomJahve skapte på jorda. Ifølge en fortelling iFørste Mosebok i jødenesTanakh, som tilsvarerDet gamle testamentet i Bibelen, var Kainbonde og Abelsauegjeter.[1] Kain var det første mennesket som ble født, Abel det første som døde:[2][3] Da guddommen «så med velvilje» kun på offergavene fra Abel, ble Kainrasendesjalu og slo den yngre broren i hjel.[4]Gud forbannet Kain etter drapet, men«satte et merke på ham» for at ingen skulle våge å drepe ham. Kain flyktet til landet Nod øst forEdens hage, ble far tilHenok og stamfar forkenittene.
Jødedommens ogkristendommens beretning om verdens første brødrepar er også gjenfortalt iKoranen, islams hellige skrift.[5] Kain og Abel kalles Qabil og Habil påarabisk.
«Kain leder sin bror Abel i døden», illustrasjon avJames Tissot.
I henhold til den norske versjonen av kapittel 4 iFørste Mosebok:
Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.» Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.
Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren etoffer av åkerens grøde. Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.
Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»
Siden sa Kain til sin bror Abel: *«La oss gå ut på marken!»• Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham.
Senere i fortellingen ble Kain spurt av Gud Jahve: «Hvor er din bror Abel?» Kain svarer: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?»[7]
Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. Forbannet er du! Nå skal du værebannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom.Fredløs ogflyktning skal du være på jorden.»
Kain og Abel er de tradisjonelle norske gjengivelsene av dehebraiske navnene. Det har blitt foreslått atetymologien av navnene deres kan være en direkte henspilling på den rollen de har i fortellingen i Første Mosebok. «Abel» er antatt å være avledet fra et rekonstruert ord som har betydningen «gjeter», og hvor den modernearabiskekognat (beslektet)ibil nå særskilt refererer kun til «kameler». «Kain» er antatt å være kognat tilsørarabiske ordetqyn i betydningen «smed» eller «metallarbeider».[9] Denne teorien kan gjøre navnene beskrivende for deres roller, hvor Abel arbeider med buskapen og Kain med jordbruk — og er samtidig paralleller til navnene Adam («mann/menneske»,אדם) og Eva («livgiver»,חוה).
Den eldste kjente kopien av den bibelske fortellingen er fraDødehavsrullene, og er datert til mellom 200 f.Kr. og 70 e.Kr.[10][11] Kain og Abel opptrer også i en rekke andre tekster,[12] og fortellingen er emne for en rekke tolkninger.[13] Abel, som det første mordoffer, er tidvis blitt sett på som den førstemartyr,[14] mens Kain, den første morder, er tidvis sett på som en stamfar til det onde.[15] En del forskere har foreslått atperikopet (avsnittet) kan ha vært basert på en eldresumerisk fortelling som representerte en konflikt mellomnomadiske sauebønder og bosatte jordbruksbønder.[16] Moderne forskere vurderer typisk sett fortellingene om Adam og Eva, og Kain og Abel, som å handle om sivilisasjonens utvikling underjordbrukets tidsalder, og ikkemenneskehetens begynnelse. Da menneskeheten først lærte segjordbruk, erstattet det levesettet tiljegere og samlere.[17]
Imasoretteksten står det (i dansk oversettelse): «Siden talte Kain til sin bror Abel, og da de en dag var ude i det fri, overfaldt Kain sin bror Abel og slog ham ihjel.»[18] Det står ikke hva Kain faktisk sa til sin yngre bror. Men i densamaritanskePentateuken og bibeloversettelseneSeptuaginta ogVulgata står det at han sa: «La oss gå ut på marken!»Rabbi Richard Elliot Friedman har påpekt at «marken» stadig nevnes i Bibelen når brødre er i konflikt med hverandre. Abel blir drept ute på marken, ogEsau, bror tilJakob, beskrives som «en markens mann». Jakobs sønnJosef starter historien som opprører brødrene hans så sterkt, med at de bandt kornbånd «på marken». En kvinne forsøker å overtalekong David til å tilgi sin sønnAbsalom for å ha drept sin bror, ved å fortelle en historie om en av sine sønners drap på den andre, mens de var «ute på marken»,[19] mensDommernes bok, kapitel 20 og 21, to ganger viser til «en mark» i beretningen omBenjamin og hans konflikt med de andre stammer.[20]
^Byron (2011):Cain and Abel in text and tradition,s. 11; Anglea Y. Kim (2001): «Cain and Abel in the Light of Envy: A Study of the History of the Interpretation of Envy in Genesis 4:1-16» i:JSP, s.65-84
^Hess, Richard S. (2009):Studies in the Personal Names of Genesis 1–11, s. 24–25.ISBN 3-7887-1478-6.
^(4QGenb = 4Q242) Dødehavsrullene ble undersøkt medinfrarød fotografering og publisert av Jim R Davila som en del av hans doktorgrad i 1988. Se: Davila, Jim R (1988):Unpublished Pentateuchal Manuscripts from Cave IV Qumran: 4QGenExa, 4QGenb-h, j-k, unpublished Ph.D. dissertation, Harvard University.
BDB, Brown, Francis; Driver, Samuel Rolles; Briggs, Charles Augustus (1997):The Brown Driver Briggs Hebrew and English Lexicon : with an appendix containing the biblical Aramaic; coded with the numbering system from «Strong's Exhaustive Concordance of the Bible», 7. utg., Peabody: Hendrickson.ISBN 978-1565632066.
Kugel, James L. (1998):Traditions of the Bible : a guide to the Bible as it was at the start of the common era. Cambridge, Mass. [u.a.]: Harvard University Press.ISBN 978-0674791510.