Mongolske jurter på 1800-talletMongolsk jurte i Gobi
Jurt ellerjurte er en betegnelsen på ettelt avfilt som tradisjonelt har blitt brukt avnomader iSibir og iSentral-Asia. Begrepet jurt brukes i enkelte sammenhenger også om bosted eller oppholdssted generelt.
Blant folkene som benytter jurter kan nevnetungusere ogjakuter, og jurter forekommer også påKamtsjatka, iMongolia og iTurkestan. En jurt er som regel kjegleformet, reist opp av smale bjelker, utenpå stundom belagt med leire og gresstorv. På et frittstående arnested i midten av jurten vedlikeholdes en ild. Rundt veggene løper benker som også tjener som soveplasser. Ovenfor dem henges husgeråd og våpen.
Ordetjurt er kommet til norsk viarussisk (юрта), men er opprinnelig et turkospråklig ord for bosted. Påkasakisk heter jurtkiyiz üy (киіз үй; bokstavelig «filthjem») og på mongolskger (гэр). Afghaner og pakistaner kaller demkherga,jirga ellerooee. Påkirgisisk heter jurtenbojzoj, bokstavelig «grått hus», på grunn av filttøyets farge.[1][2]
Jurter har vært en særegent trekke ved livet i Sentral-Asia i minst 3000 år. De første skriftlige beskrivelser av en jurt som bosted ble nedtegnet av historikerenHerodotos, som var virksom iantikkens Hellas mellom 484 og 424 f.Kr. Han beskrev jurtlignende telt som boligene tilskyterne, et hestridende nomadisk folk nord forSvartehavet og i den sentralasiatiske region fra rundt 600 f.Kr. og til utpå 300-tallet e.Kr.[3]
