Foranledningen til revolusjonen var den rike middelklassens og de liberale avisenes opposisjon mot regjeringens fire forordninger «Juliordonnansene» (Fransk:Les ordonnances de Saint-Cloud) undertegnet av Karl X den 25. juli 1830:[1]
Knebling av pressefriheten ved at ingen aviser eller tidsskrift kunne utgis uten å ha fornyet tillatelse hver 3. måned, og ingen bok på over 20 trykte sider kunne gis ut uten tillatelse
Oppløsning av den nyvalgte nasjonalforsamlingen etter kun 70 dager
Innføring av en ny valglov som reduserte nasjonalforsamlingens antall fra 430 til 258 og innskrenket antall velgere med tre fjerdedeler
Nyvalg ble utskrevet til 6. og 13. september
Kongen påberopte seggrunnlovens 14. artikkel, der han ble gitt rett til bestemme og iverksette lover og forordninger.
Etter tre dagers blodige kamper iParis (27.–29. juli) bleLudvig Filip,hertugen avOrléans, utropt tilgeneralstattholder. Først alt for sent innså Karl X hvilken vei det bar, og tilbød å trekke lovene tilbake, men 2. august 1830 abdiserte han til fordel for barnebarnet,hertugen av Bordeaux.[2] Men forfatningen ble endret,huset Bourbons eldre gren mistet retten til tronen, og Ludvig Filip ble innsatt som Frankrikes nye konge 9. august 1830.[3]
^Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution».The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 52.ISBN978-1-4711-2929-2.
^Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution».The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 57.ISBN978-1-4711-2929-2.
^Norwich, John Julius (2018). «A Citizen King. 1839».France - A History: From Gaul to de Gaulle. London: John Murray. s. 285.ISBN978-1-47366-383-1. «Though he did not technically became king until he took the oath in the Champer of Deoputies on 9 august»