Joseph Othmar von Rauscher fikk sin tidlige utdannelse ved gymnaset i Wien, og viet seg deretter hovedsakelig til studiet av rettsvitenskap; han ga også mye tid til studiet av poesi, og mange eksempler på hans diktning fra den tid har overlevd. Senere ble hans ønske om å gå inn i prestestanden motarbeidet av foreldrene, men han overvant til slutt deres innvendinger.
Erkebiskop Joseph Ritter von Rauscher. Fotografi, før 1866
I 1825 ble von Rauscher professor i kirkehistorie og kirkerett ved lyceet iSalzburg. I 1833 ble han direktør for Det orientalske akademi i Wien og var lærer i filosofi forerkehertug Franz Karls sønner (det vil si også den senerekeiser Franz Joseph).
Den 26. mars 1853 ble han utnevnt til fyrsterkebiskop av erkebispedømmet Wien.
Den 24. april 1854 ekteviet han keiserparet Franz Joseph I ogElisabeth iAugustinerkirken i Wien.[6] Han holdt en«ekstremt blomstrende, springende tale», som sies å ha gitt ham kallenavnet «Erkebiskop Plauscher.»[7] (Rimer på hans navn, «plauschen» betyrpludring).
Von Rauscher ledet forhandlingene for inngåelsen avkonkordatet av 1855 og ble derfor kreert til som kardinal samme år.
UnderDet første Vatikankonsil i 1870 var han mot at man skulle anbefaledogmet om ufeilbarlighet - han var en av de ledende såkalte «inopportunistene». Han forlot Roma før det ble proklamert, men hjalp deretter til med å forkynne dogmet i erkebispedømmet Wien.
Kardinal von Rauscher stod personlig svært nær keiser Franz Josef I. Han ble i 1860 kalt til medlem av Riksrådet og var fra 1861 medlem av det østerrikske Herrehuset. Hans polit iske innflytelse var ikke ubetydelig, blant annet for å fri den katolske kirke i Østerrike fra denjosefinismens store verdslige innflytelse. Han spilte også en viktig rolle for tilkomsten av konstitusjonen av 1861, og fremmet den frisinnede sentralistiske politikk tilAnton von Schmerlings ministerium.
Geschichte der christlichen Kirche. Seidl, Sulzbach 1829. – Volltext online:Band 1/2,Band 2/2.
Hirtenbriefe, Predigten, Anreden. Manz, Wien 1858. –Volltext online
Der Papst und Italien: ein Hirtenschreiben. Gerhard, Leipzig 1860. (Beigefügte Werke:Villemain:Frankreich, das Kaiserreich und das Papstthum, sowieHippolyte Castille:Napoleon III. und der Klerus). –Volltext online
Die weltliche Herrschaft des heiligen Stuhles. Rede, gehalten in der Versammlung der St. Michaels Bruderschaft am 25. Jänner 1863. Jacob & Holzhausen, Wien 1863. – .
Der Staat ohne Gott. Hirtenschreiben an die Erzdiöcese Wien, erlassen am 25. Jänner 1865. Mayer, Wien 1865. –Volltext online
Ansprache Sr. Eminenz des hochwürdigsten Herrn Kardinales Fürst-Erzbischofes von Wien, gehalten bei der Eidesleistung der freiwilligen Tiroler Scharfschützen in der Metropolitankirche bei St. Stephan am 12. Junius 1866, sowieZweites Hirtenschreiben (…). Carl Sartori, Wien 1866. .
Gefahr und Rettung. Hirtenschreiben seiner Eminenz (…). (Zweite Auflage). Carl Sartori, Wien 1866. – .
Die Ehe und das zweite Hauptstück des bürgerlichen Gesetzbuches. (Zweite Auflage). Braumüller, Wien 1868. –Volltext online
Das allgemeine Concil von Vatican. Zwei Hirtenschreiben. Braumüller, Wien 1870. –Volltext online
