Kulturlandskap erlandskap som i større eller mindre grad er påvirka av mennesker. Det upåvirkedenaturlandskapet er kulturlandskapets motsetning.
Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, frajeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirka områder, viabeitelandskap ogjordbrukslandskap tilbylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. Områder som er helt upåvirka av menneskelig aktivitet finnes knapt på jorda i dag.[1] Det er vanlig å bruke betegnelsennaturlandskap om områder der naturligeøkosystemer dominerer, og kulturlandskap om områder der økosystemene er vesentlig endret og menneskelige innslag er godt synlige. Men selv ikke i de mest urbane landskap kan en se helt bort fra naturelementene.[1]
Landskapet er ikke stabilt. Landskapet vi kan observere er stadier i en prosess, og dette gjelder naturlandskapet så vel som kulturlandskapet. Samspillet mellom økologiske og samfunnsmessige faktorer er kompliserte, og landskapet er et visuelt uttrykk for dette. Årsakssammenhengene er kompliserte.[2]Erosjon, avleiring,landheving, vegetasjonssuksesjon ogklimaendringer er naturgeografiske prosesser som kan føre til vesentlige endringer i ressurser og ressurstilgang i kulturlandskapet. Menneskelige inngrep kan være utpining av jorda og overbeskatning av ressursene.[2]
Fra 1750 til 1900 ble arealet av kultivert land økt fra 360 til 850 millionerhektar, der gressletter i Amerika og Asia representerer det største naturlige økosystemet som ble omdannet til jordbruksland. I løpet av 1900-tallet hadde Australia økt sitt jordbruksland med 900 %, Argentina med 500 %, Canada med 75 %, Russland med 45 %, USA med 40 %, India med 40 % og Kina med 25. Mye av dette nye jordbrukslandet ble brukt til kornproduksjon, først og fremst hvete. I Europa derimot har det totale jordbruksarealet gått ned eller stagnert fra 1950 til 2000. I Frankrike, Tyskland og Spania skjedde ingen utvidelse, i Storbritannia ble jordbrukslandet redusert med 20 %, i Italia var reduksjonen 23 % og i Sverige 25 %. Uansett skjedde den største landbruksutvidelsen i Brasil, der økningen fra 1900 til 1950 var på 900 % og fra 1950 til 2000 skjedde en videre økning på 200 %. I Brasil har de nye jordbruksarealene vært brukt til kjøttproduksjon og soyabønner. En del av utvidelsene har skjedd på bekostning av regnskogen i Amazonas.[3]
Ved begynnelsen av 2000 utgjorde verdens enger og beitemark 34 millioner km2, mens arealet som er avsatt for avlinger var 15,3 millioner km2.[3] Fra 1900 til 2000 økte urbane arealet fra 47 000 km2 til 538 000 km2, et areal litt mindre enn Frankrike.[4]
Kulturlandskap er ikke økologisk stabile. I jordbrukslandskapet opprettholdes f.eks. en kunstigøkologisk balanse gjennomhogst,sviing,beiting,drenering,jordbearbeiding,såing og ugrasbekjempelse.
Kulturlandskapet kan betraktes fra flere innfallsvinkler. Ved envisuell tilnærming beskriver en det landskapsbildet en ser med øynene eller kan studere ut fra kart og bilder. Enfunksjonell tilnærming betrakter menneskenes utnyttelse av områdets naturressurser. I enstrukturell tilnærming vil en se på landskapet som et uttrykk for beboernes tilpasning til økonomisk-politiske maktstrukturer i samfunnet.Grunnleggende samfunnsendringer, for eksempel fra fødal samfunnsstruktur til kapitalisme, gjenspeiles i landskapet. I enhumanistisk tilnærming er man opptatt av ulike måter mennesker identifiserer seg med landskapet til ulike tider. Dette kommer til uttrykk i kunst, litteratur og i aktiviteter.[2]
Kulturlandskapet må betraktes fra en historisk synsvinkel. Det kulturlandskapet vi opplever i dag er i de fleste tilfeller lag på lag med rester av kulturlandskap fra ulike tidsperioder, med ulike driftsformer og ikke minstsamferdselssystemer. Dagens mennesker har stadig mindre erfaring og kunnskap som gjør dem i stand til å tolke sporene etter tidligere tiders førindustrielle bruk av landskapet. Ofte må man hente inn eksperthjelp somarkeologer ogkulturhistorikere (etnologer) for å tolke spor etter tidligere tiders kulturlandskap.
Legger en vekt på de ulike måtene folk identifiserer seg med landskapet på, slik det kommer til uttrykk i muntlige beretninger, i litteraturen og kunsten, kan en si at en har enhumanistisk tilnærming til landskapet.
Definisjoner av kulturlandskap kan grupperes i tre hovedgrupper (etter Jones 1991):
I henhold til Bruun (1996) er kulturlandskapet det menneskeformede landskapet
Kulturlandskap kan også defineres som verdifulle trekk eller elementer som er truet i det menneskeskapte landskapet.
Brukes ofte om det gamlejordbrukslandskapet som særegent i forhold tilurbane miljø, som inneholder av verdifullekulturminner ogkulturarv, inneholder av verdifullekulturbetingede biotoper (leveområder) med stort økologisk artsmangfold og /eller estetisk høyverdig i forhold til "moderne" ensidige drevne produksjonsflater, bygninger istandardisert byggestil etc.
Kulturlandskap kan også defineres som elementer i landskapet som har betydning for en gruppe mennesker i en bestemt kultur ellersosioøkonomisk sammenheng.
Begrepet brukes om "en måte å se på", avhengig av individuelle erfaringer og sosialt betingete forventninger. Landskapet utgjør et sett av symboler, som uttrykker mennesketsverdigrunnlag, og folks mentale forestillinger om landskapet er sentralt.
