Jordan,[a] offisieltDet hasjimittiske kongerike Jordan,[2] er et arabisk land iMidtøsten/Vest-Asia som grenser tilSyria i nord,Irak i nordøst,Israel ogpalestinske territorier i vest ogSaudi-Arabia i sørøst. Landet deler kystlinjen tilDødehavet i vest med Israel, og kystlinjen tilAkababukten i sør med okkupert Palestina, Saudi-Arabia ogEgypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som går over grenseelvenJordanelven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.
Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere. Over 30 % bor i hovedstaden Amman.[3]
Trolig bor det om lag 1 million irakiske flyktninger i Jordan og med borgerkrigen i Syria er det etter 2011 kommet 600 000-700 000 flyktninger.
Palestinske arabere kan flytte til Jordan og få statsborgerskap og alle rettigheter der. Jordan har siden Israel ble opprettet tatt imot over 1,8 millioner palestinske flyktninger.[4] Disse har fått samme rettigheter som andre jordanerne, og utgjør i dag den største folkegruppen i landet. Selv om flyktningene har fått borgerrettigheter, har transjordanerne (fra Østbredden) dominert det politiske liv.
Landets språk er arabisk.
Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og står for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.
Jordan er et ørkenland, omkring 80 % av landet regnes somørken.[8] Det er nord-sør-gående fjellkjeder på opptil 1.754 meter i vest langs grensen mot Israel, og et gradvis flatere landskap mot ørkenområdene i øst. Jordanelven danner den nordlige starten på en forkastning som er forbundet via Rødehavet medRiftdalen i Afrika. I Gilead-fjellene i nord ligger både hovedstadenAmman og storbyeneZarqa ogIrbid.
I nordvest er det middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Årsnedbøren kan nå opp i 800 mm. I resten av landet er det kontinentalt ørkenklima, og i Amman er middeltemperaturen 31–38 ℃ om sommeren og 13–19 ℃ om vinteren.
Ørkenområdene har sparsom tornevegetasjon, og det tidligere fruktbare landet har i dag bare 5 km² skogsområder igjen, medsypress,eik ogakasie. Forsøk på skogplanting har lenge vært relativt mislykkede. Dyrelivet omfatterhamster,ørn,hyene,villkatt,ulv,gaselle,steinbukk ogskorpion.
Folketilveksten er stor, hele 2,6 %, og nesten 40 % av befolkningen er under 15 år. 87 % erarabere, 7 %armenere, 2 %tsjerkessere og 2 %kurdere. I tillegg kommer fremmedarbeidere, hovedsakelig fra Egypt, men også fra Sør-Asia. Hele 79 % av Jordans befolkning bor i byer.
I Jordan er 93 % av befolkningensunnimuslimer, ogislam er statsreligion.Kristne utgjør 6 %, mens andre religioner står for 2 %. I byenZarqa bor noendrusere. Mange kristne irakere har bosatt seg i Jordan, og de kristne utgjør ofte om lag 20 % av medlemmene av parlamentet.
Det nå besatte området påVestbredden av Jordanelva var i bibelsk tid kjerneområdet forOldtidens Israel, med områdeneJudea ogSamaria og de eldgamle byeneJerusalem,Hebron ogBetlehem i vest.Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr., var en del av oldtidens Israel. I det 4. århundre f.Kr. innvandretnabateerne fra Den arabiske halvøy, trolig på grunn av befolkningspress der. Området ble i år 106 underlagtRomerriket som provinsen Arabia, under keiserTrajan.
Med muslimenes seier overBysants vedJarmuk i 636 e.Kr., kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort avbrekk for den vestlige delen som i perioden 1115-1187 lå under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble områdene underlagt de egyptiskemamelukkene og 1516-1918 ble okkupert avDet ottomanske rike.
I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjimittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene underLawrence of Arabia inntok byen. Men vedSan Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratetPalestina, fra 1923 EmiratetTransjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig25. mai1946. Transjordan skiftet navn til Jordan 2. juni 1949.[9]
I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. BareStorbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kongAbdullah I, og sønnesønnenHussain I overtok makten i 1953. Under seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet ble fordoblet og nådde 800 000. Innflytelsen tilPLO og palestinskefedayeen-styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til åpen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert underSvart september, som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byenZarqa. Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinskefedayeen-styrkene, og tvang dem ut av Jordan.
Jordan forholdt seg nøytrale underJom kippur-krigen i 1973, og året etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonenPLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall på alle krav på Vestbredden. Landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.
Kong Abdullah på besøk i Pentagon.
I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land og har opptrådt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.
DaAbdullah II tiltrådte som konge i 1999 ble forholdet tilUSA ytterligere forbedret, og Jordan oppnådde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale medEU i 2002.
KlippebyenPetra er Jordans viktigste turistattraksjon.
Jordan har få naturressurser og begrensede vann- og energiressurser. Oljeimport fra Irak ble 2003 delvis erstattet av import fra Gulfstatene. Samme år ble en gassrørledning fra Egypt tilAkaba fullført, og planen er at den skal videreføres til Amman. Inntil nylig har landet vært avhengig av eksport av fosfater, og av overføringer og bistand fra utlandet. Jordan ble medlem avWTO i 2000. Frihandelsavtalene med USA fra 2001 og med EU fra 2002 har gitt sterk stimulans til produksjon og eksport av lette forbruksvarer og tekstiler. Teko-industriens eksport økte med 2 000 prosent fra 2000 til 2005. Det drives en del utviklingsprosjekter innen solenergi, hvor landet har stort potensial.
Regjeringens fremste satsingsområde er turisme, samtidig som Aqaba Special Economic Zone (ASEZ) skal tiltrekke teknologi og IKT-industri gjennom gunstige rammebetingelser. Ifølge den amerikanske, frivillige organisasjonenNational Labor Committee, har Jordan betydelig innslag av underbetalte arbeidere i produksjonsanlegg med dårlige sosiale forhold.[10]
Verdensbanken klassifiserer Jordan som et "lower middle income country."BNP per innbygger var om lag $1,817 (€1,479) i 2003, med 14,5 % registrert arbeidsløshet – men reelt nærmere 30 %. Utdanningsnivået er relativt høyt. Inflasjonen er lav, bare om lag 2,3 % i 2003, og finans- og valutapolitikken har vært ganske stabil siden omkring 1995. Uroen i Midtøsten er likevel forstyrrende for landets økonomiske utvikling og evnen til å tiltrekke utenlandske investeringer. Landet har stor innvandring fra nabostater hvor det er politisk uro, og dette gir både nye ideer og vekstimpulser, og samtidig betydelig press på offentlige tjenester og budsjetter.
Turismen bidrar med 10-12 % av nasjonalproduktet, og stimuleres av at landet er politisk mer stabilt enn mange andre land i Midtøsten. Den viktigste severdigheten er den antikke klippebyenPetra, som står på listen overVerdens sju nye underverk. I likhet med Petra har også stedetJerash romerske ruiner. Naturbaserte opplevelser utnyttes særlig gjennom ørken- og fjellvandring, ikke minst iWadi Rum.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Kulturområdet til beduinene i regionenePetra ogWadi Rum
.svg)
.svg)