| Jonas Gahr Støre | |||
|---|---|---|---|
 Støre idet ovale kontor i april 2025 | |||
| Født | Jonas Gahr Støre 25. aug.1960[1][2][3]  (65 år)Oslo (Norge)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,diplomat | ||
| Utdannet ved | Slemdal skole (1967–1973)[4] Ris skole (1973–1976)[4] Berg videregående skole (1976–1979)[4] Sjøkrigsskolen (1979–1980)[4] Sciences Po (1981–1985)[4] | ||
| Ektefelle | Marit Slagsvold (1988–)[5] | ||
| Far | Ulf Jonas Støre[4] | ||
| Mor | Unni Støre[6] | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (1995–)[7][1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø Willy Brandt-prisen (2013) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2025) | ||
| Norges 36. statsminister | |||
| 14. oktober 2021– | |||
| Regjering | Støre | ||
| Forgjenger | Erna Solberg | ||
| Arbeiderpartiets parlamentariske leder | |||
| 18. juni 2014–13. oktober 2021 | |||
| Forgjenger | Jens Stoltenberg | ||
| Etterfølger | Rigmor Aasrud | ||
| Norges helse- og omsorgsminister | |||
| 21. september 2012–16. oktober 2013 | |||
| Regjering | Stoltenberg II | ||
| Forgjenger | Anne-Grete Strøm-Erichsen | ||
| Etterfølger | Bent Høie | ||
| Norges utenriksminister | |||
| 17. oktober 2005–21. september 2012 | |||
| Regjering | Stoltenberg II | ||
| Forgjenger | Jan Petersen | ||
| Etterfølger | Espen Barth Eide | ||
| Stabssjef ved statsministerens kontor | |||
| 17. mars 2000–19.oktober 2001 | |||
| Regjering | Stoltenberg I | ||
| Forgjenger | Kari Husøy[8] | ||
| Etterfølger | Kari Husøy[8] | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 2009– | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Arbeiderpartiets leder | |||
| 14. juni 2014– | |||
| Forgjenger | Jens Stoltenberg | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jonas Gahr Støre (født 1960) er ennorskpolitiker (Ap) som har værtNorges statsminister siden 14. oktober 2021. Han er partileder i Arbeiderpartiet siden 2014 ogstortingsrepresentant forOslo siden 2009.[9]
Han varutenriksminister iJens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2012 og deretterhelse- og omsorgsminister fra 2012 til regjeringsskiftet etterstortingsvalget i 2013.[9] Støre ble valgt til leder i Arbeiderpartiet i 2014 og etterfulgte daJens Stoltenberg. Støre varstatssekretær og stabssjef vedStatsministerens kontor fra 2000 til 2001.[9]
Han er utdannetstatsviter, og har bakgrunn fra embedsverket og humanitære organisasjoner, blant annet som generalsekretær iNorges Røde Kors fra 2003 til 2005.
Jonas Gahr Støre ble født 25. august 1960 i Oslo.[10] Han er oppvokst påRis i Oslo som sønn avskipsmegler Ulf Jonas Støre (1925–2017)[11] ogbibliotekar Unni Gahr (1931–2021).[10] FarfarenJonas Henry Støre (1888–1974) var direktør iNorsk Sprængstofindustri. Gahr-familien overtok i 1927 ovnfabrikantenJøtul, som i 1970-årene ble solgt tilNorcem. Støres formue stammer fra oppgjøret ved salget av bedriften.[12] Høsten 2005 var han medeier i flere familieeide selskaper som til sammen besatt en betydeligaksjeportefølje.[12] Han er gift medprest ogsosiologMarit Slagsvold (født 1962), som han har tre barn med. De ble gift i 1988.[13] Støre har tilkjennegitt et kristent livssyn.[14]
BladetKapital skrev i 2021 at Støre da hadde en reell formue på rundt 140 millioner kroner, for en stor del basert på arv etter foreldrene.[15][16] Flere medier rapporterte i 2017 at arbeidere på Støres hyttebrygge verken hadde betalt skatt eller merverdiavgift.[17][18][19]
Han var først elev vedSlemdal skole 1967–1973 ogRis ungdomsskole 1973–1976; han tokexamen artium vedBerg videregående skole i Oslo.[9] Støre tok 1979–1980 befalskurs Operativ marineavdeling (OMA) III påSjøkrigsskolen iBergen. Han avtjente deretter plikttjenesten 1980–1981.[20] Støre oppnådde gradenfenrik iSjøforsvaret.[9][21]
Han tok utdannelse somstatsviter med spesialisering iøkonomisk historie vedSciences Po Paris (daInstitut d'études politiques de Paris) iFrankrike 1981–1985.[9] Støre snakker flytendefransk.[22] Han ble opptatt somdoktorgradsstudent vedLondon School of Economics og sluttet etter få uker da han hadde bestemt seg for ikke å satse på en akademisk karriere.[23]
Som nyutdannet statsviter arbeidet han i noen måneder i 1986 somteaching fellow ved Harvard Negotiation Project knyttet tilHarvard Law School iUSA.[24] Ifølge Aftenposten var i to år "av og på" ved Harvard somresearch fellow[25] eller "ulike kurs og undervisningsopplegg" ifølge Stortingets nettside.[9] Han var forsker vedBedriftsøkonomisk Institutt 1986–1989, hvor han ble involvert iforesightprosjektet Scenarier 2000 sammen med sosiologAndreas Hompland og samfunnsøkonom Petter Nore.[22]
Han ble ansatt som spesialrådgiver vedStatsministerens kontor etter initiativ fraEldrid Nordbø i 1989.[22] Som spesialrådgiver deltok han aktivt i forhandlingene og utformingen avEØS-avtalen i begynnelsen av 1990-årene,[26] og var også tilhenger av fullt norsk medlemskap iEF.[22][27] I 1995 ble han utnevnt til ekspedisjonssjef for internasjonale saker samme sted, før han fungerte som eksekutivdirektør (stabssjef) vedGro Harlem Brundtlands kontor iVerdens helseorganisasjon 1998–2000. Han arbeidet i disse årene for statsministrene Gro Harlem Brundtland,Jan P. Syse,Thorbjørn Jagland ogKjell Magne Bondevik.[9][22][28]
I årene 2002–2003 var Støre arbeidende styreleder i konsulentselskapetEcon Analyse AS, før han ble generalsekretær iNorges Røde Kors i august 2003.[9] Han fratrådte høsten 2005, da han ble utenriksminister.
Støres identifisering medsosialdemokratiet oppstod da han som student i Frankrike i begynnelsen av 1980-årene betraktet forskjellene i sosiale og økonomiske spenninger i det norske og det franske samfunnet.[23] I 1988 søkte han, og ble tilbudt, en stilling som utenrikspolitisk rådgiver forHøyres stortingsgruppe, men takket nei av personlige årsaker.[29] «Det var en magefølelse om hvor jeg hører hjemme politisk. For meg ble Arbeiderpartiets verdigrunnlag og sterke tro på fellesskap og rettferdighet avgjørende», sa Støre tilDagbladet i 2008 om at han takket nei.[30] Støre har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1995.[23]
Sin første politiske utnevnelse fikk han som stabssjef ogstatssekretær ved Statsministerens kontor iJens Stoltenbergs første regjering 2000–2001. Etter flere år som en avGro Harlem Brundtlands nærmeste medarbeidere ble han med dette innlemmet i kretsen rundt Jens Stoltenberg. Støre var videre styremedlem 2001–2003 og nestleder 2002–2003 iOslo Arbeiderpartis internasjonale forum. Han var leder forSosialistinternasjonalensMidtøsten-komité fra 2006 til 2010 og har vært styremedlem i Oslo Arbeiderparti siden 2010 og medlem i Arbeiderpartiets sentralstyre siden 2011. I løpet av Arbeiderpartiets tid i opposisjon 2001–2005 deltok han i flere utvalg, blant annet for å utrede partietsEuropa-politikk.[31]
Etterstortingsvalget i 2005 ble Støre utnevnt til utenriksminister iJens Stoltenbergs andre regjering den 17. oktober 2005. Flere meningsmålinger viste at Støre var regjeringens klart mest populære medlem.[32] Han var gjentatte ganger på tale som et fremtidig lederemne og statsministerkandidat for Arbeiderpartiet. Som utenriksminister jobbet han særlig medNordområdene og forholdet tilRussland, og han fikk sluttført forhandlingene om en delelinjeavtale med Varangerfjord-avtalen 15. september 2010.[33][34] Han ledet en omorganisering av Utenriksdepartementet.[33]
Han ble møtt med kritikk internasjonalt da Norge anerkjenteHamas-regjeringen i 2007.[33] Støre uttalte selv at EUs motvilje overfor Hamas styrket den militante delen av Hamas.[35] I 2011 fortalte ledere avHamas,Khaled Mashaal, at han hadde hatt flere direkte telefonsamtaler med Støre da han var utenriksminister. Støre benektet først å ha hatt samtaler med Hamas og forandret uttalelsen da han ble konfrontert med Meshaals uttalelser.[36][37][38][39]
.jpg)
Det ble satt spørsmålstegn ved Støres habilitet i behandlingen av toppbyråkratTore Eriksen og skipsreder Felix H. Tschudi.[40][41]
Som utenriksminister hadde Støre tilsyn med Norges deltakelse i den NATO-ledede militære intervensjonen i Libya i 2011. Norges deltakelse i intervensjonen var kontroversiell på ytre venstre, og kommunistpartietRødt anmeldte ham til politiet for påståtte krigsforbrytelser.[42]
Foranstortingsvalget i 2009 ble han nominert som Arbeiderpartiets 4. kandidat til Stortinget fra Oslo. Han ble dermed innvalgt på Stortinget, menTruls Wickholm møtte i hans sted det meste av tiden Støre var medlem av regjeringen. Nominasjonen skapte en intern debatt, fordi partietsvenstreside ønsketMarianne Marthinsen på denne plassen, og fordi en annen sikker listeplassering ble vanskeliggjort av partiets regel om kjønnsbalanse på valglistene.[43] Vedstortingsvalget i 2013 ble Støre gjenvalgt.
I november 2008 utgav han bokenÅ gjøre en forskjell, med undertittelenRefleksjoner fra en norsk utenriksminister. I boken drøfter Støre blant annet dilemmaet som oppstår i forholdene til regimer som brytermenneskerettigheter. Han skriver videre blant annet om de inntrykkene etter samtaler med tidligerebritiske statsministerenTony Blair, dentyrkiske forfatterenOrhan Pamuk og den amerikanske superdiplomatenJohn Negroponte, utenriksministerCondoleezza Rices nestkommanderende. Han drøfter ogsåMidtøsten-konflikten og ble beskyldt for antisemittisme og for å sammenligne Israel med nazistene etter å nevnt at han så påskriften "gaz the Arabs" på et butikklokale i Hebron og "De er merket slik andre forretninger har vært merket andre steder og til andre tider".[44][45][46] Støre kritiserte USAs dominans i den internasjonale politikken i Midtøsten-konflikten, og mener at USA har klart å gjøre kvartetten bestående av USA, Russland,FN ogEU til et redskap for sin egen Midtøsten-politikk.
Utdypende artikkel:Konvensjonen om klaseammunisjon
Høsten 2006 tok Norge initiativ til en prosess utenforVåpenkonvensjonen for å få til et forbud motklaseammunisjon.[47] 49 stater deltok på en konferanse om klaseammunisjon i Oslo i februar 2007, sammen med representanter for FN,Røde Kors og Cluster Munition Coalition – koalisjonen avsivilsamfunnsorganisasjoner som arbeidet for et forbud. 46 av statene sluttet seg til en politisk erklæring om å forhandle fram et nytt internasjonalt instrument som skulle forby bruk av klaseammunisjon innen utgangen av 2008. Dette ble gjort gjennom en serie internasjonale konferanser fram til sluttforhandlingene i Dublin i mai 2008 der 107 stater deltok.Konvensjonen om klaseammunisjon ble undertegnet av 94 stater i Oslo 3. desember 2008. Den trådte i kraft 1. august 2010 etter at 30 stater hadde ratifisert. Per april 2022 har 110 stater ratifisert og ytterligere 13 stater signert konvensjonen.
Utdypende artikkel:Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell
Under en reise tilKabul iAfghanistan i januar 2008 bleKabul Serena Hotel, hvor Støre bodde sammen med en norsk delegasjon,angrepet av Taliban. Støre ble ikke skadet i angrepet, men journalist iDagbladet,Carsten Thomassen, og fem andre ble drept.FNs generalsekretærBan Ki-moon uttalte at Støre var målet for angrepet,[48] men en talsmann for Taliban har siden avvist dette.[49] Etter angrepet ble resten av besøket avlyst.
Den 21. september 2012 ble Støre utnevnt til helse- og omsorgsminister som del av en rokering i Jens Stoltenbergs andre regjering. Politiske kommentatorer mente dette kunne være ledd i å gi Støre mer innenrikspolitisk erfaring med sikte på å kunne bli Arbeiderpartiets statsministerkandidat på et senere tidspunkt.[50] Han ble etterfulgt avEspen Barth Eide som utenriksminister under samme omstilling. Mens han fungerte som helseminister, fikk han kallenavnet Helse-Jonas.[51]
Den 19. mai 2014 ble det kjent at en enstemmig valgkomité hadde anbefalt Arbeiderpartiets landsmøte å velge Støre til ny partileder etterJens Stoltenberg. Den 14. juni 2014 ble Støre valgt til partileder i Arbeiderpartiet. I sin første tale som partileder varslet han en helt annen klimapolitikk for partiet enn den som Stoltenberg hadde stått for.[52] Støre ledet partiet inn ivalget i 2017, men den rødgrønne koalisjonen tapte med fire mandater som trengs for et flertall på 85 mandater. Partiet hans ble kritisert for å ha tatt en seier for gitt.[53] Støre ledet partiet inn ivalget i 2021, og sikret denne gangen den rødgrønne koalisjonen et flertall på 89 mandater av de 85 nødvendige, og beseiret den blå-blå koalisjonen ledet av sittende statsminister Erna Solberg.[54] Sonderingene startet 23. september i Hurdal, etter atSenterpartiet åpnet for samarbeid medSosialistisk Venstreparti. Den 29. september trakk Sosialistisk Venstreparti seg fra sonderingene, særlig grunnet til uenigheter i spørsmål som velferd og klima.[55]
Utdypende artikkel:Jonas Gahr Støres regjering
.jpg)
Den 14. oktober 2021 ble Støre Norges statsminister.[56]Regjeringen Støre bestod inntil 4. februar 2025 av 11statsråder fraArbeiderpartiet og 8 fraSenterpartiet.[57] Da ble regjeringen en ren arbeiderpartiregjering der alle 20 medlemmer tilhører Arbeiderpartiet.
Fra 18. juni 2014 til 13. oktober 2021 var Støre parlamentarisk leder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Wikiquote:Jonas Gahr Støre – sitater| Forgjenger | Norges Røde Kors' generalsekretær 2003–2005 | Etterfølger |
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder |
| |
| Buskerud |
| |
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland |
| |
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder |
| |
| Buskerud |
| |
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland |
| |
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold |
| |
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
