| Jon Elster | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. feb.1940[1][2][3] (85 år)Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof,professor,sosiolog,samfunnsøkonom,statsviter | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | École normale supérieure Oslo katedralskole Université Paris-Descartes Université Paris-Cité | ||
| Doktorgrads- veileder | Raymond Aron | ||
| Far | Torolf Elster | ||
| Mor | Magli Elster | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer Guggenheim-stipendiet[6] Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2006) Norsk sosiologforenings hederspris (2011) John von Neumann Award (2002)[7] Jean Nicod Prize (1997)[8] Æresdoktor ved Universitat de València (1995)[9] Johan Skytte-prisen (2016)[10] | ||
Jon Elster (født22. februar1940 iOslo) er ennorskfilosof ogsamfunnsforsker.
Han er sønn av forfatter ogkringkastingssjefTorolf Elster og lyrikerMagli Elster. Hans foreldre flyktet til Sverige med Elster under andre verdenskrig. Elster er utdannet iParis og vedUniversitetet i Oslo, og har fra1970-årene værtprofessor istatsvitenskap vedUniversitetet i Chicago, og fra1995 vedColumbia University iNew York. I 2005 ble han utnevnt til professor vedCollège de France. Han ble tildeltJean Nicod-prisen i 1997. Fra 2002 har Elster vært tilknyttetCentre for the Study of Civil War (CSCW) vedInstitutt for fredsforskning (PRIO).
Jon Elster var en sentral bidragsyter tilPaxLeksikon og har stått bak utgivelser avsosialistiske skrifter, spesielt avKarl Marx, på norsk. Vitenskapelig hører Elster tilanalytisk marxisme som ser bort fra de størsteteoriene til Marx, somden historiske materialismen ogdialektikken, men er mer interessert i de mindreanalysene hans, som teori omrasjonelle valg,metodologisk individualisme,utbytting,klasse ogfremmedgjøring. I senere år har han gitt ut studier avAlexis de Tocqueville.
Hans (trolig) mest siterte verk erUlysses and the Sirens: Studies in Rationality and Irrationality fra 1979. Tittelen viser tilOdyssves som begrenset sitt handlerom ved frivillig å binde seg til masten. Elster diskuterer selvbinding filosofihistorisk og som samfunnsvitenskapelig forklaringsmekanisme, og forholdet mellom individuell og kollektiv irrasjonalitet. I boka argumenterer Elster for atteorien om rasjonelle valg (rational choice) har begrenset empirisk rekkevidde.[11]
I forbindelse med sin 50-årsdag i 1989 ble han intervjuet av NRK Radio. På spørsmål om han er intellektuell svarte han "Ja, hvis ikke jeg er det, vet jeg ikke hvem som skulle være det".
I 2003 ble han kreert tilæresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
I 2019 ble han tildeltDet Norske Videnskaps-Akademis pris for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap.[12]
I 2006 gikk Elster ut med skarp kritikk mot flere av tildelingene avHolberg-prisen, først i en artikkel iNytt Norsk Tidsskrift og senere i intervjuer og en kronikk i Aftenposten. Han omtalte prisvinnerJulia Kristeva som «en notorisk fransk sjarlatan» og hevdet videre at «det er en åpen hemmelighet at mye franskinspirert forskning innenfor humaniora nærmest kommer i kategorien tull».[13] Mye av Elsters kritikk rettet seg mot norsk forskningspolitikk som Elster anså som provinsiell og preget av for små fagmiljøer til å kunne hevde seg internasjonalt.
I 2013 fulgte Elster opp med ny kritikk av Holberg-prisen. Denne gang kritiserte han utdelingen av prisen til franskmannenBruno Latour. I korte trekk mente Elster at utdelingen representerte et lavmål for Holberg-prisen, fordi Latour «...så eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet».[14]