John Pringle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. apr.1707[1][2][3][4]![]() Roxburghshire | ||
Død | 18. jan.1782[1][2][3][4]![]() London[5] | ||
Beskjeftigelse | Militærlege,universitetslærer ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | University of Edinburgh University of St Andrews Universitetet i Leiden | ||
Ektefelle | Charlotte Oliver (1752–)[6] | ||
Far | Sir John Pringle, 2nd Baronet[7] | ||
Mor | Magdalen Eliott[7] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Medlem av | Royal Society Det russiske vitenskapsakademi Det franske vitenskapsakademiet Royal Society of Edinburgh | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1752)[8] | ||
John Pringle (født10. april1707, død18. januar1782) var en britisklege.
Pringle ble utdannet vedSaint Andrews, vedEdinburgh University og iLeiden iNederland. I 1730 mottok han endoktorgrad ved sistnevnte universitet, der han ble en god venn avGerard van Swieten ogAlbrecht von Haller.[trenger referanse] Han bosatte seg iEdinburgh først som lege, men mellom 1733 og 1744 var han også ansatt somprofessor imoralfilosofi ved Edinburgh University.[trenger referanse] Han mottok den vitenskapelige utmerkelsenCopleymedaljen i 1752.
I 1742 begynte Pringle som lege for en jarl som kommanderte den britiske hæren som på dette tidspunktet var utstasjonert i nærheten avFlandern. På tidspunktet for slaget ved Dettingen i Bayern i juni 1743 da den britiske hæren slo leir vedAschaffenburg iBayern. Pringle var ansvarlig for en avtale med Duc de Noailles, den franske kommandanten, som gjaldt militære sykehus på begge sidene som skulle anses som nøytralt, immune helligdommer for de syke og sårede, og burde være gjensidig beskyttet.[trenger referanse]