| John Entwistle The Ox | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | John Alec Entwistle 9. okt.1944[1][2][3][4]  Chiswick | ||
| Død | 27. juni2002[1][2][3][4] (57 år) Las Vegas | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver,bassist,gitarist, valthornist,vokalist,komponist, produsent,plateprodusent | ||
| Utdannet ved | Ark Acton Academy | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | The Who | ||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock,kunstrock,hardrock,powerpop | ||
| Instrument | Bassgitar,valthorn,gitar,vokal,trompet,trombone, piano,munnspill | ||
| Stemmetype | Tenor | ||
| Aktive år | 1962–2002 | ||
| Plateselskap | Music Corporation of America,Atco Records,Decca Records,Polydor Records | ||
| Innflytelse | Duane Eddy,James Jamerson | ||
| Nettsted | http://www.johnentwistle.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
John Alec Entwistle (født9. oktober1944 iChiswick,Hounslow,London, død27. juni2002 iLas Vegas,USA) spiltebassgitar iThe Who.
Tidlig på1960-tallet spilte han i fleretrad.jazz ogdixieland-band sammen med skolekameratenPete Townshend. Han har fortalt at han begynte å spillebassgitar fordi alle han kjente spilte gitar og derfor hadde behov for en som kunne spille bass.[trenger referanse] Allerede da han var 14 år bygde han sin egen bassgitar ut fra en rekke bilder avFender-bassgitarer som han studerte nøye.[trenger referanse] Slik ble han ettertraktet og ble etter hvert med i bandet som først fikk navnetThe Scorpions, senereThe Detours med kameratene Pete Townshend ogRoger Daltrey, et band som to år senere ble tilThe Who.
Han ble kalt «The Ox» («oksen») på grunn av sin sterke kroppsbygning og evne til å «spise, drikke eller å gjøre mer enn noen av de andre» - ikke på grunn av sin størrelse eller evnen til å holde seg i ro under konserter.[trenger referanse]Bill Wyman har kalt ham den «stilleste mann privat, men den mest lydhøre på scenen».[trenger referanse] Av samme grunn ble han ofte kalt «Thunderfingers» og «The Ox» av de andre i bandet og av The Who-fans.[trenger referanse]
Entwistle skrev flere kjente Who-sanger, blant annet:
Disse sangene, sammen med annet av hans solomateriale, viser en mørk humoristisk sans som ofte var uforenlig med Pete Townshends mer innadvendte arbeider.[trenger referanse] Selv om han fortsatte å levere materiale til alle The Whos album bortsett fraQuadrophenia, var hans frustrasjoner med å få dette utgitt gjennom The Whos format slik at han var den første av The Whos medlemmer som ga ut et soloalbum,Smash Your Head Against the Wall i1971.[trenger referanse] Entwistle deltok med bakgrunnsvokal og blåserarrangementer, særlig påQuadrophenia, hvor han spiller flere blåserinstrumenter, blant annet på sanger som «5:15».
Hans opptreden og framføring på The Whos opptredener med «A Quick One, While He's Away» forRolling Stones' showRock and Roll Circus i1968 og påLive at Leeds-konserten i1970 er særlig kjent. På konserter var Entwistle og gitaristen Pete Townshend i stadig skiftende roller, med Entwistle som leverte hurtige melodilinjer og Townshend som forankret sangen med rytmiske akkorder.[trenger referanse] Townshend har hevdet at det ofte var Entwistle som var den ledende gitaristen, mens han selv i realiteten spille den rollen en trommeslager normalt hadde.[trenger referanse] TrommeslagerKeith Moon spilte derimot langs melodilinjen, og Townshend anså Moon for å ta rollen for keyboardspilleren.[trenger referanse] Dette har gjort at The Whos musikk av mange er oppfattet som å være komplisert.[trenger referanse] Entwistle selv hevdet selv i mange intervjuer, blant annet iGuitar Player's Chris Jisi i1989 at i moderne forstand, «The Who haven't a proper bass player» da han selv spilte soloinstrumentet.[trenger referanse] Pussig var det eksempelvis for medlemmene av The Who å observere sologangene på «My Generation», spilt av Entwistle, men publikum trodde det kom fra Townshend.[trenger referanse] «How does he do that» stod lest i alle ansiktene vendt mot Townshend mest han ristet løs, mens Entwistle spilte for harde livet i sitt rolige hjørne.[trenger referanse]
Mot slutten av karrieren dannet hanThe John Entwistle Band med sin gamle venn, trommeslagerenSteve Luongo.Godfrey Townsend (uten 'H' og intet slektskap med Pete) spilte gitar og sang. I1996 var de på den såkalteLeft for Dead-turneen medAlan St. Jon på keyboards. Etter at Entwistle hadde turnert med The Who forQuadrophenia i 1996-97, dro Entwistles band av gårde på den såkalteLeft for Dead – the Sequel-turneen mot slutten av1998, denne gangen medGordon Cotten på keyboards. Etter denne turneen ga de ut albumetLeft for Live med høydepunkter fra turneen.
I1999 og i2000 spilte Entwistle igjen i The Who. I2001 deltok han iAlan Parsons'The Beatles-hyllestshow «A Walk Down Abbey Road». Sammen med Entwistle og Parsons deltok ogsåAnn Wilson fra bandetHeart,Todd Rundgren,David Pack fraAmbrosia, Godfrey Townsend på gitar, Steve Luongo på trommer ogJohn Beck på keyboards. I januar og februar2002 spilte han sine siste konserter i The Who iEngland, den aller siste var8. februar i LondonsRoyal Albert Hall. Sent i 2002 ble en utvidet 2-CD «Left for Live Deluxe» utgitt med ytterligere høydepunkter fra The John Entwistle Bands opptredener.Judas Priest-gitaristGlenn Tipton har også gitt ut materiale som ble innspilt før Entwistles død på solosamlingenEdge of the World.
Entwistle døde på et hotellrom påHard Rock Hotel and Casino iLas Vegas 27. juni 2002, dagen før åpningen av The Whos 2002 USA-turné. Dødsårsaken ble slått fast å værehjerteinfarkt, fremkalt av en ukjent mengdekokain.[trenger referanse] Han hadde kjempet med kokainbruk store deler av sitt voksne liv.[trenger referanse] Hans begravelse ble holdt i Saint Edward's Church iStow-on-the-Wold iGloucestershire iEngland 10. juli 2002. En minnestund ble avholdt 24. oktober 2002 iSt. Martin-in-the-Fields påTrafalgar Square iLondon.
Entwistles store samling av gitarer og basser ble auksjonert påSotheby's i London av sønnen Christopher Entwistle for å møte forventede krav mot farens formue.[trenger referanse]Joy Division/New Order-bassistenPeter Hook var blant dem som sikret seg en del av Entwistles bassgitarer på denne auksjonen. Entwistles store eiendom i Stow-on-the-Wold iCotswolds og en stor del av hans personlige eiendeler ble senere solgt for å møte en del skattekrav.[trenger referanse]
Da The Who inkluderte Entwistle og Moon spilte de alle ulike instrumenter, og de opptrådte alltid som kvartett. Etter Moons død ble han erstattet avSmall Faces/Faces-trommeslagerKenny Jones, men i tillegg utvidet de bandet med keyboardistenJohn «Rabbit» Bundrick på liveopptredener med bandet. På samme måte, da Entwistle døde, ble hans plass ikke bare fylt avPino Palladino, men også ytterligere en gitarist, nemlig Pete Townshends brorSimon Townshend.
Entwistle har brukt mye forskjellige utstyr opp gjennom årene. Helt i starten og på plataTommy brukte han enFender Jazz Bass. På 1960-tallet begynte han å brukeRickenbacker, som kan høres i bassoloen i «My Generation». På 1970-tallet (med unntak av underWoodstockfestivalen og på albumetTommy) brukte han enAlembic Explorer. Utover på 1980-tallet brukte hanWarwick-basser, og helt i slutten av karrieren brukte hanStatus All-Graphite-basser. Den mest kjente bassen han brukte var enAlembic Explorer, som han kjøpte avGeddy Lee fra bandetRush.