Princeton University (–1936) (akademisk grad:ph.d., studieretning:fysikk)[6] University of Wisconsin Madison Central High School University of Wisconsin High School
Royal Society Sovjetunionens vitenskapsakademi (1982–) (utanlandsk medlem)[9] Det ungarske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1954–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Physical Society[10]
John Robert Schrieffer Nick Holonyak John H. Miller, Jr. David William Allender[26] William Lauchlin McMillan[26] Stephen Reynolds Arnold[26] James William Bray[26] John Richard Clem[26] Richard Elmo Coovert[26] Peter Vance Gray[26] Jerome Luther Hartke[26] Daniel Warren Hone[26] Jared Logan Johnson[26] Paul John Leurgans[26] Wesley Northey Mathews[26] Daniel Charles Mattis[26] Michael Francis Millea[26] Peter Benjamin Miller[26] Rolland Albert Missman[26] Sang Boo Nam[26] William Manos Portnoy[26] Kendal True Rogers[26] Wayne Earl Tefft[26] Milton William Valenta[26] John W. Wilkins (–1963)[26]
I 1972 mottok han sammen medLeon N. Cooper ogJohn R. Schrieffer nok en gang nobelprisen i fysikk. De hadde kommet med en teori som forklartesuperlederegenskapen, den såkalte BCS-teorien, oppkalt etter oppdagernes initialer. Allerede i 1930-årene hadde Bardeen forsket på fenomenet og han kom i 1950-årene fram til en teoretisk forklaring. I og med sin andre nobelpris ble han den første vitenskapsmann som fikk nobelprisen to ganger i samme kategori, og han er fremdeles[når?] den eneste som har fått prisen to ganger i fysikk.
