Einstein Prize (2003; sammen med:Peter Bergmann)[11] Science Writing Award (1999; for verk: Geons, Black Holes and Quantum Foam: A Life in Physics)[12] Wolfprisen i fysikk (1996)[13] Matteucci-medaljen (1993) Oskar Klein-medaljen (1992)[14] Marcel Grossmann Award (1989) Albert Einstein-medaljen (1988) J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1984) Oersted-medaljen (1983)[15] Niels Bohr-medaljen (1982) National Medal of Science (1970) Franklinmedaljen (1969) Enrico Fermi-prisen (1968) Albert Einstein Award (1965) Richtmyer Memorial Lecture Award (1954)[16] Guggenheim-stipendiet (1949; arbeidsområde:fysikk)[17] Guggenheim-stipendiet (1946; arbeidsområde:fysikk)[17] Fellow of the American Physical Society Utenlandsk medlem av Royal Society (1995)[18] Golden Plate Award (1966)[19]
Jacob Bekenstein Arthur Wightman (1949)[21] Richard Feynman (1942)[22] Hugh Everett III (1957)[23] Kip S. Thorne (1965)[24] Demetrios Christodoulou Katharine Way (1937) Robert Geroch Fred Singer B. Kent Harrison (1959)[25] Robert Wald[26] Dieter R. Brill[26] Bei-Lok Hu[26] Lawrence Charles Shepley[26] Lawrence Howard Ford[26] Arkady Kheyfets[26] Warner Allen Miller[26] Jayme Tiomno[26] Sergio Andrés Hojman[26] Arthur Elliott Fischer[26] W. G. Unruh (–1971)[26] David L. Hill (–1951)[27] Charles W. Misner John R. Klauder (–1959)[28] Richard W. Lindquist (–1962)[27]
Kjent for
Gravitation Theory and Gravitation Collapse ormehull Breit–Wheeler process quantum foam nøytronmoderator
Wheeler startet sin akademiske karriere ved University of North Carolina ved Chapel Hill i 1935 og i 1938 ble han tildelt en stilling vedPrinceton University, der han forble frem til 1976. I 1939 undersøkte han sammen medNiels Bohrkjernefysisk fisjon vedvæskedråpemodellen som tilnærming.[30]
Wheeler ble utnevnt til direktør for Senter for teoretisk fysikk vedUniversity of Texas fra 1976 til 1986, da han pensjonerte seg fra akademisk arbeid.
I motsetning til enkelte andre forskere gav Wheeler høy prioritet til sin undervisning av unge studenter. Selv etter at han ble en berømt fysiker, fortsatte Wheeler å undervise førsteårsstudenter i fysikk, og han uttalte at de unges sinn var det viktigste. Sammen med mange andre ledende fysikere, underandre verdenskrig, avbrøt Wheeler sin akademiske karriere for å kunne delta i utviklingen av den første atombomben som en del avManhattanprosjektet.
Hovedsakelig var Wheeler ansatt i produksjonen av plutonium til bruk i atombomber. Noen år senere gikk Wheeler med på å jobbe med utviklingen av en mer kraftig hydrogenbombe.
Etter å ha avsluttet sitt atombombe-prosjekt returnerte Wheeler til Princeton University for å fortsette sin akademiske karriere.
I april 2009 ble den da avdøde Wheeler løftet frem i det månedlige tidsskriftet Physics Today som ble publisert av American Institute of Physics. Artiklene deres inneholdt refleksjoner skrevet av forskjellige fremstående fysikere, flere av dem hadde Wheeler fungert som fysikk-rådgiver for.
^John A. Wheeler:On the mathematical description of light nuclei by the method of resonating group structure, In:Physical Review, Band 52(1937) S. 1107–1122
^Niels Bohr, John Archibald Wheeler:The mechanism of nuclear fission. In:Physical Review, Band 56 (1939) S. 426–450