| John Arbuthnot Fisher | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan.1841[1][2][3][4] Ramboda (Britisk Ceylon) | ||
| Død | 10. juli1920[1][2][3][5] (79 år) London[6][7] Kreft | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | King Henry VIII School, Coventry | ||
| Ektefelle | Frances Katharine Josepha Broughton (1866–ukjent)[8] | ||
| Far | William Fisher[9] | ||
| Mor | Sophia Lambe[9] | ||
| Barn | Pamela Mary Fisher[9] Dorothy Sibyl Fisher[9] Beatrix Alice Fisher[9] Cecil Vavasseur Fisher, 2nd Baron Fisher[9] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Church of St Andrew, Kilverstone | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order Storbånd av Paulowniablomstenes orden | ||
| Våpenart | Royal Navy | ||
| Militær grad | Admiral of the Fleet | ||
| Deltok i | Første verdenskrig,Krimkrigen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Arbuthnot Fisher, 1. baron Fisher av Kilverstone,[10][11] (født25. januar1841 iRamboda påCeylon, død10. juli1920 iSt James's Square iLondon) var enbritiskadmiral kjent for sitt arbeid med reform avRoyal Navy. Han hadde stor innflytelse på marinen i en karriere som varte over 60 år. Den begynte i en tid med seilskip framstilt av tømmer, bevæpnet med munnladningskanoner, og karrieren endte da slagskip,ubåter og de førstehangarskip framstilt av metall hadde gjort sitt inntog. Den energiske, reformbevisste «Jackie» Fisher blir ofte sett som britene nest betydningsfull admiral i historien, etterHoratio Nelson.
John Arbuthnot Fisher var den eldste av elleve barn.[12] Faren var kaptein William Fisher, offiser iBritish Army.
Fisher er hovedsakelig rost som nyskapende, en strateg og en som utviklet marinen framfor en admiral til havs involvert i betydelige slag, skjønt i hans karriere erfarte han også det. Da han ble utnevnt somFirst Sea Lord, øverstkommanderende av det britiske marinen, i 1904, fjernet han rundt 150 skip som da var i aktiv tjeneste, men som ikke lenger var nyttige og påskyndte moderne erstatninger. Han skapte en moderne krigsflåte som var forberedt til å møteTyskland underden første verdenskrig.[13][14]
Fisher så behovet for å forbedre rekkevidde, nøyaktigheten og skuddhastighet for marinens kanoner, og var blant de første som fremmet nytten avtorpedo som han mente ville avløse store kanoner mot skip. Som Third Sea Lord var han ansvarlig for å innføre en type krigsskip som på engelsk kallesdestroyer («ødelegger»), men på norskjager, og utstyrt med torpedo. Det var en mindre type krigsskip som hadde som hensikt fungere som forsvar mot angrep mot torpedobåter eller undervannsbåter.
Som First Sea Lord var han ansvarlig for konstruksjonen avHMS «Dreadnought» (1906), verdens mest avanserte krigsskip i sin tid og det første med ulik bestykning, det vil si kanoner av forskjellig kaliber. Han mente også at undervannsbåter ville bli økende betydningsfulle og fremmet deres utvikling. Han var involvert med innføringen avdampturbin for å erstattestempelmotor, og for innføring av olje som brensel framforkull. Han innførte også daglig bakt brød om bord på skip, og da han selv gikk inn i tjenesten som ung mann var det vanlig å spise harde skipskjeks, ofte befestet medbrødbiller (Stegobium paniceum).[15][16]
Fisher trakk seg offisielt fraadmiralitet i1911 på sin 70. fødselsdag, men ble First Sea Lord på nytt i november 1914. Han gikk av igjen sju måneder senere i frustrasjon overWinston ChurchillsGallipoli-kampanje, og fungerte deretter som formann av regjeringens styre for oppfinnelser og forskning fram til slutten av krigen.[17]