| Joe Mercer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. aug.1914[1] Ellesmere Port | ||
| Død | 9. aug.1990[1] (76 år) Manchester | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller,fotballtrener | ||
| Nasjonalitet | britisk Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen | ||
| Sport | Fotball | ||
| Posisjon | Ving | ||
| Klubb(er) | Arsenal FC (1946–1955) Everton FC (1932–1946) Englands herrelandslag i fotball (1938–1939) | ||
Joseph «Joe» Mercer (født9. august1914 iEllesmere Port iCheshire, død9. august1990) var enbritisk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller forArsenal FC og sin tid som trener forManchester City FC. Han var også ansvarlig forEnglands landslag i en kortere periode.
Han startet karrieren i den lokale klubben Ellesmere Port, og ble tidlig kjent for sine kraftfulle taklinger og sin gode evne til å lese spillet.[trenger referanse] Han ble i september 1932 oppdaget avEverton, men ble ikke fast på laget før i 1935. I1938-39-sesongen ble hanligamester med Everton. Etter 186 ligakamper og to mål, kom et uvelkomment avbrudd i hans fotball-karriere. Han mistet sju sesonger på grunn avannen verdenskrig, slik som alle andre spillere i hansgenerasjon.
På senhøsten 1946 ble han kjøpt opp avArsenal FC for 9 000 pund og debuterte for sin nye klubb den 30. november. Ikke lenge etter ble han valgt til klubbens nyelagkaptein, og hjalp til med å endre Arsenal fra et bunnlag til ligamesterskap i1947-48. I 1950 vant ArsenalFA-cupen med Mercer som kaptein, og samme år ble han kåret tilFootball Writers' Association Footballer of the Year.
Han spilte nok en FA-cupfinale med Arsenal i 1952, men tapte denne gangen forNewcastle United FC. Året etter var han igjen ligamester da Arsenal vant mesterskapet i1952-53-sesongen. Han la egentlig opp som spiller i mai 1953 men ombestemte seg, og gikk løs på en ny sesong. Men den 10. april 1954 brakk han beinet på to steder etter et sammenstøt med lagkameraten Joe Wade. Etter dette la han opp, og spilte totalt 275 kamper for Arsenal og scoret to mål.
Den 18. august 1955 ble han ansatt som manager forSheffield United FC bare to dager før sesongstart. Det første året som sjef ble ikke vellykket og Sheffield United rykket ned. Resten av hans tid iSheffield-klubben ble tilbragt på andre nivå, og i desember 1958 ønsket Mercer å gå til en klubb på øverste nivå. Han sa opp i Sheffield United for å ta over jobben som manager forAston Villa FC. Det gikk ikke bedre der, og det ble nedrykk i hans første sesong. I 1961 vant Aston Villa den første utgaven avDen engelske ligacupen. Men i 1964 fikk hanhjerteinfarkt, og fikk sparken av Aston Villa-styret kort etter.[2]
Til tross for problemene med helsa, ble han i 1965 ansatt som manager for Manchester City. Her skulle han oppleve sin mest suksessrike tid som manager, med ett ligamesterskap, seier i FA-cupen, ligacupseier og seier icupvinnercupen. Han ble uenig med sin assistentMalcolm Allison da Allison ønsket større innflytelse, og sa på slutten av 1971 opp som City-trener. Han tok så over manager-jobben iCoventry City FC som han hadde fra 1972 til 1974. I denne perioden var han også midlertidig landslagstrener forEngland etter atAlf Ramsey hadde blitt sparket. Han ledet England i sju kamper.
Etter at han sluttet som manager i Coventry, ble han klubbens direktør i perioden 1975 til 1981. I 1976 ble han hedret med utnevnelse til offiser avOrder of the British Empire for sin tjeneste innen fotballen. Han døde på sin 76-årsdag etter nok et hjerteinfarkt.
|  | |
 |
| | |