Jetro (hebraisk: יִתְרוֹ, «Dereseksellense») var ifølgeDet gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) ogjødiskmytologi svigerfaren tilMoses som var gift med Jetros datterSippora. Jetro varprest iMidjan, og Moses gjettesmåfeet hans.[1]
Moses' svigerfar blir også omtalt somReuel, også oppgitt som navnet til en avEsaus sønner.[2] I4. Mosebok er Moses' svoger «Hobab, sønn av Re'uel fra Midjan»;[3] men iDommernes bok kap. 1 står uttrykkelig at Moses' svoger varkenitt, ikke midjanitt.[4]
Ifølgedrusisk tradisjon var Jetro enprofet og gravlagt iHittin. Detvalfartes til graven hans, kjent somNebi Shu'eib, Nabi Shu'ayb ellerNeby Shoaib,[5] for iislam kalles Jetro Shu'ayb eller Shoaib (arabisk: شعيب) og er en avislams profeter.
I2. Mosebok kap. 18 står at midjanittpresten Jetro ledet et offermåltid pådet hellige fjellet sammen medisraelittenes presteskap: «Jetro, svigerfar til Moses, bar frambrennoffer og slaktoffer for Gud. OgAron og alle Israels eldste kom og spiste med ham for Guds ansikt.» Etterpå lyttet Moses til sin svigerfars råd «og gjorde alt det han sa».[6]
2. Mosebok har som hovedtema bådeisraelittenesutvandring fra Egypt og paktslutningen medlovtavlene påSinaifjellet. Flere ulike versjoner av pakten er vevd inn i hverandre i kap. 19, slutten av kap. 20 og i kap. 24. I forkant av Guds pakt med Israel fortelles at midjanittpresten Jetro ledet et offermåltid på dette hellige fjellet, der også israelittenespresteskap deltok. Jetro måtte dra hjemmefra for å komme dit, så Sinaifjellet lå altså et stykke fra midjanittenes land. Det må da ha vært en spesiell forbindelse mellom Sinaifjellet og midjanittpresten. Det virker som om dette fjellet fra gammelt av har vært midjanittenes hellige fjell, og at prestene deres hadde rett til å ofre der. Midjanittene var en mektigbeduinstamme som behersket landet langsAkababukten. Om en skare israelitter var på flukt fra Egypt gjennomSinaiørkenen, kan de ha oppnådd en slags beskyttelse ved å inngå en pakt med midjanittenes gud. En slik pakt måtte stiftes på et hellig sted, og et offermåltid på Sinai-gudens fjell beseglet overenskomsten mellom stammene. Om kenitter og midjanitter fra gammelt av dyrketJahve vedofring på Sinaifjellet, og den historiske kjernen i beretningene om Sinai-pakten er en overenskomst mellom to Jahve-dyrkende stammer og en skare israelitter unnsluppet fra Egypt, var dette utgangspunktet for at Israel opplevde seg som Jahves folk:[7] «Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være etkongerike av prester og et hellig folk for meg.»[8]
