Jesuittordenen (latin:Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er enkatolsk orden grunnlagt i 1534 sommisjonsorden og under visjonen om en reform avden katolske kirken innenfra. Ordenen har ikkeklostre i vanlig forstand, selv ommunker som befinner seg på samme sted skal bo sammen. Munkene er ikke stedbundne i kontrast til for eksempelBenediktinerordenen, men blir sendt ut av ordenen på oppdrag. Ordenen er direkte underordnet paven og er dermed teoretisk fri for ordre fra lokale biskoper.
Pave Frans, som ble valgt underkonklavets andre dag, den 13. mars 2013, var den første pave som var jesuitt.
Jesuittordenen spilte en avgjørende rolle undermotreformasjonen og i den katolskehedningemisjonen. Den var i en periode en av de mektigste organisasjoner innenfor den katolske kirke. Jesuittordenens misjonariske, til tiderelitistiske og offensive stil har gjennom tidene ført til kraftige motreaksjoner og kritikk av den. Paven forbød ordenen fra 1773 til 1814, og adgang til Norge var gjennomgrunnloven forbudt for jesuitter fra 1814 til 1956.
De greske bokstaveneIHS i Jesuittordenensemblem står forJesus, eller kan fortolkes som forkortelse for «Jesus, menneskenes frelser» pålatin.
Ordenen ble grunnlagt i 1534 avIgnatius av Loyola og stadfestet avpave Paul III i 1540. Ved Ignatius' død i 1556 hadde ordenen allerede 1000 medlemmer, og i løpet av få år spredte den seg over det meste av verden, hvor den mange steder fikk stor innflytelse. Under ordenens mottoAd maiorem Dei gloriam, «Til Guds større ære», ble selskapet utviklet under de følgende årtiene til å bli en stor skare av pavelojale og høyt skolerte lærere og forkynnere. Til ordenens første oppgaver hørte misjonsarbeidet, men de fungerte også som en front formotreformasjonen. Dessuten har formidling av viten alltid stått sentralt hos jesuittene. Jesuittskoler og -høyskoler har blitt grunnlagt over hele verden.
Ordenen arbeidet for å fremme den katolske kirkes innflytelse i hele verden. IParaguay iSør-Amerika overtok jesuittene på 1600- og 1700-tallet makten over store områder med etsystem av misjonsstasjoner, såkalte reduksjoner (spansk:reducciones). Dette berget langt på vei det indianskeGuaraní-folket som ellers trolig ville ha forgått på grunn av slavehandelen. Jesuittene var også viktige under koloniseringen avBrasil, og grunnla blant annet byenSão Paulo.
Jesuittene innledet misjonsvirksomhet i India, der deres fremste misjonær varFrans Xavier. Misjonen fortsatte østover i Asia, og snart hadde jesuittene etablert seg iJapan og iKina. Man regner med at ca. 300 000 kinesere bekjente seg til kristendommen omkring 1700. Ordenens makt og uavhengighet særlig i Sør-Amerika førte til problemer, og etter press fra portugisiske og spanske monarker opphevetpave Klemens XIV den i 1773. Jesuittordenen ble gjenopprettet i 1814.
Etterannet Vatikankonsil i 1962 har Jesuittordenen vært med å prege og utformefrigjøringsteologien iLatin-Amerika.Adolfo Nicolás er ordenens generalsuperior siden 2008. Ordenen driver i dag en lang rekke skoler og universiteter, hovedsakelig iUSA. Den er nå (2022) den største enkeltstående katolske presteordenen, dog ikke den største ordenen dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen.
Ordenens prester skulle etterleveapostolisk etterfølgelse; de stiller seg til rådighet for paven og underordner seg ikke lokale biskoper eller fyrster. Ignatius var utdannet militær og militærets strenge orden ble gjenspeilt i jesuittordenens disiplin og indre organisering. Undervisning og vitenskap står sentralt for ordenen, og mange skoler og en rekke universiteter verden over ble grunnlagt av jesuitter. Ordenen har ingenordensdrakt ellerklostre i tradisjonell forstand, men det er vanlig at flere medlemmer bor sammen i en kommunitet.
Etterreformasjonen i Norge bleden romersk-katolske kirke forbudt. Flere nordmenn fortsatte likevel å være katolikker, og unge menn fra bedrestilte familier ble sendt til skoler lenger sør i Europa. Disse skolene ble ofte drevet av jesuitter, og slik fikk nordmenn kontakt med Jesuittordenen. Den mest kjente norske jesuitten erLaurids Nielsen fraTønsberg. Han studerte iNederlandene i 1560-årene, og var viktig imotreformasjonen i Skandinavia. Jesuitter ble nektet adgang tilNorge av kongChristian IV i 1624. Kongen forbød også nordmenn å studere ved jesuittskoler.
I Norge ble det iGrunnloven av 1814 fastslått at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Etter at Den katolske kirke ble tillatt i Norge i 1843 ble bestemmelsen stående; den holdt seg også etter at forbudet motjøders innvandring og munkeordener ble opphevet, henholdsvis i 1851 og 1897. Ved avstemninger iStortinget i 1897 og 1925 fikk forslaget om opphevelse ikke to tredjedels flertall.
Stortinget vedtok den 1. november 1956 å oppheve forbudet, som lød «Jesuiter maae ikke taales». Vedtaket om å endre Grunnloven ble gjort med 111 mot 31 stemmer.[4] Bakgrunnen for opphevelsen av var at Norge hadde tilsluttet segEuroparådets konvensjon for beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (Den europeiske menneskerettskonvensjon).[5]
IfølgeEdvard Hambro bør forbudet iGrunnloven i første rekke sees som et forbud mot jesuittisk misjonsvirksomhet i Norge.: Han skrev i sin bok «Norsk fremmedrett» fra 1950 at Grunnloven § 2 kunne forstås som et forbud mot ordenen, men også at det var rettet mot det enkelte medlemmet. Forbudet ble imidlertid ikke praktisert slik at den rammet enkeltindivider som kom til Norge. Det ble ikke undersøkt om den reisende var jesuitt.[6] Det er eksempelvis opplyst atChristian Michelsen i 1905 hadde jesuitter boende hos seg som gjester og rådgivere.
Da den såkaltejesuittparagrafen ble opphevet, sammenfalt dette medSovjetunionens brutale stopp på opprøret iUngarn, og de første jesuittene i Norge var derfor ungarske jesuitter som dro i eksil.
Det er ikke opprettet en permanent jesuittkommunitet i Norge, i motsetning til iSverige ogDanmark.
