Jerry Lee Rice Sr. (født 1962) er enamerikansk tidligereamerikansk fotballspiller som spilte somwide receiver iNational Football League (NFL), i hovedsak forSan Francisco 49ers. Som et resultat av hans mange rekorder, prestasjoner og utmerkelser blir han av mange sett på som den beste wide receiveren i NFLs historie.[2][3][4][5]
Rice er karriereleder i de fleste store statistikkategoriene for wide receivers,[6] inkludert formottakelser, mottattetouchdownpasninger og mottatte yards, og var en gang leder for både yards totalt og touchdowns i en sesong. Han har scoret flere poeng enn noen annen spiller, utenom kickere, i NFLs historie, med 1 256.[7] Rice ble utvalgt tilPro Bowl 13 ganger (1986–1996, 1998, 2002) og til All-Pro 12 ganger i løpet av sine 20 sesonger i NFL. Han vant treSuper Bowls med 49ers og ett AFC Championship medOakland Raiders. Per 2017[oppdater] holder Rice over 100 NFL-rekorder, fler enn noen annen spiller. I 1999 ble Rice rangert som nummer 2, bakJim Brown påSporting News-listen "Football's 100 Greatest Players".[8] I 2010 ble han utpekt til den beste spilleren i NFLs historie iNFL FilmsThe Top 100: NFL's Greatest Players. Rice ble innlemmet iPro Football Hall of Fame i 2010 ogCollege Football Hall of Fame i 2006. Han ble også innlemmet i bådeMississippi Sports Hall of Fame ogBay Area Sports Hall of Fame i 2007.
Jerry Lee Rice ble født iStarkville, Mississippi, og vokste opp iCrawford, Mississippi, og var sønn av en murer.[9] Han gikk på B. L. Moor High School iOktoc i Mississippi. Ifølge selvbiografien hans,Rice, fikk han ikke lov til å registrere seg på skolens amerikansk fotballag som freshman av moren. Da han var sophomore ble Rice oppdaget av skolens rektor mens han skulket. Etter at Rice sprang avgårde fortalte rektoren skolens hovedtrener om Rises hastighet, som i tur ble tilbudt en plass på laget. I løpet av sin tid ved B. L. Moor spilte Rice også basketball, og var medlem av skolensfriidrettslag.[10]
Rice gikk påMississippi Valley State University fra 1981 til 1984. Han ble kjent som en god receiver og fikk kallenavnet "World" for sin evne til å ta imot alt som ble kastet mot ham.[11] I 1982 spilte Rice sin første sesong medquarterbackenWillie Totten, som da var en redshirt freshman.[11] Rice tok imot 66 pasninger for 1 133 yards og syv touchdowns i sitt sophomore-år.[12] Sammen ble de to kjent som "The Satellite Express", og satte flere NCAA-rekorder under treneren Archie Cooley, kjent som "The Gunslinger".[11]
Rice hadde en sterkt sesong i 1983, og satte NCAA-rekorder for mottakelser (102) og mottatte yards (1 450), og ble utpekt til Division I-AA All-Americans førstelag.[13] Han satte også en NCAA-rekord da han tok imot 24 pasninger mot LouisianasSouthern University.[11] Som senior i 1984 slo han sine egne Division I-AA-rekorder for mottakelser (112) og mottatte yards (1 845). Med 27 mottatte touchdownpasninger satte han også en NCAA-rekord for alle divisjonene.[11]
I 1984 scoret Delta Devils 628 poeng på 11 kamper, mer enn 57 per kamp. Som et eksperiment under en trening i august hadde Cooley fått Totten til å bestemme plays på line of scrimmage uten huddle, som resulterte i imponerende statistikker på angrep. Rice tok imot 17 pasninger for 199 yards mot Southern, 17 for 294 motKentucky State, og 15 for 285 motJackson State. Han scoret fem touchdowns i én kamp to ganger i løpet av sesongen. Han ble utvalgt til hvert eneste Division I-AA All-America-lag (inkludertAssociated Press' lag) og var #9 i avstemningen forHeisman-troféet i 1984. Under Blue-Gray Classic, all-star-kampen som spilles på 1. juledag, ble han utpekt til MVP.[14] Han avsluttet karrieren med 301 mottakelser for 4 693 yards og 50 touchdowns; hans NCAA-rekord for mottatte touchdownpasninger stod til 2006 daUniversity of New Hampshire wide receiverDavid Ball tok imot sin 51. touchdownpasning.
Rice ble medlem iPhi Beta Sigma da han gikk på universitetet.[15] I våren 1999 endret skolen navnet på fotballstadionet fra Magnolia Stadium tilRice-Totten Stadium, til ære for Rice og Totten. Rice ble innlemmet iCollege Football Hall of Fame 12. august 2006.[16]
Speidere i NFL fikk øynene opp for Rice etter sin rekordsettende sesong ved Mississippi Valley State. Hans tid på 40-yard dash varierer, fra 4,45 sekunder til 4,71 sekunder.[17][18][19] BådeDallas Cowboys ogSan Francisco 49ers uttrykte interesse.[20] I første runde avNFLs draft i 1985 hadde Dallas pick #17 og San Francisco, som vant Super Bowl sesongen før, hadde siste pick. 49ers' hovedtrenerBill Walsh skal ha blitt interessert i Rice etter å ha sett på hans høydepunkter lørdagskvelden før San Francisco skulle spille motHouston Oilers 21. oktober 1984. På draftdagen byttet 49ers sine to første picks tilNew England Patriots for deres pick #16 og valgte Rice. IUnited States Football Leagues (USFL) draft ble han plukket opp aller først avBirmingham Stallions, men USFL ble nedlagt etter 1986-sesongen.
Til tross for at han til tider hadde problemer (han mistet ofte pasninger) imponerte Rice i nykommersesongen sin med 49ers i 1985, spesielt med 10 mottakelser for 241 yards motLos Angeles Rams i desember. I løpet av sin nykommersesong tok han imot 49 pasninger for 927 yards, i snitt 18,9 yards per mottakelse, og ble utpekt tilNFC Offensive Rookie of the Year avUnited Press International (UPI).[21] Sesongen etter tok han imot 86 pasninger og ledet ligaen med 1 570 yards og 15 touchdowns. Det var den første av seks sesonger hvor Rice ledet NFL i mottatte yards og touchdowns. I 1987 ble han utpekt tilNFLs MVP avNewspaper Enterprise Association–stemt frem av andre spillere i NFL–ogPro Football Writers Association.[22] AP utpekte ham tilOffensive Player of the Year.[23] Han ble ogs tildeltBert Bell Award fraMaxwell Football Club som årets spiller i NFL.[24] Til tross for at han kun spilte i 12 kamper den sesongen ettersom at spillerne i NFL gikk ut i streik, nådde han 1 078 mottatte yards og satte en NFL-rekord med 22 mottatte touchdownpasninger, som ikke ble slått før i 2007 daRandy Moss tok imot 23 touchdownpasninger over 16 kamper.[25] I 1987 hadde andreplass i mottatte touchdownpasninger, Philadlephia Eagles'Mike Quick, kun 11. Dette var første gang sidensammenslåingen av NFL og AFL at en kategorileder doblet den neste spilleren på topp.[26]
I 1988 satte Rice en personlig rekord med 20,4 yards per mottakelse (64 pasninger for 1 306 yards) og 9 touchdowns. 49ers vant igjenNFC West, 10–6. I sluttspillet spilte han en stor rolle i 49ers' 28–3 seier overChicago Bears i tittelkampen for NFC, da han tok imot 5 pasninger for 123 yards og to touchdowns, men hans prestasjoner iSuper Bowl XXIII var enda mer imponerende. Rice tok imot 11 pasninger for 215 yards og en touchdowns, og hadde også 5 yards på løp, mens 49ers vant 20–16 overCincinnati Bengals. Han satte Super Bowl-rekorder for både mottakelser og mottatte yards.[27] Han ble den tredje wide receiveren til å vinneSuper Bowl MVP.
I 1989 nådde San Francisco igjen Super Bowl, og Rice tok imot 82 pasninger for 1 483 yards og 17 touchdowns i løpet av seriespillet, og 12 mottakelser for 169 yards og to touchdowns i de to sluttspillkampene. Han spilte igjen en viktig rolle i 49ers tittelseier, da han avsluttetSuper Bowl XXIV med syv pasninger for 148 yards, og satte en Super Bowl-rekord med tre mottatte touchdownpasninger.
Rice hadde nok en sterk sesong i 1990, da han ledet ligaen i mottakelser (100), mottatte yards (1 502) og mottatte touchdownpasninger (13), og ble den første spilleren i NFL til å lede ligaen i alle tre kategoriene i Super Bowl-æraen. Det er kunSterling Sharpe (1992),Steve Smith Sr. (2005) ogCooper Kupp (2021) som har klart det samme i ettertid. I en kamp motAtlanta Falcons i uke seks satte Rice en personlig rekord med 5 mottatte touchdownpasninger. San Francisco avsluttet året på toppen av ligaen, 14–2, men klarte ikke å sikre en tredje Super Bowl-seier på rad etter et tap motNew York Giants, 15–13, i NFCs tittelkamp.
Etter sesonger med 80 mottakelser for 1 206 yards og 14 touchdowns i 1991, 84 mottakelser for 1 201 yards og 10 touchdowns i 1992 (han slo også rekorden for mottatte touchdownpasninger, som tidligere var på 100 og tilhørteSteve Largent), og 98 mottakelser for 1 503 yards og 15 touchdowns i 1993, nådde Rice igjen Super Bowl med 49ers i1994, da han satte en personlig rekord med 112 mottakelser for 1 499 yards og 13 touchdowns. I sesongåpningen motLos Angeles Raiders tok han imot 7 pasninger for 169 yards og to touchdowns (og hadde én touchdown på løp), og klatret til førsteplass for touchdowns i en spillers karriere med 127. I uke 3 forbigikk hanArt Monk som NFLs aktive leder med sine 147 mottatte yards, og forbigikk ogsåCharlie Joiner for tredjeplass noensinne. I uke 16 gikk han forbiSteve Largent og klatret til andreplass på topplisten.[28] Selv om han kun tok imot 6 pasninger i San Franciscos to sluttspillkamper det året, var han viktig i 49ers' 49–26 seier overSan Diego Chargers iSuper Bowl XXIX, da han tok imot 10 pasninger for 149 yards og 3 touchdowns–til tross for å ha spilt med en skulderskade i store deler av kampen.[29][30]
I 1995 satte Rice en personlig rekord med 122 pasninger, og satte en NFL-rekord med 1 848 mottatte yards og 15 touchdowns (han hadde også 1 touchdown på løp, kastet en touchdownpasning, og returnerte en fumble for en touchdown). 49ers tapte derimot i divisjonsrunden av sluttspillet motGreen Bay Packers, til tross for Rices 11 mottakelser for 117 yards. Året etter tok han imot 108 pasninger (han ledet igjen ligaen) for 1 254 yards og åtte touchdowns. San Francisco vant i wildcard-runden, men tapte igjen mot Packers i divisjonsrunden. de tre sesongene mellom 1994 og 1996 tok Rice imot 342 pasninger for 4 601 yards og 36 touchdowns.
I 49ers' sesongåpningskamp i1997-sesongen revnet han sitt innvendige sideleddbånd og fremre korsbånd daTampa Bay Buccaneers'Warren Sapp tok tak i Rices ansiktsmaske og rev han ned i bakken.[31] Skaden førte til at Rices rekke på 189 kamper på rad ble brutt. Fjorten uker senere returnerte han til kamp, mye tidligere enn legene anbefalte. Han scoret en touchdown, men knuste kneskålen i venstre kne da han tok imot touchdownpasningen.[32] Han gikk glipp av Pro Bowl for første gang på 11 år, men kom seg helt før 1998-sesongen, hvor han tok imot 82 pasninger for 1 157 yards og ni touchdowns, og ble utvalgt til sitt 12. Pro Bowl.
1999-sesongen var den første hvor Rice ikke nådde 1 000 mottatte yards etter å ha spilt i alle sesongens 16 kamper. Det samme skjedde i 2000, som skulle bli hans siste i San Francisco.
Ettersom at San Francisco hadde plukket oppTerrell Owens, og måtte foreta nedskjæringer på lønningssiden, forlot Rice 49ers til fordel forOakland Raiders etter 2000-sesongen.[33] Da han signerte for Oakland ble han sammen medTim Brown del av den eldste receiver-duoen i NFL.
De to presterte bra sammen, da Rice tok imot 83 pasninger for 1 139 yards og ni touchdowns. I 2002 tok han imot 92 pasninger for 1 211 yards og syv touchdowns, ble utpekt til sitt 13. Pro Bowl, og hjalp Okland til en AFC-tittel og en plass iSuper Bowl XXXVII. Laget tapte derimot 48–21 mot Buccaneers i Super Bowl, hvor Rice tok imot fem pasninger for 77 yards og en touchdown. Hans 48-yard touchdown i fjerde kvarter gjorde ham til den første spilleren til å ta imot en touchdownpasning i fire Super Bowls.
Den 11. november 2002, motDenver Broncos, score Rice sin 200. touchdown, og forbigikkWalter Payton til å bli NFLs karriereleder i yards samlet. Oakland gikk fra å avslutte 2002-sesongen 11–5 til å avslutte 2003-sesongen 4–12, som ledet til at Rice ble frustrert over sin rolle på laget. Han ba eventuelt om å bli byttet til et annet lag.[34]
Rice ble byttet tilSeattle Seahawks etter seks kamper i 2004-sesongen, mot et betinget pick i syvende runde i 2005, og ble gjenforent med Seattles hovedtrenerMike Holmgren som tidligere hadde vært offensive coordinator for Rice i San Francisco. Etter å ha snakket med Hall of FamerenSteve Largent fikk Rice tillatelse til å bruke Largents pensjonerte trøyenummer, #80.
Under enMonday Night Football-kamp mot Dallas Cowboys satte Rice en karriererekord i NFL for yards samlet da han tok imot en 27-yard touchdownpasning fraMatt Hasselbeck.[35] Han avsluttet den kampen med 8 mottakelser for 145 yards og en touchdown.[36] Rice spilte sin siste kamp, utenom sesongoppkjøring, for Seattle, da de tapte iwildcard-runden motSt. Louis Rams, hvor han ikke tok imot noen pasninger.
Totalt hadde Rice kun 362 mottatte yards og tre touchdowns med Seahawks. Da han var 41 år spilte han 17 kamper i en 16 kamper lang sesong. Han ble byttet før Oaklands bye-uke, og etter Seattles, og spilte i alle kampene. Han spilte derfor seks kamper for Raiders og 11 for Seahawks.
Etter 2004-sesongen signerte Rice en 1-årig kontrakt medDenver Broncos.[37]
Den 5. september 2005 annonserte Rice at han skulle pensjonere seg.[38]
I august 2006 annonserte 49ers at Rice skulle signere en kontrakt med dem slik at han kunne pensjonere seg med laget han startet sin karriere med. Den 24. august pensjonerte han seg offisielt, som en 49er, etter å ha signert en 1-dags kontrakt for $1 985 806,49. Nummeret representerte året Rice ble draftet (1985), hans trøyenummer (80), året han pensjonerte seg (2006) og 49ers (49). Summen var kun seremoniell, og Rice fikk ikke utbetalt noe.[39] Det ble avholdt en seremoni i Rices ære under halftime i en kamp mot Seattle Seahawks 19. november 2006.[40]
Frem til 2021 holdt Rice rekorden for flest kamper spilt av en spiller utenomplacekickere ellerpuntere, med 303. QuarterbackTom Brady slo rekorden med 318.
Rice holder flere NFL-rekorder for mottakelser. Hans 1 549 mottakelser er 117 foran andreplass,Larry Fitzgerald, per slutten av2020-sesongen. Hans 22 895 mottatte yards er 5 403 yards foran andreplass, som også er Larry Fitzgerald, per slutten av2020-sesongen. Med 197 mottatte touchdownpasninger er han 41 over andreplassen på 156, som tilhørerRandy Moss, og hans 208 touchdowns totalt (197 mottatte, 10 på løp og én fra fumble) er 33 foranEmmitt Smiths 175.[41] Han kastet også en touchdownpasning mot Atlanta Falcons i 1995. Hans 1 256 poeng totalt er mer enn noen annen NFL-spiller som ikke erplacekicker. I løpet av sin karriere hadde Rice i snitt 75,6 mottatte yards per kamp.
Rice huskes for å være en av de beste clutchspillerne i idrettens historie, som for eksempel da han spilte en viktig rolle i 49ers seier i Super Bowl XXIII. 49ers lå under 16–13 med under tre minutter spilletid igjen, da quarterbackJoe Montana ledet 49ers på et kampvinnende drive med 36 sekunder igjen av kampen, hvor Rice tok imot tre pasninger. Rice ble utpekt til Super Bowl MVP etter kampen. Rice var også en særs god blocker.
Rice huskes også for sin arbeidsmoral og dedikasjon til sporten. I sine 20 sesonger gikk Rice kun glipp av 17 kamper i seriespillet, hvor 14 var 1997 og 3 var i 1987-sesongen, som var forkortet på grunn av en spillerstreik. Hans 303 kamper er langt flere enn noen annen wide receiver i NFL. I tillegg til spilletiden var arbeidsmoralen han klar når det kom til hvor dedikert Rice var til kondisjonstrening og å løpe presise baner, og trenerDennis Green kalte ham "the best route runner I've ever seen." Et av de beste eksemplene på hans arbeidsmoral er trolig "The Hill", en lang og bratt bakke iEdgewood County Park & Natural Preserve som er "two and a half miles up". Rice sprintet opp bakken hver dag. "The Hill" har vært en inspirasjon for mange spillere i 49ers.[42]
I 1999 ble Rice rangert som nummer to påSporting News sin toppliste for de 100 beste spillerne noensinne, bakJim Brown og 35 plasser foran den neste aktive spilleren,Deion Sanders.[8] I 2000 vant Rice ESPY-prisen for Pro Football Player of the Decade for 90-tallet. Den 4. november 2010 ble han rangert som #1 påThe Top 100: NFL's Greatest Players.[43]
I 2011 delte The Sports Network ut den førsteJerry Rice Award som deles ut årlig til den beste freshman iFootball Championship Subdivision (tidligere I-AA). Den første vinneren varTerrance West, running back vedTowson.[44]
I januar 2015 sa Rice at han brukteStickum, et middel som gjør det lettere å ta imot ballen og holde den, på hanskene sine, og sa at "I know this might be a little illegal, guys, but you put a little spray, a little stickum on them, to make sure that texture is a little sticky".[45] Stickum ble forbudt i NFL i 1981, fire år før Rice begynte å spille i ligaen.[46] Hans påstand om at "alle spillerne" i hans periode brukte stickum[47] ble motsagt av Hall of FamerneChris Carter[48] ogMichael Irvin, som spilte i den samme perioden som Rice.[49] Rice gikk senere tilbake på sitt utsagn, og sa at "[He] never used Stickum."[50]
Rice ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2010, i det første året han var kvalifisert. Han ble innlemmet iCanton, Ohio 7. august 2010, sammen medEmmitt Smith,Floyd Little,Russ Grimm,Rickey Jackson,Dick LeBeau ogJohn Randle.[51] Den 20. september 2010, under halftime i en kamp mot Saints, pensjonerte 49ers Rices trøyenummer 80.[52]
| Nøkkel | |
| APNFL Offensive Player of the Year | |
| Super Bowl MVP | |
| VantSuper Bowl | |
| NFL-rekord | |
| Ledet ligaen | |
| Fet skrift | Personlig rekord |
| År | Lag | Kamper | Mottakelser | Løp | Fumbles | Andre TDer | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KP | KS | Mot | Yds | Gj | Lng | TD | For | Yards | Gj | Lng | TD | Fum | Mistet | |||
| 1985 | SF | 16 | 4 | 49 | 927 | 18,9 | 66 | 3 | 6 | 26 | 4,3 | 15 | 1 | 0 | 0 | — |
| 1986 | SF | 16 | 15 | 86 | 1 570 | 18,3 | 66 | 15 | 10 | 72 | 7,2 | 18 | 1 | 0 | 0 | — |
| 1987 | SF | 12 | 12 | 65 | 1 078 | 16,6 | 57 | 22 | 8 | 51 | 6,4 | 17 | 1 | 0 | 0 | — |
| 1988 | SF | 16 | 16 | 64 | 1 306 | 20,4 | 96 | 9 | 13 | 107 | 8,2 | 29 | 1 | 0 | 0 | — |
| 1989 | SF | 16 | 16 | 82 | 1 483 | 18,1 | 68 | 17 | 5 | 33 | 6,6 | 17 | 0 | 0 | 0 | — |
| 1990 | SF | 16 | 16 | 100 | 1 502 | 15,0 | 64 | 13 | 2 | 0 | 0,0 | 2 | 0 | 0 | 0 | — |
| 1991 | SF | 16 | 16 | 80 | 1 206 | 15,1 | 73 | 14 | 1 | 2 | 2,0 | 2 | 0 | 1 | 0 | — |
| 1992 | SF | 16 | 16 | 84 | 1 201 | 14,3 | 80 | 10 | 9 | 58 | 6,4 | 26 | 1 | 2 | 1 | — |
| 1993 | SF | 16 | 16 | 98 | 1 503 | 15,3 | 80 | 15 | 3 | 69 | 23,0 | 43 | 1 | 3 | 0 | — |
| 1994 | SF | 16 | 16 | 112 | 1 499 | 13,4 | 69 | 13 | 7 | 93 | 13,3 | 28 | 2 | 1 | 1 | — |
| 1995 | SF | 16 | 16 | 122 | 1 848 | 15,1 | 81 | 15 | 5 | 36 | 7,2 | 20 | 1 | 3 | 3 | 1 |
| 1996 | SF | 16 | 16 | 108 | 1 254 | 11,6 | 39 | 8 | 11 | 77 | 7,0 | 38 | 1 | 0 | 0 | — |
| 1997 | SF | 2 | 1 | 7 | 78 | 11,1 | 16 | 1 | 1 | -10 | -10,0 | -10 | 0 | 0 | 0 | — |
| 1998 | SF | 16 | 16 | 82 | 1 157 | 14,1 | 75 | 9 | — | — | — | — | — | 2 | 2 | — |
| 1999 | SF | 16 | 16 | 67 | 830 | 12,4 | 62 | 5 | 2 | 13 | 6,5 | 11 | 0 | 0 | 0 | — |
| 2000 | SF | 16 | 16 | 75 | 805 | 10,7 | 68 | 7 | 1 | -2 | -2,0 | -2 | 0 | 3 | 2 | — |
| 2001 | OAK | 16 | 15 | 83 | 1 139 | 13,7 | 40 | 9 | — | — | — | — | — | 1 | 0 | — |
| 2002 | OAK | 16 | 16 | 92 | 1 211 | 13,2 | 75 | 7 | 3 | 20 | 6,7 | 12 | 0 | 1 | 1 | — |
| 2003 | OAK | 16 | 15 | 63 | 869 | 13,8 | 47 | 2 | — | — | — | — | — | 2 | 1 | — |
| 2004 | OAK | 6 | 5 | 5 | 67 | 13,4 | 18 | 0 | — | — | — | — | — | 0 | 0 | — |
| SEA | 11 | 9 | 25 | 362 | 14,5 | 56 | 3 | — | — | — | — | — | 0 | 0 | — | |
| Karriere[53] | 303 | 284 | 1 549 | 22 895 | 14,8 | 96 | 197 | 87 | 645 | 7,4 | 43 | 10 | 19 | 11 | 1 | |
| År | Lag | Kamper | Mottakelser | Løp | Fumbles | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KP | KS | Mot | Yds | Gj | Lng | TD | For | Yards | Gj | Lng | TD | Fum | Mistet | ||
| 1985 | SF | 1 | 1 | 4 | 45 | 11,3 | 20 | 0 | — | — | — | — | — | 1 | 0 |
| 1986 | SF | 1 | 1 | 3 | 48 | 16,0 | 24 | 0 | — | — | — | — | — | 1 | 1 |
| 1987 | SF | 1 | 1 | 3 | 28 | 9,3 | 13 | 0 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| 1988 | SF | 3 | 3 | 21 | 409 | 19,5 | 61 | 6 | 3 | 29 | 9,7 | 21 | — | 0 | 0 |
| 1989 | SF | 3 | 3 | 19 | 317 | 16,7 | 72 | 5 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| 1990 | SF | 2 | 2 | 11 | 122 | 11,1 | 19 | 1 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| 1992 | SF | 2 | 2 | 14 | 211 | 15,1 | 36 | 1 | 1 | 9 | 9 | 9 | — | 0 | 0 |
| 1993 | SF | 2 | 2 | 9 | 126 | 14,0 | 23 | 0 | 1 | −9 | −9 | −9 | — | 0 | 0 |
| 1994 | SF | 3 | 3 | 16 | 233 | 14,6 | 44 | 4 | 1 | 10 | 10 | 10 | — | 0 | 0 |
| 1995 | SF | 1 | 1 | 11 | 117 | 10,6 | 32 | 0 | 1 | 5 | 5 | 5 | — | 0 | 0 |
| 1996 | SF | 2 | 2 | 9 | 86 | 9,6 | 36 | 1 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| 1997 | SF | 0 | 0 | Ute med skade | |||||||||||
| 1998 | SF | 2 | 2 | 4 | 69 | 17,3 | 38 | 1 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| 2001 | OAK | 2 | 2 | 13 | 231 | 17,8 | 47 | 1 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| 2002 | OAK | 3' | 3 | 14 | 362 | 14,5 | 48 | 2 | — | — | — | — | — | 1 | 0 |
| 2004 | SEA | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | — | — | — | — | — | 0 | 0 |
| Karriere[53] | 29 | 29 | 151 | 2,245 | 14.9 | 72 | 22 | 7 | 44 | 6.3 | 21 | 0 | 3 | 1 | |
Etter slutten av 2020-sesongen holder Rice følgende ligarekorder:[53][54][55]
Rice og quarterbackSteve Young spilte sammen i reklamer forVisa,All Sport ogGatorade da de begge spilte for 49ers.
I 2005–06 deltok Rice iDancing with the Stars, den amerikanske versjonen avSkal vi danse. Hans dansepartner varAnna Trebunskaya, og de to nådde finalen hvor de tapte mot sangerenDrew Lachey og hans partner,Cheryl Burke.[56] I 2009 spilte Rice Hal Gore i filmenWithout a Paddle: Nature's Calling. Samme år hadde han en gjesteopptreden som seg selv isitcomenRules of Engagement.
Rice har vært medforfatter på to bøker om sitt liv:Rice (med Michael Silver, utgitt i 1996,ISBN0-312-14795-3) ogGo Long: My Journey Beyond the Game and the Fame (med Brian Curtis, utgitt 2007,ISBN0-345-49611-6). Han var vert forSports Sunday med NBCsRaj Mathai.
Rice og hunden hans, Nitus, var hovedpersonene iJerry RIce & Nitus' Dog Football, et videospill forWii som ble utgitt 16. august 2011.[57]
Rice var kapten for Team Rice underPro Bowl 2014[58] ogPro Bowl 2016.[59]
Jerry giftet seg med Jacqueline Bernice Mitchell i 1987 og de ble skilt 2009.[60][61] Etter tre sesonger med begrenset spilletid fullførte Jerry Rice Jr. graden sin ved UCLA og gikk tilUNLV hvor han kunne begynne å spille umiddelbart.[62] Jerry Jr. spilte wide receiver forRebels, og deltok i en lokal pro day for 49ers i forkant avNFLs draft i 2014, men ble ikke plukket opp.[63] Per 21. oktober 2019 er Rice gift med Latisha Pelayo, som han har vært i forhold med siden 2008.[64]
Rice har spilt golf i over 20 år og stod ofte tidlig opp for å spille golf mens han fremdeles spilte amerikansk fotball. Han konkurrerte iFresh Express Classic at TPC Stonebrae iNationwide Tour 15. og 16. april 2010. Rice havnet bare ett slag over siste plass; 17-over og 151. blant de 152 som fullførte to runder.[65] Han var også lagkaptein underThe Big Break Puerto Rico, hvor laget hans vant.[66]
_(cropped)_-_Jerry_Rice.jpg)