«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri avRembrandt van Rijn, ca. 1630
Jeremia (hebraisk:יִרְמְיָהוּ –Yirmĕyā́hû, ogsåיִרְמְיָה –Yirmĕyâ;gresk:Ἰερεμίας –Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930Jeremias) er den andre av de senereprofetier iDen hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etterJesajaboken og den foregåendeEsekiels bok ogTolvprofetboken.[1] Rekkefølgen er noe annerledes i denkristne Bibelen hvorJeremias bok kommer mellomJesajaboken ogKlagesangene. Overskriften i første kapittel identifiserer boken som «Ord avJeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.»[2] og plasserer profeten historisk fra reformene til kongJosjia i 627 f.Kr. og gjennom drapet på guvernøren avJudea, utpekt avBabylonia, i 582 f.Kr.[1] Av alle profetene er det Jeremia som kommer mest tydelig fram som person, grubler til sin skriver Baruk om hans rolle som Guds tjener med få gode nyheter for sitt publikum.[3]
Boken har sitt navn fra og handler omJeremia og hans profetgjerning. Den er dels fortellende og dels poetisk. Boken er skrevet i et komplekst og poetiskhebraisk, unntatt vers 10:11,[4] som merkelig nok er skrevet ibibelsk arameisk (ikke til å forveksles med de senerearameiske oversettelsene iTargum). Boken har blitt bevart i to adskilte om enn beslektede versjoner, en på hebraisk, den andre fra en gresk oversettelse.[5] Forskerne har ulike meninger om hvordan å rekonstruere de historiske aspektene av Jeremias bok grunnet de forskjellige versjonene når de sammenlignes med hverandre.[6] Boken er en representasjon av budskapet og betydningen av profeten rettet mot jødene idet babylonske fangenskapet: dens hensikt er å forklare katastrofen som Guds svar på Israels dyrkelse av hedenske guder:[7] folket, sier Jeremia, er som en utro hustru og opprørske barn; deres utroskap og opprør gjorde Guds straff uunngåelig, men gjenopprettelse og en ny pakt med Gud er bebudet.[8]
Jeremia levde iJerusalem på slutten av 600- og begynnelsen av 500-tallet f.Kr. og på samme tid som kongJosjia av Juda og de rundt førti årene førJerusalem faller forbabylonerne, og som deretter dro i landflyktighet iEgypt. IfølgeAndre Kongebok er det de ugudelige kongenes handlinger som er årsaken atJahve bringer straff og ødeleggelser over Jerusalem ogkongedømmet Judea. Boken gjengir de advarsler Jeremia ga til folket om babylonernes ødeleggelse av Jerusalem og oppfordret dem til å omvende seg fra synd og søke Herren slik straffen kunne unngås. Men straffen var uunngåelig.
Det er vanskelig å skjelne en struktur i Jeremias bok, antagelig ettersom boken har hatt en lang og kompleks komposisjonshistorie.[3] Den kan grovt sett bli inndelt i seks seksjoner:[9]
Kapitlene 1–25: de eldste og hovedkjernen i Jeremias budskap.
Kapitlene 26–29: Biografisk materiell og samhandling med andre profeter.
Kapitlene 30–33: Guds løfte om gjenreisning, inkludert Jeremias «nye pakt» som er tolket forskjellig i jødedommen enn i kristendommen.
Kapitlene 34–45: Hovedsakelig samhandling med kongSidkia og Jerusalems fall.
Kapitlene 46–51: Guddommelig straff av nasjonene rundt Israel.
Kapittel 52: Appendiks som gjenfortellerAndre kongebok 24.18–25.30.
Jeremias bok eksisterer i to versjoner: en gresk oversettelse iSeptuaginta som er datert til de siste århundrene f.Kr. og finnes i de eldste kristne manuskripter, og den andre er denmasoretisk (skriftlærde) og hebraiske teksten i til de tradisjonelle jødiske biblene. Den greske versjonen er kortere enn den hebraiske med rundt en åttendedel, og materialet er arrangert noe forskjellig. Tilsvarende som begge versjonene ble funnet iDødehavsrullene, slik at det er klart at forskjellene markerer betydningsfull stadier i videreformidlingen av teksten.[10] De fleste forskere holder den hebraiske teksten underliggende versjonen iSeptuaginta som eldre enn den masoretiske teksten, og at den masoretiske utviklet seg enten fra denne eller fra en meget beslektet versjon.[11][12] Den kortere versjonen ble til sist en del av denBibelens kanon ide gresk-ortodokse kirker, mens den lengre ble benyttet i jødedommen og de vestlige kirker.[13]
