| Jeppe Aakjær | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jeppe Jensen 10. sep.1866[1][2][3][4]  Åkær | ||
| Død | 22. apr.1930[1][2][3][4] (63 år) Jenle | ||
| Beskjeftigelse | Journalist,skribent,lyriker,romanforfatter | ||
| Ektefelle | Marie Bregendahl (1893–1899) Nanna Aakjær (1907–) | ||
| Barn | Esben Aakjær Svend Aakjær | ||
| Parti | Socialdemokratiet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Jeppe Aakjær (født Jeppe Jensen10. september1866 i Aakjær i Fly sogn påJylland iDanmark, død22. april1930 iJenle vedSkive) var endanskforfatter avromaner,noveller,dikt, ogskuespill. I tillegg har Jeppe Aakjær skrevet en del lokalhistoriske bøker, alle basert på studier avarkivalier påLandsarkivet iViborg. SønnenSvend Aakjær (1894–1963) var landsarkivar på arkivet i Viborg fra 1929 og endte sin karrière somriksarkivar.
Jeppe Aakjærs far hadde politiske inetresser, var demokrat og var noe av en fritenker, noe om gikk betydning for sønnen. Moren var enkel, men sterkt følelsesbetont og gjenvirket med sin sang på sønnens litterære innretning.[5]
Aakjær ble utdannet til folkeskolelærer, var først elev, senere lærer] vedfolkehøgskoler, tok i1895 studenteksamen og viet seg etter noen årsuniversitetsstudier til forfatterskap.
IJohan Skjoldborgs ånd og til en viss grad medRobert Burns, som han tolket med kongenialitet, og enn merSteen Steensen Blicher som forbilder, ble Aakjær den jyllandske naturs beundrende forklarer og den jyllandske almuens fortrolige skildrer.
Jeppe Aakjær var flere ganger i konflikt med samfunnet, som han opponerte mot. I 1887 ble han satt i fengsel for sine kampskrifter omden franske revolusjon og sine angrep påIndremisjonen.
Jeppe Aakjær var først gift med forfatterinnenMarie Bregendahl, som kom fra samme sted. Siden bodde han på gårdenJenle påSalling nord for Skive med sin andre ektefelle Nanna Aakjær, som var billedskjærer. De flyttet inn på den nybyggede gården i 1907, umiddelbart etter bryllupet.
Aakjær samarbeidet med forskjellige komponister.Carl Nielsen skrev musikk til 16 av Jeppe Aakjærs dikt, bl.a.Jens Vejmand som ble svært populær på begynnelsen av 1900-tallet og ble opptatt iHøjskolesangbogen, og som 12 av sangene i denne er sangen tatt opp iden danske kulturkanon. En annen kjent sang av Aakjær erJeg er havren, som er blitt kjent over hele Norden.
Aakjærs «Aften» er tatt opp iDanmarks kulturkanon under lyrikkantolgier.[6]
Aakjærs tekst til «Jens Vejmand» er gjennomHøjskolesangbogen tatt opp som en av 12 sanger i kanonen.
 | (da)Jeppe Aakjær – originaltekster fra den danskspråkligeWikikilden |