
Japan–Korea-tunnelen (koreansk:한일 해저 터널,japansk:日韓トンネル) er en foreslåttundersjøisk tunnel underKoreastredet mellomJapan ogSør-Korea.
De første planene om en fast forbindelse over Koreastredet kom på1930-tallet underJapans kolonisering av Korea. Planene ble seriøst vurdert underandre verdenskrig. Siden da er planene diskutert til og fra, blant annet nylig av den japanske statsministerYasuo Fukuda.[1]Den sørkoreanske presidentenLee Myung-bak har uttrykt vilje til å vurdere prosjektet, i motsetning til hans forgjengerRoh Moo-hyun.
Tidlig i 2008 ble det etablert en komite i Japan som skulle se nærmere på planene.[2][3]
Tre hovedtraseer er vurdert i forbindelse med prosjektet. Alle tre tar utgangspunkt i det østlige punktet påKaratsu på den japanske øyaKyūshū. Planlagt endepunkt i Sør-Korea erBusan for den ene av traseene ogGeoje for de andre to forslagene. Kombinasjoner av tunneler og fyllinger gjør at samlet lengde for de tre forslagene varierer fra 209 til 231 km. Dette er betydelig lengre ennKanaltunnelen mellomStorbritannia ogFrankrike underDen engelske kanal, der avstanden mellom de to endepunktene er «bare» 38 km.
En tunnel vil kunne redusere transportkostnadene mellom de to landene med 30 prosent.[4] Ytterligere økonomiske fordeler vil komme til dersomNord-Korea åpner for en gjennomgående jernbaneforbindelse fra Sør-Korea viaRussland ellerKina tilEuropa.
Kostnadene for bygging er beregnet til å være rundt 10 000 milliarder yen (700 milliarder kr).
En tunnel slik den er foreslått byr på mange problemer, både tekniske og sosiale. Både i Sør-Korea og Japan er det blant folk flest visse reservasjoner knyttet til at de to landene skal knyttes sammen med en tunnel, noe landets politiske ledere er sensitive i forhold til. Minnene er fremdeles sterke i Sør-Korea knyttet til denjapanske koloniseringen av landet mellom 1910 og 1945.
Av andre problemer er de territorielle, blant annet knyttet tilLiancourt-øyene iJapanhavet, nordøst for Koreastredet.
Blant de praktiske problemene er de ulike sporviddenejernbanen i de ulike landene benytter. I Russland benyttes andresporvidder på jernbanen enn i Sør-Korea og i Japan.