Japans hovedstad og største by erTokyo som ligger ved sørøstkysten av Japan iKantōregionen på øyen Honshu. Honshu er Japans største øy og verdens nest mest befolkede øy etterJava. Japan er delt opp i 8regioner, og de fleste mindre øyene tilhører enten Kantōregionen eller Kyushuregionen.
Etter at Japan tapteandre verdenskrig var Japan okkupert avUSA fra 1945 til 1952, og under amerikansk lederskap laget Japan enny grunnlov i 1947 for å demokratisere landet. Etter okkupasjonen opplevde Japan en stor økonomisk vekst, som gjorde Japan en av de økonomiske supermaktene. Etter 1990-tallet har Japan hattdeflasjon og synkende vekstrate.[trenger referanse]
Påjapansk kaller japanere landet sitt for 日本, som er skrevet medkanji og uttales somNihon ogNippon.[2]Nippon er den originale Shino-Japanske uttalelsen av navnet, mensNihon trolig stammer fra et kallenavn iKantōregionen underEdo-perioden.[3] Begge uttalene brukes om hverandre, menNihon er den som blir mest anvendt i dagligtale, ogNippon anvendes mest i faste fraser og offisiell bruk, som påpengesedler og frimerker.[2]
Navnet ble tatt i bruk i løpet av det7. århundre, og var brukt så tidlig som i 607 når keiserinne Suikos hoff sendte sin andre delegasjon tilKina. Men, det nøyaktige opphavet til navnet er usikkert.[4] Før dette var landet kjent i Kina somWa (倭), og i Japan vedendonymetYamato (大和).[5]
Betydningen til kanji-tegnene i 日本 er «sol opprinnelse», dette gir navnet betydning av «Solopphavetsland». Navnet viser til landet som ligger til øst der hvor solen står opp. Dette er også kilden til det populære vestligeepitetet «Soloppgangens land» (engelsk: «Land of the Rising Sun»).[5]
I dag bruker landet også det offisielle navnet 日本国 som utalesNihon-koku ogNippon-koku, og har betydningen «Staten Japan».[6]
Navnet «Japan», som brukes pånorsk, er et eksonym som har sitt opphav frakinesiske uttalen av 日本,Rìběn, og ble introdusert til de europeiske språkene gjennom handel, blant annet vedSilkeveien.[5] I det13. århundre transkriberteMarco Polo den kinesiske uttalen somCipangu, i hans notater om Japan, som hadde stor innflytelse på synet om landet.[7] Imidlertid, er det fra detkantonesiske navnet,Japang ellerJapun, som er lånt fra en dialekt ved Sør-Kina kysten, hvor ordet «Japan» kommer fra. Ordet ble plukket opp avportugisiske handelsmenn som tok ordet med seg fraMalaysia i det16. århundre.[8][9]
Den første engelske versjonen av navnetGiapan ble sett for førstegang i en bok publisert i 1577. I boken hadde et portugisisk brev, datert 19. februar 1565, blitt oversatt til engelsk. Den engelske skrivemåten var hentet fra portugisiskeJapaõ ellerJapón, via denitalienske skrivemåtenGiapan.[8][10]
Navnet «Japan» er i dag også en del av det japanske språket som etfremmedord. Det er skrevet ikatakana som ジャパン og er akseptert som en måte å referere til landet på, men ikke den mest brukte av japanere selv.[2]
På norsk brukes «Japan» som det offisielle navnet på landet, selv om det på japansk finnes både et offisielt navn og et dagligdags navn.[11]
Omtrent 6800 øyer regnes til øygruppen som utgjør hele Japan.[12] Omtrent 73 % av landet er fjellrikt, med en fjellkjede løpende gjennom hver av de viktigste øyene. Japans høyeste fjell er det berømteFuji-fjellet (Fuji-san, Fujiyama) på 3776 m.
Siden det finnes svært lite flatmark, blir mange åser og fjellsider oppdyrket helt til toppen. Ettersom Japan befinner seg i et vulkansk område langs stillehavsdypet, og har 110 aktivevulkaner,[13] kan en registrere hyppige, svake jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet på øyene.Varme kilder er tallrike, og har med betegnelsenOnsen blitt utviklet som kurbad og ferietilbud. Ødeleggendejordskjelv inntreffer flere ganger hvert århundre, og resulterer ofte i veldige flodbølger (tsunami). Den 11. mars 2011 klokken 14:46 lokal tid, ble Japan utsatt for etjordskjelv som ble målt til en styrke på 9,0MW.[14]
Den japanske øygruppen strekker seg fra nord til sør langs den østlige kysten av deteurasiske kontinent, den vestlige kysten avStillehavet. Japan er et temperert område med fire distinkte årstider. Ifølge Japans meteorologiske institutt er de: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar).[15] Men på grunn av sin store lengde fra nord til sør, varierer klimaet fra område til område: i januar blomstrer kirsebærtrærne i Okinawa, lengst i sør, men de blomstrer først i slutten av april eller i mai i Hokkaido, lengst i nord.[15]
På øyeneHonshu,Kyushu ogShikoku er regnsesongen fra omtrent begynnelsen av juni til midten eller slutten av juli, da en regnfront ellerbaiu zensen (梅雨前線) ligger over Japan.[16] IOkinawa, er regnesesongen omtrent en måned tidligere. IHokkaido er det ingen regnsesong.[17] På sensommeren og tidlig på høsten utviklertyfoner seg grunnet tropiske lavtrykk som oppstår nærekvator og beveger seg fra sørvest mot nordøst. Disse tar ofte med seg store mengder regn.
Japans varierte geografiske egenskaper deler det inn i hovedsakelig seks klimatiske områder.
Hokkaido: Siden det hører til den kjøligetempererte sonen, har Hokkaido lange, kalde vintre og kjølige somre.Kurilene ligger innhyllet i tåke. Nedbøren i området er ikke tung, men det samler seg som regel store mengder snø om vinteren.
Japanhavet: Den nordvestlige vinden om vinteren bringer med seg kraftig snøfall. Om sommeren er området mindre varmt enn stillehavsområdet, men til tider forekommer det svært høye temperaturer på grunn avfønvind-fenomenet.
Det sentrale høylandet (Chuokochi): Et typiskinnlandsklima, med store temperaturforskjeller mellom somre og vintre og mellom dager og netter. Nedbøren er ikke stor i løpet av et år.
Innlandshavet (Seto-naikai): Fjellene iChugoku ogShikoku-regionene blokkerer sesongvinder og sørger for et mildt klima store deler av året.
Stillehavssiden: Opplever kjølige vintre med lite snøfall i og sør for Tokyo-området (gjennomsnittstemperatur i januar er 5 °C i Tokyo[18]), kalde vintre med mye snøfall nord for Tokyo-området, og svært varme, fuktige somre på grunn av sørøstlige sesongvinder.
Nansei-shoto (Ryukyu) eller de sørvestliggende øyer: Har etsubtropisk klima med varme vintre og svært varme somre. Det er svært tung nedbør, spesielt i regnsesongen, og også grunnet tyfoner. Den sydligste bebodde øya i Japan,Hateruma i undergruppen Miyako-øyene, ligger omtrent på 24ᐤ nord, øst forTaiwan.
Det eldste kartet over Japan som man vet om er et kart fra1305 som tilhører Ninnaji-templet iKyoto.[19]
Denseismiske aktiviteten er høy og lavintensivejordskjelv forekommer i hele landet. Det registreres opp mot 1 500 i året, noe som gjør Japan til et av verdens mest jordskjelvutsatte områder[20] Ut over det rammes Japan ofte avtyfoner og også avtsunamier.
I 1923 inntraff det storeKanto-jordskjelvet nær Tokyo som la store deler av byen i ruiner og forårsaket rundt 140 000 dødsfall. Dette er skjelvet med det høyeste registrert dødstallet i Japans historie. Ikke like mange omkom da Japan 11. mars 2011 ble rammet av et nytt stort skjelv.Jordskjelvet ved Tōhoku satte likevel rekord da det var det kraftigste som noen gang var målt påmomentmagnitudeskalaen.[21] Jordskjelvet med de følgende etterskjelvene skapte omfattendetsunamibølger som skylte inn over store deler av den japanske kysten, og blant annet forårsaket et kjernekrafthavari.
Japan har i hovedsak fire klart avgrensede årstider, men lengst sør er klimaetfuktig subtropisk, mens det lengst nord ersubarktisk.[22] Den laveste temperaturen målt noen gang i Japan er -41 °C (i januar 1902 iAsahikawa,Hokkaido), mens den høyeste er 41,1 °C (i juli 2018Kumagaya,Saitama).[23]
Shinto-alter av den typen som finnes i japanske hjem.
I oktober 2016 hadde Japan 126,93 millioner innbyggere.[24] 2016 var sjette året på rad at innbyggertallet hadde gått ned.[24] Nedgangen skyldes lavfødselsrate og liteinnvandring. Befolkningen er aldrende.[25] Per 2020 var andel barn (personer under 15 år) 15,12 millioner (7,74 millioner gutter og 7,38 millioner jenter), dvs. 12,0 % av befolkningen, en nedgang 39 år på rad.[26]
Det japanske samfunnet er kjent for å være veldig etnisk og språklig homogent, med seks hovedminoriteter: koreanere (som har nord- eller sørkoreansk statsborgerskap) (0,5 millioner),[27] kinesere (inkludert taiwanesere) (0,7 millioner),[27] filippinere (0,23 millioner)[27] og brasilianere (173 000),[27] samt urfolketainoene påHokkaido (24 000 i 1984[28]). I 2018 hadde Japan 2 497 656 utenlandske statsborgere.[29] Japan er ansett for å væreénspråklig.[30]
Den japanske befolkningen er en av de raskest aldrende på jorden.[31] Fruktbarheten blant japanske kvinner var 1,42 i 2018.[26] Japan har også en av den høyeste forventede levealderen i verden: 81,25 år for menn, og 87,32 år for kvinner (2019).[32] I 2020 var 28,6 % av befolkningen over 65 år gamle.[26] Den japanske regjeringens økonomiske planleggere førte en opphetet debatt om hvordan problemet skal håndteres.[33]
Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden, i den sen-paleolitiske perioden. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer (Sakhalin i nord, og antakeligKyushu i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea.
Med slutten av den sisteistiden og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstodJomon-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av enmesolittisk tilneolittisksemi-sedentærjeger-samler-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjentekeramikk i verden. En tror atJomon-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagensainoer.
I begynnelsen avYayoi-perioden, rundt 300 f.Kr., kom det en del innvandrere som innførte bl. a. veving, jernverktøy og irrigasjonsbasert risdyrking til Japan.[34] Innvandrerne kom fra forskjellige deler av Asia somKorea ogKina,[35] med regionen rundt elvenYangtze som opphavssted.[35] Immigrasjonen var ikke stor til å begynne med, men tok til rundt 200 f.Kr. og oppnådde et maksimum mellom 100 f.Kr. og 100 e.Kr.[34]
Ifølge tradisjonelljapansk mytologi ble Japan grunnlagt i det 7. århundre f.Kr. av forfaderen og keiserenJimmu. I løpet av det 5. og 6. århundre e.Kr. ble detkinesiske skriftspråket og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, ellershoguner (militære guvernører).
Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shogun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn,Heian-kyoto, betyrfredens hovedstad og senere ble forkortet ned til endelsenKyoto) for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble generalMinamoto no Yoritomo i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten iKamakura iKanagawa, like sør for dagensYokohama. Selv om detteKamakura-shogunatet var delvis stabilt, oppstod det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kallesde krigende staters periode, ellerSengoku-perioden. I år 1600 vant shogunTokugawa Ieyasuslaget ved Sekigahara, ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og etablerteTokugawa-shogunatet i den lille fiskerlandsbyenEdo (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent somTokyo,«den østlige hovedstaden».
Tokugawa Ieyasu
Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fraPortugal,Spania,Nederland ogEngland å komme, såvel somkristne misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øyaDejima vedNagasaki, selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandørMatthew C. Perry framtvang åpningen av Japan mot Vesten medKanagawa-avtalen i 1854.
I mange år forårsaket fornyet kontakt medVesten dype endringer i det japanske samfunnet. EtterBoshin-krigen i 1867-1868 ble shogunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten.Meiji-gjenoppbyggingen i1868 satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjordeKeiserdømmet Japan om til en verdensmakt. Som et resultat avden kinesisk-japanske krigen ogden russisk-japanske krigen, kom Japan i besittelse avTaiwan,Sakhalin ogKurilene, og annekterte senereKorea i 1910.
I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen avMandsjuria samt enny kinesisk-japansk krig i 1937. Undermassakren i Nanjing i 1937 ble anslagsvis over 300 000 mennesker drept i løpet av kun seks uker på de verst tenkelige måter; kokt levende, brent ihjel, overkjørt avstridsvogner og andre forferdelige metoder.[36] Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under denandre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid.[37] Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener enkelte at Japan fornærmer sine ofre ved å tilbe krigsforbrytere som guder.[38] Japan allierte seg medTyskland ogItalia. Japanske ledere følte det var nødvendig åangripe den amerikanske marinebasen påPearl Harbor (i 1941) for å sikre japansk overherredømme i stillehavsområdet. Imidlertid tippetUSAs inntreden iandre verdenskrig sakte balansen iStillehavet til de alliertes favør. Etter enlang kampanje i Stillehavet tapte JapanOkinawa iRyukyuøyene, og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep påTokyo,Ōsaka og andre byer gjennomstrategisk bombing, og motHiroshima og Nagasaki med toatombomber, de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig.USAs bombing av Tokyo drepte minst 100 000 sivile i ildstormene som oppstod.[39] Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til de allierte den 15. august 1945, og kapitulerte den 2. september 1945.[40]
Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket.[41] Suksessen til deolympiske lekene i Tokyo i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryukyuøyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972, angivelig for å stabilisereØst-Asia, og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag.[42] Det fantes per 2016 om lag 54 000 amerikanske soldater og andre militæransatte i Japan, flere enn i noe annet land.[43] 48,3 % av kostnadene til å ha dem der bæres av Japan.[44] Ifølge andre utregninger betaler Japan 74,5 % eller 86,4 %.[45] Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridteSenkakuøyene, som bådeFolkerepublikken Kina ogTaiwan krever som en del av sitt territorium under navnetDiaoyutai.[46]Sovjetunionen tok kontroll overKurilene (japansk:Chishima retto, 千島列島) nord forHokkaido ved slutten av 2. verdenskrig. Japan krever fortsatt de sørligste av disse øyene, men til tross for Sovjetunionens sammenbrudd harRussland nektet å levere disse øyene tilbake.[47] Japan har også en territorialdisputt overTakeshima medSør-Korea.[48]
Da Japan og Kina opprettet diplomatiske forbindelser i 1972, avsto Folkerepublikken Kina fra å mottakrigserstatning fra Japan,[49] men mellom 1979 og 2018 mottok landet over 3,3 billioner yen (omtrent 27 milliarder US dollar per mars 2020) i kreditter, 157 milliarder yen (1,4 milliarder US dollar) i tilskudd og 187 milliarder yen (1,7 milliarder US dollar) i «teknisk samarbeid» fra Japan.[50]
Ifølge noen beregninger var Japan i 2020 den femte største militærmakt i verden, etter USA, Russland, Kina og India.[51]
Japan blir generelt ansett for å være etkonstitusjonelt monarki med et todeltparlament,kokkai (国会). Det japanske parlamentet ble skapt ettertysk forbilde. Noen få japanske akademikere mener imidlertid at Japan er enrepublikk. Japan har en keiserfamilie ledet av en keiser, men ifølge den nåværende grunnloven har han overhodet ingen makt.
Parlamentet, er delt i et representantenes hus (shugi-in) som har 480 plasser valgt ved folkeavstemning hvert 4. år, og et råd (sangi-in) med 242 plasser (redusert fra 247 i 2004)[52], hvis folkevalgte medlemmer sitter i 6 år. I hvert hus blir medlemmer valgt enten direkte eller proporsjonelt etter parti.
Den utøvende delen er ansvarlig overfor parlamentet, og utgjøres avkabinettet (regjeringen) og ministre, som alle må være sivile. Statsministeren må være et medlem av parlamentet, og blir utnevnt av sine kollegaer. Statsministeren har makt til å utnevne og fjerne ministre, og et flertall av disse må være medlemmer av parlamentet. Det er allmenn stemmerett for voksne med hemmelig valg for alle folkevalgte stillinger.
Japans liberaldemokratiske parti har dominert japansk politikk i etterkrigstiden. Ved valget 30. august 2009 ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Japans demokratiske parti.[53] Ved opptellingen fikk liberaldemokratene 119 representanter, mensDet demokratiske parti fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus.[54] Den 16. september 2009 ble en koalisjonsregjering av Japans demokratiske parti, Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti innsatt ogYukio Hatoyama valgt til Japans statsminister.[55] I 2012 ble det liberaldemokratiske partiet igjen regjeringsparti.[56] I 2016 slo Japans demokratiske parti seg sammen med et mindre parti, kalt «Ishin no to» (Fornyelsespartiet), og det nye partiet fikk navnet «Minshinto».[57]
Dødsstraff har værten del av det japanske straffesystemet i århundrer. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.
Den eneste lovlige henrettelsesmetoden erhenging. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny typegalge ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.[59]
Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.
Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet medUSA ogKina. De siste tiårene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.
Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.[60]
Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.[61]
85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.[62]
Noen nevneverdige momenter ved økonomien er samarbeidet mellom produsenter, leverandører og distributører i tett sammensveisede grupper kaltkeiretsu, de mektige fagorganisasjonene Rengo, Zenroren og Zenrokyo, og livstidsansettelse for en stor andel av arbeidstakerne i byene. Mange av disse momentene er imidlertid i ferd med å forsvinne.[trenger referanse]
Industrien, den viktigste økonomiske sektoren, er sterkt avhengig avimporterte råmaterialer og drivstoff. Den mye størrelandbrukssektoren er sterkt subsidiert og beskyttet, med avlinger blant de største i verden. I tre tiår var den økonomiske veksten spektakulær: gjennomsnittlig 10 % i1960-årene, gjennomsnittlig 5 % i1970-årene og gjennomsnittlig 4 % i1980-årene. Veksten saktnet merkbart i1990-årene, stort sett som følge av overinvestering sent i 1980-årene og motstridende innenrikspolitikker med sikte på å tyne spekulativ profitt ut av aksje- og eiendomsmarkedet.Regjeringens innsats for å gjenopplive den økonomiske veksten har hatt liten suksess, og ble videre forhindret i 2000–2001 av nedgangen iUSAs ogAsias økonomi.
Japan var per 2017 verdens tredje største økonomi.[75]
Per 2017 oppbevarte japanerne halvparten av sine oppsparte penger ikontanter.[76]
I 2016 foretok japanere omtrent 641 millioner innenlandske reiser, mens 17,889 millioner japanere reiste utenlands.[82][83][84] I 2017 var Japan det tolvte mest besøkte landet i verden: 28,7 millioner utenlandske turister besøkte landet, de fleste av dem fraFolkerepublikken Kina,Sør Korea,Taiwan ogHongkong.[85][86] Til sammenligning besøkte 3,3 millioner utenlandske turister landet i 1995.[86]
Per januar 2020 ga et japansk pass visumfri adgang (eller visum ved innreise) til 191 land, det høyeste antall i verden.[87]
De fleste japanere bekjenner seg ikke til noen spesiell religion.[88] Imidlertid ershintoistisk ogbuddhistisk lære dypt sammenflettet med japanernes dagligliv.[88]
29,4 % av japanske menn og 7,2 % av kvinnene varrøykere per 2018.[89]
Gjennomsnittsalderen ved inngåttekteskap i 2015 var 31,1 år for menn og 29,4 år for kvinner.[98]
Per 2016 hadde japanske mødre rett til 36 ukersfødselspermisjon med lønnskompensasjon, mens fedrene hadde 30 uker, men bare én av 20 fedre gjorde bruk av foreldrepermisjon i 2017.[99]
Japansk kultur har gjennomgått en sterk utvikling gjennom tidens løp, fra landets opprinneligeJomon-kultur til dets moderne kultur, som kombinerer en rekke påvirkninger fra Europa, Amerika og Øst-Asia. Kina og Korea var historisk sett de mest betydningsfulle påvirkningskreftene fra begynnelsen avYayoi-kulturen fra rundt 300 f.Kr.
Flerehunderaser stammer opprinnelig fra Japan, og de er til sammen 10 internasjonalt anerkjente raser fra landet.[109] Seks av dem er så unike i verdenssammenheng at de har blitt erklært somnaturminner i hjemlandet.[110]
De fleste japanske hunderasene er nokså sjeldne både i og utenfor Japan, foruten shiba og akita (og til delsjapanese chin) som er godt representert i mesteparten av verden.[109]
Sumobryterne samler seg i en ring rundt dommeren i en åpningsseremoni før kampene begynner
EtterMeijirestaurasjonen i 1867-69 ble Japans tradisjonelle kampdisipliner modifisert til disipliner med sportspregede trekk etter vestlig konsept, for eksempelsumobryting,judō ogkendō. Det finnes likevel fortsattbudo-grupper innenfor de omtalte disiplinene som ikke ønsker denne moderniseringen, til tross for de japanske anstrengelsene.[trenger referanse] En disiplin som har endret seg markant i en sportslig retning er judo. Judo har siden 1964 hatt status somolympiskkampsportsdisiplin.[111] Kendo, en moderne form forkenjutsu, var per 2018 ikke olympisk disiplin.[112]
Baseball er den mest populære tilskuersporten i Japan, hvor den profesjonelle baseball-ligaen ble etablert i 1936.[113] En av de mest berømte japanske baseballspillere erIchiro Suzuki, som var tilknyttetNorth American major league baseball, etter at han vant prisenJapans Most Valuable Player i Japan tre år på rad (1994, 1995 og 1996).
Lesekyndigheten blant japanere 15 år gamle eller eldre har holdt seg konstant mellom 2008 og 2014: 99 %.[119]
Skoleåret begynner 1. april.[120] Barn begynner på skolen fra april året etter at de har fylt seks år.[121] Mange barn går i barnehage før det, fra de er tre år gamle.[121]
Barneskolen varer i seks år, deretter går de i tre år på middelskolen og tre år pågymnas. Skoleplikten varer til og med endt middelskole (men gjelder ikke for barn som ikke har japansk statsborgerskap).[122] 98,1 % av elevene fortsetter på gymnas,[121] og 95 % av dem fullfører det[123].
Skoleferien er enhetlig over hele landet (omkring nyttår: 2 uker, mars/april: 2 uker, juli/august: 6 uker).[124]
Offentlige skoler har fem dagers uke, mens private skoler ofte har seks dagers uke. Omtrent 90 % av elevene fullfører sin skoleplikt på offentlige skoler, men etter det går 29 % av dem på private gymnas.[123]
Mens skoleplikten varer, kan elevene ikke bli tvunget til å ta et år om igjen, uansett karakterer.[125]
I 2014 var gjennomsnittstallet for elever per klasse 32,5.[126]
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Hoffman, Michael (27. juli 2008).«Cipangu's landlocked isles».The Japan Times (på engelsk).Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 9. april 2016.
^Utenriksdepartementet (16. januar 2001).«Statsnavn og hovedsteder - J».032091-190019 (på norsk). Arkivert fra originalen 16. april 2021. Besøkt 16. april 2021.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^«Look Japan» (på engelsk). Look Japan, Limited. 1. januar 1997. Besøkt 9. april 2016.
^Johnson, D.T., 2005. The death penalty in Japan: Secrecy, Silence, and Salience. I A. Sarat og C. Boulanger, (red). The Cultural Lives of Capital Punishment. Stanford: Stanford University Press. S. 251–273.
^Nagata, Yoichi and Holway, John B. (1995). «Japanese Baseball». I Pete Palmer.Total Baseball (på engelsk) (fourth edition utg.). New York: Viking Press. s. 547.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
^„Durchführungsbestimmungen des Schul- und Erziehungsgesetzes“, Ministerialverordnung Nr. 14 des Bildungsministeriums vom 30. März 2012 (学校教育法施行規則 平成二四年三月三〇日文部科学省令第一四号), Artikel 59 (für Grundschulen), 104 (für Oberschulen) 113 (für Mittelschulen).
.svg)
.svg)
.svg)