Jan Petersen
Petersen som utenriksminister i 2003. Lennart Perlenhem/norden.org
Født		11. juni1946[1][2] (78 år) Oslo[2]
Beskjeftigelse		Politiker,jurist,diplomat
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Far		Kaare Petersen[2]
Parti		Høyre[2]
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		6 oppføringer Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden[2] 2. klasse av Trestjerneordenen Storkors av Ungarns fortjenstorden 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden Kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Norges utenriksminister
19. oktober 2001–17. oktober 2005
Regjering		Bondevik II
Forgjenger		Thorbjørn Jagland
Etterfølger		Jonas Gahr Støre
Høyres parlamentariske leder
1. oktober 1994–19. oktober 2001
Forgjenger		Anders Talleraas
Etterfølger		Oddvard Nilsen
Høyres leder
10. april 1994–9. mai 2004
Forgjenger		Kaci Kullmann Five
Etterfølger		Erna Solberg
Stortingsrepresentant
1. oktober 1981–30. september 2009
Valgkrets		Akershus
Oppegårds ordfører
1. januar 1976–30. september 1981
Forgjenger		Tore Haugen
Etterfølger		Bjørn Kristiansen
Unge Høyres formann
juni 1971–juni 1973
Forgjenger		Hans Svelland
Etterfølger		Per-Kristian Foss
Jan Petersen på Commons

Jan Petersen (født 11. juni 1946 iOslo) er en norsk politiker (H) og statstjenestemann fraKolbotn.

Han er utdannet jurist. Han var formann iUnge Høyre fra 1971 til 1973,ordfører i Oppegård kommune fra 1976 til 1981 ogstortingsrepresentant forAkershus fra 1981 til 2009. Fra 1994 til 2004 var han partileder i Høyre. Partiet gikk under hans ledelse inn i en mer stabil periode, og det fikk en betydelig fremgang istortingsvalget i 2001.

Fra 2001 til 2005 var Jan Petersenutenriksminister iBondevik-regjeringen. Det utenriks- og sikkerhetspolitiske bildet på denne tiden ble sterkt farget avterrorangrepet 11. september 2001, som førte til krigene i Afghanistan og Irak og forsterkede sikkerhets- og beredskapstiltak. Jan Petersen har også vært en sterkEU-tilhenger. Den store utvidelsen av EU/EØS-området i Øst-Europa skjedde i 2004, mens han var utenriksminister.

Da han trådte ut av Stortinget i 2009, ble hanNorges ambassadør i Østerrike.^[3] Han gikk av med pensjon i 2014. Han har senere påtatt seg å ledeOSSEs valgobservatører i en rekke land.

Jan Petersen ble født i Oslo, men vokste opp i Oppegård i Akershus. Han er sønn av direktørKaare Petersen og Elsa Olsen samt nevø av professor og stortingsrepresentantErling Petersen. Han giftet seg i 1984 med Vesla Johannessen, etter at hans første ekteskap med lektor Siri Andresen ble oppløst.^[4]

Han harstudentereksamen fra 1965 ogjuridisk embedseksamen fraUniversitetet i Oslo fra 1973. Han var førstesekretær iForbrukerrådet 1974–1975 og konsulent iNORAD 1975–1981.

Han var medlem av Oppegård kommunestyre 1968–1983, medlem av formannskapet 1972–1981 og ordfører 1976–1981. Han kombinerte ordførervervet med stillingen i NORAD.^[5] Fra 1976 var han medlem av Høyres sentralstyre. Før dette var han formann i Akershus Unge Høyre i 1969 og formann i Unge Høyre 1971–1973. Petersen ledet organisasjonen gjennom den jevnefolkeavstemningen om norsk medlemskap iEF i 1972.

I 1981 ble han innvalgt på Stortinget fra Akershus, etter å ha vært vararepresentant 1973–1977. Etter noen år iStortingets kommunal- og miljøvernkomité ble han i 1984 medlem avStortingets utenriks- og konstitusjonskomité, der han skulle ha sitt virke frem til 2001. Han var komiteens leder 1985–1986 og nestleder 1989–2001.

Kaci Kullmann Five erklærte sin tidlige avgang som partileder i 1994. Partiet slet med å finne hennes arvtager, men samlet seg til slutt bak Petersen, som de to siste årene hadde ledetAkershus Høyre. Han overtok også somparlamentarisk leder. Høyre led et valgnederlag med 14,3 % av stemmene vedstortingsvalget i 1997, menThorbjørn Jaglands famøse36,9-ultimatum banet vei for Høyre som støtteparti forsentrumsregjeringen i Stortinget. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 ble regnet som oppløftende, og Høyre med Petersen som statsministerkandidat fikk 21,2 % av stemmene vedstortingsvalget i 2001.^[4]

Jan Petersen ble utenriksminister i den nye regjeringen utgått av Høyre,Venstre ogKristelig Folkeparti, derFremskrittspartiet var støtteparti.Terrorangrepet 11. september 2001 iUSA skjerpet kravene til beredskap og sikkerhetsrutiner, for eksempel i flytrafikken. Spørsmålet om norsk deltagelse ikrigen i Irak i 2003 skapte uenighet i regjeringen. Pettersen var svært opptatt av å støtte USAs planlagte angrep på Irak. Men etter atFNs sikkerhetsråd mislyktes i å formulere en resolusjon til støtte for krigen, måtte Petersen uttrykke motstand mot invasjonen.^[6]

I egenskap av å være Norges utenriksminister var Petersen formann iEuroparådets ministerkomité da Norge hadde formannskapet iEuroparådet fra mai til november 2004.Jordskjelvet i Indiahavet i 2004 utløste entsunami. Tsunamien tok livet av blant andre 84 norske statsborgere, i all hovedsak personer på ferie iThailand. Petersen dro raskt til Sørøst-Asia som myndighetenes representant, og holdt hjemlandet oppdatert om situasjonen. Regjeringen tapte sitt parlamentariske grunnlag vedstortingsvalget i 2005, da Høyre fikk 14,1 % av stemmene. I mellomtiden hadde Petersen gått av som partileder til fordel for kommunalministerErna Solberg i 2004. På det tidspunktet hadde Solberg vært blant Petersens mest fortrolige medarbeidere i mange år.^[7]

Etter fire år som utenriksminister var han leder iStortingets forsvarskomité 2005–2009. I 2005 ble han også valgt til viseformann iDen internasjonale demokratiske union. I 2008 frasa han seg renominasjon til Stortinget.^[8] I statsråd den 9. januar 2009 ble han utnevnt til ambassadør i Østerrike, og tiltrådte da stortingsperioden utløp i oktober samme år.^[3] Petersens engasjement som ambassadør utløp høsten 2014, hvorpå han og ektefellen flyttet tilbake til Norge.

Jan Petersen ble i 2004 utnevnt til kommandør med stjerne avSt. Olavs Orden.^[9] Han har også blitt tildelt den estiskeTerra Mariana-korsets orden, den latviskeTrestjerneordenen og storkorset avRepublikken Ungarns fortjenstorden.

• Notaker, Hallvard (2012).Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm.ISBN 82-02-39029-X. 
• Petersen, Jan (1997). «Sikkerhetspolitiske utfordringer. Norges og NATOs svar».Den norske Atlanterhavskomités skriftserie. 
• Petersen, Jan (1993). «Utviklingen i øst i et allianseperspektiv. Nye sikkerhetsstrukturer, norske prioriteringer».Den norske Atlanterhavskomités skriftserie. 
• Petersen, Jan (1991). «Norge på sidelinjen i sikkerhetspolitikken».Norsk militært tidsskrift (3): 1–6. 
• Petersen, Jan (1990).Det nye Europa. Oslo: Høyres Hovedorganisasjon. 
• Petersen, Jan; Sjaastad, Anders C. og Lund, Helge (1990).Det nye Europa. Grunnlagsdokument for debatt om utviklingen i Europa. Oslo: Høyres Hovedorganisasjon. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• (en)Jan Petersen – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
• (en)Jan Petersen påInternet Movie Database
• (no)Jan Petersen hosStortinget
• (no)Jan Petersen hosVirksomme ord
• (no)Jan Petersen i PolSys hosSikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• Fødsler i 1946
• Norske utenriksministre
• Høyre-statsråder
• Statsråder i Regjeringen Bondevik II
• Høyres ledere
• Stortingsrepresentanter fra Høyre
• Stortingsrepresentanter for Akershus
• Stortingsrepresentanter 1981–1985
• Stortingsrepresentanter 1985–1989
• Stortingsrepresentanter 1989–1993
• Stortingsrepresentanter 1993–1997
• Stortingsrepresentanter 1997–2001
• Stortingsrepresentanter 2001–2005
• Stortingsrepresentanter 2005–2009
• Norges ambassadører til Østerrike
• Ordførere i Oppegård
• Høyre-ordførere i Akershus
• Unge Høyres ledelse
• Norske jurister
• Alumni fra Universitetet i Oslo
• Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden
• Terra Mariana-korsets orden
• Personer fra Oppegård kommune

• CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
• Sider med referanser fra utsagn
• Fødsler 11. juni
• Enkeltmenn
• Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata
• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata
• Artikler med politikerlenker fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata