| Jan Egeland | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. sep.1957[1][2] (67 år)Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,diplomat,menneskerettsaktivist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Magister (1985) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Stavanger katedralskole | ||
| Ektefelle | Anne Kristin Sydnes (1989–2017)[3] | ||
| Far | Kjølv Egeland[4] | ||
| Søsken | Marianne Egeland[4] | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Røde Kors-prisen (1983) Årets Peer Gynt (2005) Four Freedoms Award - Freedom from Want 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden Biskop Arne Fjellbus kirke- og samfunnspris (2017)[5] | ||
Jan Egeland (født12. september1957 iStavanger) er en norsk organisasjonsmann og politiker (Ap). Han er generalsekretær iFlyktninghjelpen. Han har arbeidet medmenneskerettigheter,konfliktløsning ognødhjelp. Egeland har vært visegeneralsekretær iFN, direktør iHuman Rights Watch Europe,statssekretær for Arbeiderpartiet, generalsekretær iNorges Røde Kors og direktør vedNorsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han er professor II vedUniversitetet i Stavanger.
Egeland er oppvokst i Stavanger og er sønn av den norske politikerenKjølv Egeland.[6] Egeland engasjerte seg i internasjonale og menneskerettighetsspørsmål i ung alder. Hans søster er litteraturforskerenMarianne Egeland.[trenger referanse] Han er onkel til fredsforskerenKjølv Egeland.[7] Jan Egeland var gift medAp-politikerenAnne Kristin Sydnes (død 2017).[8][9]
Jan Egeland var elev vedStavanger katedralskole.[10] Egeland blemag.art. istatsvitenskap vedUniversitetet i Oslo i 1985 med avhandlingenImpotent Superpower, Potent Small States: Potentials and Limitations of Human Rights Objectives in the Foreign Policies of the United States and Norway; en bearbeidet versjon av avhandlingen ble gitt ut som bok i 1988. Avhandlingen argumenterer for at små, vesteuropeiske land som Norge kan ha større gjennomslag på visse utenrikspolitiske områder – som menneskerettigheter – enn tradisjonelle stormakter. Han har også studert vedUniversity of California, Berkeley og har vært tilknyttetInstitutt for fredsforskning i Oslo ogTruman Institute for the Advancement of Peace i Jerusalem.
Egeland var i en kort periode politisk rådgiver for utenriksministerThorvald Stoltenberg, og var fra 1990 til 1997 statssekretær iUtenriksdepartementet.
Egeland var sentral i de første samtalene som ledet frem tilOslo-avtalen mellomIsrael ogPLO i 1993.
I årene 1999-2002 var hanspesialutsending forFNs generalsekretær tilColombia for den langvarige militære konflikten.[11] I denne tiden ble direkte forhandlinger mellom den daværende kolombianskepresidentenAndrés Pastrana og både Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo (FARC) ogEjército de Liberación Nacional (ELN) organisert.
I 2002 ble han generalsekretær iNorges Røde Kors – også på grunn av sviktende framgang i forhandlingene i FNs misjon fra alle sider.[12]
Fra 2003 til 2006 var han FNs visegeneralsekretær, og ledetFNs kontor for koordinering av humanitær innsats. Som leder av OCHA koordinerte Egeland mye av nødhjelpsarbeidet ettertsunamien i 2004. I 2005 reformerte han FNs humanitære arbeid og lanserte Central Emergency Fund (CERF). Som leder av OCHA holdt Egeland en høy medieprofil og klarte å sette mer fokus på verdens glemte konflikter, som Nord-Uganda og Kongo. Mens han var leder av OCHA utropteTime Magazine ham til en av 100 «som har formet vår verden».[13]
Fra 2007 til 2011 var han leder forNorsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Fra 2011 til 2013 var han direktør iHuman Rights Watch Europe og en av visedirektørene i hovedorganisasjonen.[14] Jan Egeland ble generalsekretær iFlyktninghjelpen 12. august 2013.
Jan Egeland har vært engasjert i en rekke fredsprosesser. Sammen med ekteparetTerje Røed-Larsen ogMona Juul var Egeland sentral i de hemmelige forhandlingene som førte fram tilOslo-avtalen mellomIsrael ogpalestinerne. Han var også sentral i prosessen som førte fram til våpenhvilen mellomGuatemalas regjering ogUnidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca (URNG) i 1996.
Egeland har tidligere arbeidet som journalist iNRK og var lenge aktiv iAmnesty International. Han har publisert en rekke artikler og rapporter om konfliktløsning, humanitært arbeid og menneskerettigheter. I 2007 ga han ut bokenDet nytter. Rapport fra frontlinjene påAschehoug forlag. Den inneholder Egelands øyenvitneberetninger fra hans tid som leder av OCHA og tidligere oppdrag. Boken kom også ut på engelsk med tittelenA Billion Lives. An eyewitness report from the frontlines of humanity på det amerikanske forlaget Simon & Shuster.
Egeland var frem til januar 2012 medlem av styret iInternational Crisis Group, entankesmie styrt av blant andreGeorge Soros ogZbigniew Brzezinski.[15]
I 2005 fikk EgelandMenneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen.[trenger referanse]
Jan Egeland ble tildeltBlanche Majors Forsoningspris for 2015 for sin mangeårige innsats for å høyne bevisstheten om lidelse og konflikt, og samtidig for å skape kunnskap og bevissthet om de faktiske mulighetene vi har for å redusere lidelse og løse konflikter.[trenger referanse]
| Forgjenger | FNs spesialutsending til Colombia 1999–2002 | Etterfølger |
| Forgjenger | Generalsekretær Norges Røde Kors 2001–2003 | Etterfølger |
| Forgjenger | FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål 2003–2006 | Etterfølger |
| Forrige mottaker: Heia Tufte | VGs «Årets navn» (2006) | Neste mottaker: Tor Arne Lau-Henriksen |