Jams errotgrønnsaker som tilhører slektenDioscorea.Knollene er rike påstivelse og brukes mye på samme måte sommaniok,søtpotet ogtaro.[1] 93 % av verdens jamsproduksjon finner sted i Vest-Afrika, medNigeria som største produsent, og en stor del av jamsproduksjonen blir her spist somfufu, en stiv, klebrig deig. Jams dyrkes også i andre deler av verden, særligSørøst-Asia. Det finnes flere hundre ulike varianter.[2]
I deler av USA og Canada kalles noen varianter av søtpotet ogsåyam, men plantene er svært ulike botanisk sett. Mens jams erenfrøbladete planter i familienDioscoreaceae, er søtpotet entofrøbladet plante i familienConvolvulaceae. Kulinarisk sett har jams høyere stivelsesinnhold og er tørrere enn søtpotet.[3]
Dioscorea rotundata, «hvit jams», ogDioscorea cayenensis, «gul jams», vokser vilt i Afrika og er dessuten den viktigste kultiverte arten. Tidligere har de blitt betraktet som to adskilte arter, men de fleste taksonomer betrakter dem nå som samme art.[2] Knollene har ofte en sylindrisk form og skallet er glatt og brunt. Mens kjøttet til hvit jams er hvitt, har gul jams et gult kjøtt forårsaket av tilstedeværelsen avkarotenoider.[2]
Plantene er store; lianene kan vokse til 10 til 12 meters høyde. Knollene veier typisk 2–5 kg, og kan bli flere titalls kilo. De høstes etter 7 til 12 måneders vekst.[2]
Dioscorea alata («lilla jams», «hvit jams», «vannjams» og en rekke andre navn) er en kultivert art som først og fremst dyrkes i Sørøst-Asia. Plantens lianer kan nå 15 meters høyde, og knollene er typisk 5–10 kg. Knollene får typisk en sylindrisk form hvis dyrket i myk jord, men i hard jord vil formen variere mye. Kjøttet er oftelavendelfarget, men kan også være hvitt. Noen kultiverte varianter gir kjøtt med dyp rødlilla farge.[2]
Konsistensen er mer vannaktig ennD. rotundata og kalles derfor «vannjams» noen steder. PåFilippinene kalles den «ube» og brukes blant annet i dessertene «ube halaya» og «halo-halo».
Dioscorea opposita, «kinesisk jams»», vokser vilt i Kina. Den er mindre ennD. rotundata ogD. alata, tåler frost og kan vokse i langt kjøligere forhold enn de andre jamsartene. Den dyrkes i Kina, Korea og Japan, og høstes etter 6 måneder.[2]
Dioscorea bulbifera, «luftpoteten», finnes både i Afrika og Asia. Den dyrkes hovedsakelig for knollene, som henger på lianer og har en nøytral smak som potet; de kan veie fra en halv til to kilo. Den gir avling etter bare fire måneder og er populær i kjøkkenhager, men dyrkes i liten grad kommersielt.[2]
Dioscorea esculenta var en av de første jamsartene som ble dyrket. Det vokser vilt i Sørøst-Asia, og er den tredje mest dyrkede arten der, selv om den dyrkes svært lite i andre deler av verden. Lianene blir sjelden lengre enn 3 meter i lengde, og knollene er ganske små i forhold til andre jamsarter.[2]
Dioscorea dumetorum («bitteryam»), dyrkes en del i Vest-Afrika. Den ville varianten er svært giftig, men bløtlegging og koking kan fjerne giften. Arten regnes som mindre arbeidskrevende å dyrke frem enn andre jamsarter.[2]
Dioscorea trifida vokser vilt iGuyana-regionen i Sør-Amerika og dyrkes i flere land i de nordlige delene av Sør-Amerika. Siden den har sin opprinnelse i tropisk regnskogklima er vekstsyklusen mindre knyttet til årstider enn andre jamsarter. Knollene høstes vanligvis etter 10–11 måneder.[2]
^«Yams».Leksikon for frukt, grønnsaker, bær, poteter og nøtter. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Arkivert fraoriginalen 25. mai 2015. Besøkt 31. mai 2015.
^abcdefghijkKay, D.E. (1987).Root Crops. London: Tropical Development and Research Institute.
.JPG)
