Øya tilhører øygruppenDe store Antiller, og er den tredje største øya i Det karibiske hav etter Cuba ogHispaniola. Landet omfatter også noen små, ubebodde øyer i sør. De første innbyggerne på Jamaica vartainofolk, indianerfolk i slekt medarawakene. Deres navn på øya varXaymayca[4].
Cristopher Columbus var den første europeeren som kom til Jamaica i1494. Hans navn på øya var Santiago.
Jamaica er en del av ryggen av en undersjøisk fjellkjede. Halve arealet er dekket av tykkekalksteinslag. Det finnes flere parallelle fjellkjeder i retning vest-øst. Den høyeste fjelltoppen erBlue Mountain Peak, som ligger 2256 meter over havet. Fjellene ligger midt i landet og er innrammet av en smal kyststripe. De fleste strendene, som er hvite og pene, ligger på nord- og vestkysten.
I lavlandet og på kysten er det tropisk klima, i høyden er det mer temperert. Østlige og sørøstlige vinder kan fra august forårsaketropiske stormer, som kan gjøre store ødeleggelser.
Mye av den opprinnelige vegetasjonen har blitt utslettet i lavlandet, og tidligere vokste det mye skog her. På den nordlige delen av øya er detregnskog, men lenger ned er mye av regnskogen erstattet av bananplantasjer. Det finnes over 3000 blomsterarter på Jamaica.
De eneste opprinneligelandpattedyrene som fortsatt finnes på øya, er 24 arter avflaggermus oghutiaenGeocapromys brownii. Hutiaen er en stor gnager ibeverrottefamilien, og var tidligere ettertraktet på grunn av kjøttet. Fem pattedyrarter er nylig utdødd, apenXenothrix mcgregori og gnagerneOryzomys antillarum,Clidomys osborni,Xaymaca fulvopulvis og en gnager som ikke er vitenskapelig beskrevet.[5] I1872 bleindisk mungo innført, som et ledd i kampen motslanger og motrottene som tidligere hadde fulgt med menneskene hit.
90,9 % av Jamaicas befolkning har afrikansk bakgrunn. Andre befolkningsgrupper på øya er øst-indere (1,3 %), kaukasiere (0,2 %), kinesere (0,2 %) og libanesere (0,1 %). Øvrige folkeslag utgjør til sammen 7,3 %.
Det offisielle språket på Jamaica erengelsk. Uformelt blirjamaicansk patois (uttalespatwa) brukt av en majoritet av befolkningen. Jamaicansk patois bygger hovedsakelig påbritisk engelsk (eller «Dronningens engelsk/The Queen's English»), men man finner også ord fra flere afrikanske språk (blant annet fraakan,ewe ogjoruba), fra andre europeiske språk (spansk,portugisisk ogfransk), fra prekolumbiske språk (arawak) og fra asiatiske språk (hindi oghakka). Dette språklige mangfoldet er representativt for mangfoldet i Jamaicas befolkning. Generelt skiller patois seg fra engelsk ved uttale, grammatikk, ortografi og syntaks, med mange ulike intoneringer som indikerer ulike betydninger og stemningsleier. Språket kjennetegnes ved spesiell uttale (/θ/ som[t] og/ð/ som[d]), og har noen spesielle konsonantlyder, mest merkbart ved/h/. For eksempel blir ordet «there» uttalt [ˈdɪeɹ]. Flere lingvister klassifiserer jamaicansk patois som et eget språk, mens andre ser på det som en engelskdialekt.
Jamaicanere harutvandret, spesielt tilUSA,Storbritannia ogCanada. Emigrasjonsraten har flatet seg mer ut de siste årene. Imidlertid bor mange jamaicanere utenlands, og har blitt kjent som «den jamaicanskediaspora». Det har også emigrert noen jamaicanere tilCuba.[6]
Kristendommen er den dominerendereligionen, og ca. 80 % av befolkningen regnes som kristne. 70 % av disse er protestanter, og 11 % katolikker. Vestafrikanske religioner har virket sterkt inn på kristendommen, blant annet gjennomkumina, en folkereligion som ble utviklet i slavetiden.Rastafaribevegelsen oppsto på Jamaica, blant annet som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen. Den jamaicanske politiske lederen ogpanafrikanistenMarcus Garvey var en viktig inspirasjon for rastafariene, og regnes av mange som en profet.
I1494 komChristofer Columbus til øyene for første gang. Det var begynnelsen på slutten for tainofolket på Jamaica, delvis som følge avkopperviruset som spanjolene brakte med seg, og delvis på grunn av kolonistenes dårlige behandling av de tainoanske innbyggerne. Tainobefolkningen var halvert allerede i1598.[7]
Spanjolene slo seg etter hvert ned på øya og begynte medgårdsbruk, hovedsakelig medstorfe oggriser. Fra 1520-årene ble det opprettet sukkerrørsplantasjer, noe som deretter dominerte øyas økonomi i flere hundre år. Store mengder slaver ble importert fra Afrika, og har preget øyas befolkning siden.[8]
I1654 erobret britiske styrker øya etter en hard, men nytteløs væpnet motstand fra spanjolene som bodde på øya. En stor gruppe rømte slaver (marooner) fortsatte sitt frie liv i fjellene, og lot seg like lite kue av britene som de hadde blitt det av spanjolene.
Britene investerte i produksjon avkakao,kaffe og enda mersukkerrør, og dette ga dem rike inntekter. Men på grunn av stadige kriger med skiftesvisFrankrike ogSpania fikksjørøvere kontrollen over øya. Sjørøverne var en gruppe som bestod av politiske flyktninger og rømte kriminelle. Jamaica ble et utmerket utgangspunkt for plyndringstokt mot spanjolenesgallioner, som fraktet sølv og gull fraMexico ogPeru (viaPanama). Britene skiftet på å støtte sjørøverne og å hjelpe spanjolene med å drive dem tilbake, alt ettersom Storbritannia og Spania var i krig eller hadde inngått fredsavtale. Sjørøverstaten fikk imidlertid en alvorlig knekk etter et jordskjelv i1692 som førte til at hovedstadenPort Royal forsvant i havet. Deretter gjenerobret britene kontrollen over øya og gjorde slutt på sjørøvervirksomheten. Britene gjenopprettet øyasslaveøkonomi, med store sukkerrørsplantasjer som fundament.
Slavene gjorde imidlertid hyppig opprør mot britene. Rømte slaver slo seg sammen med etterkommerne av maroonene, og tvang britene til å gi dem selvstyre i1739.
Britene fortsatte å hente nye slaver til øyene, og de nye slavene ble satt til å arbeide på sukkerplantasjer under skrekkelige forhold og med harde straffer mot ulydighet. Slaveopprørene fortsatte, særlig etter atden amerikanske frigjøringskrigen (1775–81) ogden franske revolusjon (1789) forsterket slavenes frihetstrang.[8]
Det siste og største av slaveopprørene på Jamaica var «the Christmas Rebellion» i1831. Det var inspirert av «Daddy»Sam Sharpe, en utdannet slave og predikant som gjorde passiv motstand. Opprøret utviklet seg til å bli svært voldsomt, og hele 20 000 slaver raserte plantasjer og drepte plantasjeeierne. 400 slaver ble hengt, og mange flere pisket, før britiske myndigheter valgte å stanse opprøret ved å gi slavene frihet 1. august1834.
Overgangen fra slaveøkonomi til en økonomi basert på betalt arbeid forårsaket økonomisk kaos. De fleste frigitte slavene skydde plantasjearbeid og valgte å leve av selvbergingsjordbruk.
Selv om slaveriet var opphevet og de tidligere slavene var blitt frie, var det fortsatt hvite plantasjeeierne som dominerte samfunnet, og bare godseiere som hadde stemmerett.Mulattene fikk stemmerett i1830, og liberale mulatter tok opp kampen for de undertrykte på1860-tallet.
Da en marine-blokade kuttet livsviktige forsyninger underden amerikanske borgerkrigen (1861–65), tippet det over for den svarte befolkningen. I desperasjon over forholdene og urettferdigheten ble det et nytt opprør, ledet av baptist-diakonenPaul Bogle. GuvernørEdward Eyre og hans tilhengere fikk slutt på opprøret, og Bogle ble hengt. Flere hundre andre ble henrettet og pisket, og flere tusen hjem ble rasert som hevn. Den brutale undertrykkelsen førte til anskrik i England, der opinionen krevde anstendig styre av Jamaica. Dette ble begynnelsen på en epoke med en serie av liberale guvernører.
En økonomi basert på bananplantasjer skapte en jevn vekst, som endte brått i nedgangstidene på1930-tallet. Økonomien kom fort i gang igjen under andre verdenskrig, da De karibiske øyer forsynte Storbritannia med mat og råmaterialer.
I1944 rammet en sultkatastrofe Jamaica. Øya ble innvilget fullt selvstyre av Storbritannia i1947, og Jamaica trakk seg ut fraVestindiaføderasjonen i1962 etter en folkeavstemning. 6. august 1962 ble Jamaicas trådte grunnlov i kraft, og landet ble selvstendig.[8]
Michael Manley (Normans sønn) ledet PNP gjennomdemokratisk sosialisme på midten av1970-tallet, og dette forårsaket en massiv utvandring på et tidspunkt Jamaica ikke hadde råd til det.Inflasjonen steg med omtrent 50 %, og arbeidsløsheten ble skyhøy. Samfunnet ble alvorlig polarisert politisk, og under valgkampanjene før valget i1976 hersketborgerkrigslignende tilstander. Tungt bevæpnede gjenger av JLP- og PNP-tilhengere begynte å drepe hverandre, og det ble erklært en unntakstilstand. PNP vant til slutt valget, og Manley ble statsminister.
Den amerikanske regjeringen var fiendtlig innstilt til den sosialistiske retningen Jamaica tok, og da Manley begynte å knytte sterke bånd med Cuba, planlaCIA å styrte den jamaicanske regjeringen. Økonomien (særlig turismen) fikk en alvorlig knekk, og landet var under beleiring. Omkring 700 mennesker ble drept under forberedelsene til valget i1980. Dette valget ble vunnet av JLP under ledelse avEdward Seaga.
Seaga gjenopprettet Jamaicas økonomi, brøt båndene med Cuba og vendte seg motRonald Reagan ogUSA. I et ganske fredelig valg i1989 ble Manley gjenvalgt, men han trakk seg tilbake i1992. Han gav makten videre til sin visestatsministerPercival James Patterson, som ble Jamaicas første svarte statsminister. Under ledelse av Patterson vant PNP begge vlalgene i1993valget i og1997. Våren1999 brøt det ut et allment opprør etter at regjeringen kunngjorde en avgifts-økning på bensin på hele 30 %. Spesielt Kingston ogMontego Bay, hvor sukkerrørplantasjene ble satt i brann, ble hardt rammet. Etter tre dager med brannstiftelser og plyndring, satte regjeringen ned avgiftene.
Fornyet gjengkriminalitet i Kingston juli2001 og januar2002 krevde til sammen 34 menneskeliv. Statistikker viste at drapstallene var høyere enn noensinne. I februar samme året ble fem politimenn drept, noe som skapte oppmerksomhet rundt politivold. Dette hindret ikke Patterson i å vinne det fjerde valget på rad. Statsministeren meddelte at han håpet at landet kunne bli en republikk innen han gikk av i2007, noe som ville bekrefte øyas vei ut av skyggen til sin tidligere kolonimakt.
Landet er etkonstitusjonelt monarki medStorbritannias kongCharles III som statsoverhode. Han er representert av en generalguvernør. Denne stillingen har siden26. februar2009 vært besatt av dr. Patrick L. Allen. Både monarken og generalguvernøren har i all hovedsak kun seremoniell betydning.[9]
Jamaicas parlament består av et tokammersystem, hvor de 63 medlemmene av Representantens hus blir valgt ved alminnelige valg hvert femte år, sist25. februar2016, mens de 21 medlemmene i overhuset, det såkalte Senatet, blir utpekt av regjeringspartiet og opposisjonen med henholdsvis tretten og åtte seter.[10]
Landet er i praksis underlagt et to-partisystem som er dominert av det sosialdemokratiskePeople's National Party ogJamaica Labour Party, som til tross for navnet er konservativt.[11][12]
Portia Lucretia Simpson-Miller fraPeople's National Party var statsminister fra5. januar2012 til2016.[13] Siden 3. mars 2016 er detAndrew Holness som er statsminister på Jamaica.[14]
Landets forsvarsstyrke,Jamaica Defence Force, ble etablert i 1962. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[16]
Jamaica Defence Force har hærstyrker,kystvakt og en luftving. Hærstyrkene består av to ordinæreinfanteribataljoner og en reservebataljon, en støttebataljon, etingeniørregiment og enkampstøttebataljon. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 4 125 mann (2010).[17]
Jamaica er etutviklingsland med økonomien hovedsakelig basert påbauxittutvinning, turisme og sukkerdyrking. I 1970-årene ble det gjort forsøk på å etablere en mersosialistisk samfunnsordning, med blant annet jordreformer, nasjonaliseringer og flere velferdsordninger. Stadig større økonomiske problemer satte imidlertid en stopper for disse forsøkene. For å få orden på økonomien ble det senere ført en stram penge- og finanspolitikk. Først på begynnelsen av1990-tallet viste økonomien tegn til oppgang.
20 % av Jamaicas yrkesaktive innbyggere arbeider i landbruket, som fortsatt spiller en viktig rolle i landets økonomi. Flere ganger har næringen blitt rammet av store ødeleggelser avorkaner. Ca. 44 % av landets areal er dyrket jord, hvor mesteparten tilhører plantasjer. Sukkerrør er den viktigste eksportveksten, og blir vanligvis dyrket på kystslettene. Andre ting som dyrkes for eksport er bananer,sitrusfrukter, kaffe og kakao – Jamaica er dessuten verdens største produsent avallehånde. Til eget bruk dyrker de blant annetmais, diverse rotfrukter, tobakk ogkokosnøtter.
Jamaica er verdens tredje største produsent av bauxitt. Produksjonen har økt svært fra begynnelsen av 1990-årene, og bare i 1994 ble det produsert 11,7 millioner tonn. Bauxitt er et viktig råstoff ialuminiumsproduksjon, og sørger for ca. 75 % av Jamaicas eksportinntekter.
Turismen er et viktig bidrag til Jamaicas økonomi. På slutten av 1970-årene har denne næringen vært rammet av virkningene av politisk og sosial uro i landet. Turismen tok seg opp igjen utover1980-tallet, og på under 10 år økte antall turister fra 833 000 til 1,6 millioner besøkende per år.
Jamaica har hatt et økende underskudd i handelsbalansen med utlandet siden midten av 1970-årene. Dette skyldes både reduserte priser på blant annet bauxitt og sukker, og økende import. Den dramatiske nedgangen av landets valuta i begynnelsen av 1980-årene økte også importkostnadene.
Jamaicas viktigste eksportvarer var tidligere sukker og bananer, men i dag består den hovedsakelig av aluminiumoksid, bauxitt og sukker. Mesteparten av eksporten går til USA, Storbritannia, Canada ogNorge.
Landets viktigste importvarer er maskiner, brensel, kjemikalier, matvarer og forskjellige forbruksvarer. Mesteparten importeres fra USA, men også fra blant annetMexico og Storbritannia.
På slutten av 1980-tallet ble det anslått at verdien av den illegale handelen medmarihuana var større enn hele den legale eksporten.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
Økonomiske nøkkeltall
Verdi
% av BNP
År, kilde
BNP
10,5 mrd US$
2006,Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)
1,80 %
2005,UNDP
Konsumpriser
14,50 %
2004,UNDP
Arbeidsløshet
11,0 %
2004,UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse
-1,98 mrd US$
2005,UNDP
Betalingsbalanse
-1,08 mrd US$
2005,UNDP
Utviklingshjelp
6,51 mrd US$
2005,UNDP
Emigrantoverføringer
1,90 mrd US$
18,0 %
2006,IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 – Kulturarven knyttet tilMaroons (etterkommere etter etniske grupper fra Afrika) iMoore Town
^"Adult Literacy Now at 87%"; besøksdato: 23. mars 2022; utgiver: Jamaica Information Service; forfatternavn: Judith A. Hunter; utgivelsesdato: 24. august 2016.
^N.S. Upham (2017). «Past and present of insular Caribbean mammals: understanding Holocene extinctions to inform modern biodiversity conservation».Journal of Mammalogy. 98 (4): 913–917.ISSN1545-1542.doi:10.1093/jmammal/gyx079.
.svg)
