Dresser og dressjakker i ulike varianter har vært formelt standardantrekk for herrer i vestlig mote helt siden begynnelsen av 1800-tallet. Bildet viser unge menn iførtsmoking, et antrekk mellom mørk dress ogkjole og hvitt.Enolivengrønn fritidsjakke ellerparkas i militærstil, med lommer og skulderklafferJakker finnes i en mengde snitt og materialer. Bildet viser en norsk jakke laget avselskinn.Strikket ulljakke, på engelsk ofte kaltcardigan, i form av en norsklusekofte med «lusemønster».Den ungarske divisjonssjefen Árpád Tamásy von Fogaras (1861-1939) iført uniformsjakke fraførste verdenskrig dekorert med snorer og pels. Jakketypen er i slekt medhusarenes tradisjonelle snorejakker,dolmanene. Den stiveskyggelua kalleskepi.
Jakke er etklesplagg for overkroppen som kan åpnes og lukkes over brystet og magen, oftest ved hjelp avknapper ellerglidelås. Jakker har ermer, ofte ogsålommer ogkrave. De rekker gjerne til rundt livet eller litt nedenfor, og jakkeskjøtene er vanligvis skåret rett over. Jakker bæres som ytterplagg overskjorter,bluser,trøyer,gensere ogvester og kan brukes både ute og inne, av kvinner, menn, barn og voksne.
En ytterjakke som rekker til knærne eller lengre, kalles oftest frakk.
Jakke ble kaltjakka pågammelnorsk, et ord som kom via det tyskejacke fra det franskejaque, «kort mannstrøye» eller egentlig «kort skjorte til å trekke over etpanser» (våpenfrakk), et ord som igjen er lånt fra italienskgiaco og spanskjaco, ord av uviss opprinnelse, men sannsynligvis fra arabisk. Som andre betegnelser på klær har også ordetjakke hatt forskjellig betydning gjennom tidene og i ulike språk, og ofte betegnet flere slags klesplagg. Ordet ble i eldre tid på dansk og norsk brukt om et kortere, lett overstykke eller ei lang trøye, både med og uten ermer, for kvinner, men ble seinere først og fremst brukt om tettsluttende trøyer for menn og korte manns- og guttefrakker uten skjøter.[1][2] I dansk blejakke i moderne betydning av ordet tatt i bruk fra 1860-tallet.
På engelsk betegnerjacket en kortere fritidsjakke, menscoat brukes om både frakker, kapper,kåper og lengre jakker.
Det finnes en mengde forskjellige slags jakker av ulik utforming som er beregnet til forskjellig bruk, både lette, tynne og tunge, forede og varme, for eksempeldressjakker,strikkejakker (kardiganer),regnjakker oguniformsjakker. Snitt, materialvalg, farger og dekor har også variert stort gjennom drakthistorien.
Jakker kan være enkelt- eller dobbeltspent (dobbeltknappet), det vil si ha en eller to knapperader. Fritidsjakker for ute- og turbruk er oftest lettere enn penjakker. De kan være varme, vindtette, ha hetter og praktiske lommer, og er ofte laget av kunsttekstiler som varmfleece eller vind- og vanntettsoftshell (skalljakke).
