Jackfrukt (Artocarpus heterophyllus) er en treart imorbærfamilien som opprinnelig kommer fra deler avSør-Asia ogSørøst-Asia. Treet er vel tilpasset tropisk lavland. Frukten er den største frukten i verden som kommer fra et tre[1], og er sjelden mindre enn 25 cm i diameter. Selv et relativt spinkelt tre, bare 10 cm i diameter, kan bære store frukter. Frukten kan veie opp mot 36 kg, og bli opp mot 90 cm lang og en diameter på 50 cm. De søte, gule kappene rundt frøene er 3-5 mm tykke, og har en smak som kan sammenlignes medananas, selv om smaken er mildere og mindre saftig.
Jackfrukten har spilt en viktig rolle i indisk landbruk (og kultur) siden uminnelige tider. Arkeologiske funn i India har avslørt at jackfrukten ble kultivert i India for 3-6000 år siden. Funn indikerer også at den indiske keiserAshoka den store (274–237 f.Kr) oppfordret til dyrking av flere typer frukttrær, inkludert jackfrukt. Den indiske astronomen, matematikeren og astrologen Varahamihira (505–587 e.Kr) skrev et kapittel om behandling av trær i sin Brhat Samhita (en encyklopedi skrevet påsanskrit). Hans avhandling inkluderte en spesifikk referanse til transplantering eller poding på trær slik som jackfrukt.[2]
Utenfor landene hvor treet kultiveres, så kan frisk jackfrukt ofte finnes i asiatiske matbutikker eller markeder. Den kan også finnes hermetisert isukkerlake eller frossen. Søte jackfrukt chips, som er fruktkjøttet som har blitt fritert i kokosolje eller tilsvarende, blir masseprodusert av flere forskjellige produsenter.
Jackfrukt brukes ofte i retter fra Sør- og Sørøst-Asia. Den kan spises umoden (ung) eller moden, tilberedt eller rå. Frøene kan også spises tilberedt eller kokt slik som bønner. De smaker tilsvarende kastanjer. Bladene fra treet brukes i noen tilfeller for å pakke inn dampede Idlier (en kake fra Sør-India).
En uåpnet, moden frukt kan være noe illeluktende, noe tilsvarende råtne løk. Frøene er lysebrune til sorte, omtrent 2-3 tommer lange. Man smører ofte inn hendene med kokosolje, sennepolje eller parafin før man tilbereder jackfrukt, da resten av frukten er en løs, hvit masse som utsondrer en melkete, slibrig sevje som kan brukes som lim.
Umoden (ung) jacfrukt kan spises hel. Ung jackfrukt er mild i smaken og har en distinktiv tekstur. Det indiske, bangladeshiske, srilankiske, indonesiske, kambodsjanske og vietnamesiske kjøkken bruker kokt, ung jackfrukt. I mange kulturer brukes jackfrukt kokt ikarrier som råstoff.
Tømmeret fra treet brukes i produksjonen av forskjellige musikkinstrumenter. IIndonesia brukes det for å lage deler av enGamelan, og påFilippinene så brukes det myke tømmeret for å lage skroget i enKutiyapi, som er en typelutt. Tømmeret brukes også for å lage kroppen av de indiske trommenemridangam ogkanjira. Tømmeret brukes også for å lage møbler.
Kjerneveden i jackfrukt-treet brukes av buddhistiske munker i Sørøst-Asia som fargestoff, noe som gir munkekappene sin tradisjonelle brune farge.[3]