John Ronald Reuel Tolkien[a] (1892–1973) var en britisk forfatter, dikter,filolog og universitetsprofessor. Tolkien er mest kjent som forfatter av de tre romaneneHobbiten,Ringenes herre ogSilmarillion.
Etter Tolkiens død utga sønnenChristopher en rekke arbeider basert på farens omfattende notater og upubliserte manuskripter, blant annetSilmarillion. Disse historiene, diktene, fiktive sagnene, oppdiktede språkene og litteræreessay utgjør sammen medHobbiten ogRingenes herre en sammenhengende fortelling om en fantasiverden kaltArda, og omMidgard,[42] som ligger i Arda. Mellom 1951 og 1955 brukte Tolkien termenlegendarium, det vil si legendesamling, om store deler av disse skriftene.[43]
Selv om mange andre forfattere har utgitt bøker om fantasiverdener før Tolkien,[44] ledet den store suksessen tilHobbiten ogRingenes herre til en oppblomstring og populær fornyelse av genren. Dette har ført til at Tolkien populært kalles den moderne fantasilitteraturs far.[45][46] Mer presist regnes han som opphavet til det som kalles «high fantasy».[47] AvisenThe Times rangerte i 2008 Tolkien som nummer seks på en liste over de 50 største britiske forfattere siden 1945.[48]Forbes rangerte ham i 2009 som den femte største døde berømthet målt etter inntekt.[49]
De fleste av Tolkiens forfedre var håndverkere. Slekten Tolkien var opprinnelig fraSachsen iTyskland, men hadde bodd i England siden 1700-tallet. Navnet Tolkien, opprinnelig skrevetTollkiehn, er avledet fra dettyske ordettollkühn, som betyr noe slikt som «dumdristig», eller en som ikke tar hensyn til farer. John Ronald ble født den 3. januar 1892 iBloemfontein iOranjefristaten (i dag en del avSør-Afrika). Da han var tre år gammel flyttet han med sin mor og bror tilEngland. Før faren kunne følge etter, døde han, og Tolkien vokste opp uten noen far. Mesteparten av barndommen ble tilbragt i og nærBirmingham i England, blant annet i (den gang) landsbyenSarehole. Han studerte vedKing Edward's School,St. Philip's Grammar School og vant et stipend tilExeter College vedUniversity of Oxford, der han begynte sine studier i1911, nitten år gammel.
Til protester fra resten av familien og svigerfamilien konverterte John Ronalds mor Mabel Tolkien tilkatolisismen. I1904, da John Ronald var tolv år gammel, døde hun avdiabetes. Tolkien mente morens sykdom og død dels var forårsaket av de problemene hun fikk med familien og omgivelsene som følge av at hun konverterte, og han oppfattet henne nærmest som enmartyr for katolisismen, noe som kom til å få stor innvirkning på hans egen religiøse tro. Troen var en viktig faktor i hans liv, og ble en av bærebjelkene i hans forhold tilC.S. Lewis (forfatter av blant annet bokserienNarnia). Samtaler med Tolkien var en av de utløsende faktorer som gjorde at Lewis etter en periode med religiøs spekulasjon erklærte seg somkristen.
Som foreldreløs ble Tolkien oppfostret av faderFrancis Morgan vedBirmingham Oratory. Han bodde en periode på et slags pensjonat iBirmingham, der han møtte og ble forelsket iEdith Bratt (som senere ble modell for figurenLúthien, enalveprinsesse iSilmarillion). Forholdet mellom John Ronald og Edith ble forsøkt hindret av at Tolkiens verge, fader Francis, som forbød dem å møtes, men etter at Tolkien ble myndig, gjenopptok han kontakten, og de to giftet seg i1916.
Underførste verdenskrig sluttet Tolkien seg til detbritiske forsvaret etter å ha avsluttet sin universitetsutdannelse med eksamen med beste karakter i engelsk språk og litteratur. Han var iLancashire Fusiliers, den mest dekorerte britiske enheten under krigen. Under krigen opplevde han grusomhetene og døden i skyttergravene blant annet islaget ved Somme, og mistet de fleste av sine venner fra skoledagene i Birmingham. Historikere har spekulert i om den hendelsen har inspirert stedetDaudemyrene iRingenes Herre. Selv havnet Tolkien til slutt på militærsykehus, ettersom han led avskyttergravsfeber, noe som kanskje reddet livet hans, idet det fikk ham vekk fra frontlinjen.
Mens han lå på sykehus og prøvde å komme seg etter sykdommen, begynte han å skrive en syklus avmytologisk inspirerte fortellinger under samletittelenThe Book of Lost Tales. Fortellingene var dels pastisjer påmyter han kjente og likte (for eksempel er fortellingen omTúrin Turambar en bearbeidelse av fortellingen omKullervo iKalevala). En fellesnevner eller ramme for syklusen skulle være en tilknytning til England. Mange mener at det å skrivefantastisk litteratur var en måte å flykte fra den harde virkeligheten i det tyvende århundre, med fabrikker, maskinpistoler og bomber.
Gravert på gravstenen påWolvercote kirkegård iOxford, der både han og hustruen er gravlagt, står detBeren ogLúthien. En hyllest til en av de største kjærlighetsfortellingene fraMidgard.
Tolkien var hele sitt liv en skrivende mann. Den «private»mytologien som begynte med noen løsrevne dikt og skjøt fart medThe Book of Lost Tales, arbeidet han på fra før1917 til han døde mer enn 55 år senere, den 2. september 1973 iBournemouth iEngland, i en alder av 81 år. Ingenting av dette ble imidlertid utgitt før en helt annen side av hans fortellernatur forårsaket det.
Tolkien elsket å dikte opp fantastiske fortellinger for sine egne barn. Hverjul skrev han brev frajulenissen som han sendte til barna. Brevene var skrevet i en skjelvende håndskrift og fortalte om de forskjellige gjøremålene julenissen og hans venner, blant annet den klumsetepolarisbjørnen, hadde rundt jul. Etter hvert bygget brevene seg opp til en rekke små fortellinger og de ble senere gitt ut i en bok kaltBrev fra julenissen.
En annen fortelling som Tolkien diktet for sine barn, var den omhobbiten «Bilbo Lommelun» (engelsk: «Bilbo Baggins») som ble med en flokkdverger på en farefull ferd, for å vinne tilbake sitt tidligere fjell og sine tidligere skatter fradragenSmaug. Denne fortellingen ble renskrevet og sirkulerte i Tolkiens vennekrets, og kom slik til forlagetAllen & Unwins kjennskap.Hobbiten ble utgitt i1937. Boken fikk god mottagelse, og førsteopplaget ble utsolgt på få måneder. Så populær ble den at forleggeren spurte Tolkien om han kunne skrive en oppfølger. Det var det som til slutt skulle bli hans mest kjente verk, den tredelte romanenRingenes herre (gitt ut mellom1954–1955). Skrivearbeidet på denne tok nesten ti år, delvis på grunn at han ikke var skjønnlitterær forfatter og akademiske skrifter var hans hovedgeskjeft, og dels fordi Tolkien var en evig perfeksjonist.
Ringenes herre ble uhyre populær blant studenter[trenger referanse] på1960-tallet, og den har holdt seg populær helt siden den tid. Tolkiens intensjon med boken var å skrive en ny barnefortelling i samme stil somHobbiten, men den utviklet seg raskt til å være noe mye mørkere og mer seriøst. Det reflekteres i skrivestilen i begynnelsen av historien, til tross for gjentatte omskrivinger av Tolkien. Selv om den bygget direkte på historien iHobbiten, bygget den også i større grad på bakgrunnshistorien og universet han hadde skapt iSilmarillion, og boken Hobbiten ble redigert av Tolkien etter utgivelsen avRingenes herre for å fjerne noen av de mange logiske bristene mellom de første utgavene avHobbiten ogRingenes herre. Tolkien skrev selv[trenger referanse] at han helst hadde skrevet den på nytt. Blant annet ble historien om hvordan Bilbo fikk tak i ringen fraGollum skrevet om.
Mytologien som Tolkien skapte, var hans tolkning av hvordan en «engelsk mytologi» hadde vært[trenger referanse] dersom de gamle kulturene iStorbritannia i førkristen tid ikke hadde blitt undertrykket, og han vever sammen navn, historier og andre elementer fra hele Europas førkristne historier, fra detnorrøne til detgreske ogegyptiske, som bevart i blant annetBeowulf (somHobbiten er basert på). Det ble mislikt hos enkelte kritikere[hvem?] ettersom de mente at det reflekterer en mangel på kreativitet fra Tolkiens side. Gitt at Tolkien ønsket å skrive en troverdig mytologi for England, er det lite overraskende at historiene inneholder mye gjendiktning fra gamle kilder, inkludertBeowulf,Edda, og historiene omAtlantis. Tolkiens mesterstykke[trenger referanse] er nettopp at han klarte å veve sammen myter og historier fra så mange kulturer til en «fellesmytologi» som er hverken norrønt,keltisk, eller gresk, men en blanding av alle. Enkelte litteraturkritikere[hvem?] mener at bøkene er for fjerne fra den moderne virkeligheten til å kvalifisere som kvalitetslitteratur, og mangler dybde i karakterskildringene. Det interessante med dette er[trenger referanse] at bøker som Tolkien skrev for å underholde seg selv, skaper så mye debatt blant fagfolk og eksperter og at det er stor uenighet om bøkenes kvaliteter mellom de som elsker bøkene og de som ikke kan fordra dem[trenger referanse].
Ringenes herre regnes både i salgstall og i undersøkelser blant lesere[trenger referanse] som en av de mest populære skjønnlitterære fortellinger på 1900-tallet. Tolkiens påvirkning på den modernefantastiske litteraturen har vært massiv. Inspirasjonen tilJ. K. Rowlings syvHarry Potter-bøker var blant annet Tolkiens bøker.
Tolkien fortsatte å jobbe på Midgards historie helt til han døde. Hans sønnChristopher Tolkien, med assistanse av den yngre forfatterenGuy Gavriel Kay, organisert noe av dette materialet, og resultatet ble utgitt somSilmarillion i 1977. Christopher Tolkien utga også en del av bakgrunnsmaterialet for Midgard:
1983The Monsters and the Critics (en essaysamling)
2007The Children of Húrin (Húrins barn (Narn I chîn Hùrin – «Fortellingen om Hùrins Barn») påalvisk)
som toppet seg iThe History of Middle-earth serien:
1983The Book of Lost Tales 1
1984The Book of Lost Tales 2
1985The Lays of Beleriand
1986The Shaping of Middle-earth
1987The Lost Road and Other Writings
1988The Return of the Shadow (Historien bak Ringenes herre, bind 1)
1989The Treason of Isengard (Historien bak Ringenes herre, bind 2)
1990The War of the Ring (Historien bak Ringenes herre, bind 3)
1992Sauron Defeated (Historien bak Ringenes herre, bind 4)
1993Morgoth's Ring (Senere Silmarillion, bind 1)
1994The War of the Jewels (Senere Silmarillion, bind 2)
1996The Peoples of Middle-earth
Posthume verk, slike somThe History of Middle-earth ogUnfinished Tales inneholder uferdige, oppgitte, alternative, og til og med motstridende versjoner av historiene, fordi Tolkien fortsatte å jobbe med sin mytologi over flere tiår, med konstante omskrivninger, rokeringer og utvidelser av historiene. BareSilmarillion er konsistent medRingenes herre takket være en del redigeringsarbeid av Christopher Tolkien, men den inneholder likevel mange mindre motsetninger. SelvHobbiten er ikke fullstendig konsistent medRingenes herre.
Biblioteket påMarquette University iMilwaukee,Wisconsin,USA, oppbevarer mange originaler av Tolkiens manuskripter, notater og brev. Mye annet originalt materiale er hosBodleian-biblioteket vedUniversity of Oxford. Marquette har manuskriptene tilRingenes herre ogHobbiten, mange «mindre» bøker somEigil Bonde fra Heim, og fan-materiale, mens Bodleian harSilmarillion papirene og Tolkiens akademiske arbeid.
Bøkene hans har hatt en liten, men stabil effekt på bruken av språk ifantastisk litteratur, spesielt i bruken av formendwarves i stedet fordwarfs ogelvish i stedet forelfin påengelsk.
2002The Complete Tolkien Companion (J. E. A. Tyler – referanseverk, dekkerRingenes herre,Hobbiten,Silmarillion ogUnfinished Tales; en betydelig forbedret versjon i forhold til de to tidligere utgavene av denne boka)
2003Mytenes mann – J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap (Nils Ivar Agøy)
Tolkien solgte opprinnelig filmen, grunnlaget og salgsretten tilHobbiten ogRingenes herre tilUnited Artists i1968, men de laget aldri noen film, og i1976 ble rettighetene solgt tilTolkien Enterprises, en del avSaul Zaentz-selskapet.
I 1977 hadde animasjonsfilmenThe Hobbit premiere; den var laget for TV og produsert av det amerikanske animasjonsbyråetRankin-Bass.
I 1978 hadde den amerikanske animasjonsfilmenThe Lord of The Rings premiere.[50] Den var regissert avRalph Bakshi, og laget medrotoscope-teknikk. Denne filmens handling er hentet fra den første halvdelen av de treRingenes Herre-romanene.
I 1980 hadde en ny animert TV-film fra Rankin-Bass premiere. Den hetThe Return of the King, og handlingen var hentet fra den andre halvdelen avRingenes Herre-syklusen.
FilmtrilogienRingenes herre henter navn fra Tolkiens bøker og er utgangspunktet for handlingen i filmene. De er regissert avPeter Jackson, og hadde premiere i perioden 2001–2003.
I tillegg til Jacksons og Bakshis filmer er det blitt laget mangevideospill, ogrollespill somMERP (Middle-earth Role-playing). Rettighetene tilSilmarillion og annet materiell har forblitt hosThe J.R.R. Tolkien Estate Ltd. et selskap eid av Tolkiens etterkommere. Delingen av Tolkiens arbeider mellom Tolkien Enterprises og the Estate gjør at ingen av Tolkien Enterprises' produkter kan inneholde kildemateriale utoverHobbiten ogRingenes herre, og derfor er en film- eller teaterversjon avSilmarillion svært usannsynlig.
Donald Swann satte musikk tilThe Road Goes Ever on, en samling av Tolkiens tekster og dikt. Andre komponister som arbeider med Tolkiens viser inkludererHoward Shore, komponisten av filmmusikken tilPeter Jacksons filmer; David Arkenstone; the Tolkien Ensemble; og Blind Guardian. Johan de Meijs 1. symfoni «Lord of the Rings» har også hentet inspirasjon fraRingenes herre-bøkene. Symfonien består av fem satser, og er skrevet for blåseorkester.
^ ISBN-100-345-21550-8, side(r)7, kapittel1. The Lives And Times of Professor Tolkien, «He attended the King Edward VI School in that city»[Hentet fra Wikidata]
^ The Peerage person IDp69752.htm#i697512, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
^Tolkien and Esperanto; side(r): 29-30; sitat: The "Book of the Foxrook" (hereafter simply "Foxrook") is a small notebook of 16 pages (16x10 cm) composed by Tolkien in 1909 […] the page photographically reproduced in the exhibition catalogue is almost entirely in Esperanto..
^Tolkien and Esperanto; side(r): 29; sitat: Sometime during this period (c. 1905-11) it is clear that Tolkien also learned and used Esperanto..
^The London Gazette 45554, side(r)9[Hentet fra Wikidata]
^www.sfadb.com, besøkt 1. august 2023[Hentet fra Wikidata]
^Science Fiction Awards Database[Hentet fra Wikidata]
^www.isfdb.org, besøkt 4. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
^www.isfdb.org, besøkt 7. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
^Om Tolkiens uttale av sitt etternavn, se hans fonetiske transkripsjon som ble utgitt på illustrasjonen iThe Return of the Shadow: The History of The Lord of the Rings, Part One. [Red. av] Christopher Tolkien. London: Unwin Hyman, [25 August] 1988. (The History of Middle-earth; 6)ISBN 0-04-440162-0. Se også Wells, John (1990):Longman Pronunciation Dictionary. Harlow: Longman,ISBN 0-582-05383-8
^Carpenter, Humphrey (1977):Tolkien: A Biography. New York: Ballantine Books.ISBN 0-04-928037-6. s. 111, 200, 266.
^Tolkien brukte navnet «Middle-earth» som er utviklet fra en anglifisert form av norrøneMiðgarðr, landet som var bebodd av mennesker inorrøn mytologi. På norsk er «Middle-earth» oversatt med Midgard.
^Carpenter, Humphrey & Tolkien, Christopher (red.) (1981):The Letters of J. R. R. Tolkien. London: George Allen & Unwin.ISBN 0-04-826005-3. Nummer: 131, 153, 154, 163.
^«Film: 'The Lord of the Rings' From Ralph Bakshi».archive.nytimes.com. The New York Times. 15. november 1978. Besøkt 30. september 2021. «Ralph Bakshi ("Fritz the Cat," "Heavy Traffic" and so on) is probably the wittiest, most original animator now working in American theatrical films, and his big, busy, very long screen adaptation of the late J. R. R. Tolkien's trilogy, "The Lord of the Rings," is both numbing and impressive.»
